Global produksjon av agurk, 1961-2021

1961 9548680
1962 9371964
1963 9590284
1964 9423710
1965 9308950
1966 9906931
1967 10458074
1968 10887859
1969 11084294
1970 10173846
1971 10562157
1972 10607750
1973 11273595
1974 10982286
1975 11644981
1976 11317639
1977 12303877
1978 12105860
1979 13333607
1980 12758034
1981 14203963
1982 14692575
1983 14557890
1984 14723576
1985 15465698
1986 15815115
1987 16104885
1988 15982125
1989 16168840
1990 17625628
1991 17727338.39
1992 18148856.12
1993 20251739.44
1994 21666598.03
1995 23541731.34
1996 25638862.16
1997 27466808.34
1998 28710572.2
1999 30852316.36
2000 37938142.93
2001 39453562.66
2002 42699980.31
2003 43413468.93
2004 43088492.3
2005 45980737.46
2006 49690647.06
2007 54087505.45
2008 58439992.95
2009 60645941.09
2010 62543617.64
2011 67916723.64
2012 70799551.02
2013 73249280.03
2014 76133666.36
2015 78404337.84
2016 80864009.84
2017 82216630.45
2018 84949869.43
2019 88282434.91
2020 90754612.65
2021 93528796
Kilde: FAOSTAT

Agurk. Slangeagurk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Agurk er en kulturplante i gresskarfamilien som dyrkes over store deler av verden i ulike varianter. Fruktene, agurkene, brukes på ulike vis avhengig av sortene. De store, saftfylte sortene brukes rå, mens de mindre, fastere syltes.

Faktaboks

Uttale
agˈurk
Etymologi
fra tysk eller nederlandsk, gjennom slavisk fra gresk angurion, ‘vannmelon’.
Vitenskapelig navn
Cucumis sativus
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
93,5 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
21 600 tonn (2021)

Historikk

Agurk er en gammel kulturplante og har vært kjent som kjøkkenvekst i over 3000 år. Den finnes ikke viltvoksende, men antas å stamme fra Nord-India der det vokser nærstående arter. Den nærmeste slektningen er melon.

Agurk kom til Norge midt på 1600-tallet. Agurkplanten tåler lite kulde og kan her i landet bare dyrkes utendørs i de varmeste strøkene. Produksjonen av agurk i drivhus er blitt veldig stor i Norge, og det produseres om lag nok til å dekke etterspørselen i sommerhalvåret.

Beskrivelse

Agurkblomst hunn
Hunnblomst av agurk. Under blomsten er fruktknuten tydelig. Denne utvikles til frukta, agurken.
Agurkblomst hunn
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Agurkblomst hann
Hannblomst av agurk. Selv om åpninga med pollenknappene ikke er synlig er det tydelig at dette er en hannblomst fordi fruktknuten som utvikler seg til agurker mangler.
Agurkblomst hann
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Agurkplantene er ettårige slyngplanter med slyngtråder og store håndflika blad som er femkanta i omriss. De gule kronbladene er sammenvokst med fem fliker. Blomstene er enkjønna. Hannblomstene har fem pollenbærere som sitter sammen i åpninga til blomsten. Hunnblomsten er oversittende i forhold til fruktknuten. Frukta er botanisk sett et bær, det vil si en frukt med mange frø som ikke sprekker opp for å spre frøa.

Form og farge til frukta, agurken, varierer mye mellom de ulike variantene, men grunnforma er den samme: en ganske symmetrisk sylinder som kan være oppsvulma hos noen, men frøemnene sitter alltid inn mot midten av tverrsnittet. Agurkene er grønne i starten av fruktdannelsen og de fleste høstes grønne. Noen sorter som høstes seinere i utviklinga kan være gule ved høsting. Det finnes også varianter som har striper i gult, eller lys farge. En annen variasjon er strukturen til overflata; mange er glatte, men flere varianter har pigger. Størrelsen varierer fra et par centimeter til rundt en halv meter. Agurkene inneholder rundt 95 prosent vann og de har lav næringsverdi.

Kultursorter

Slangeagurk

Slangeagurk, også kalt salatagurk, har lange, glatte frukter med grønt, spiselig skall. Slangeagurken spises rå og brukes i salater og som pålegg.

Asieagurk

Asieagurk har 20–30 centimeter lange, oransjegule, tykke frukter som høstes nesten modne. Asieagurken brukes til sylting.

Drueagurk

Drueagurkeller sylteagurk har små frukter som høstes umodne. Etter sylting kalles små sylteagurker (3–6 centimeter) også picklesagurk, mens de over 9 centimeter kalles salteagurk.

Dosakai

Dosakaifrukter
Dosakai er en agurktype som brukes i varmretter i blant annet indisk kjøkken.
Dosakaifrukter
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Dosakai kommer fra India. Disse agurkene er seks til åtte centimeter i diameter og er mørkegrønne med gule striper. Denne sorten er noe søtere og litt fastere i konsistensen. Dosakai tåler varmebehandling bedre enn vanlige agurker og brukes i for eksempel curry-retter.

Produksjon

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

agurk
Cucumis sativus
Artsdatabanken-ID
101689
GBIF-ID
2874569

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg