Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sokndal, kystkommune i Rogaland fylke, i Dalane, lengst sør i fylket, mellom Egersund og Flekkefjord. Kommunen grenser mot Flekkefjord kommune i Vest-Agder i elven Åna-Sira i sørøst, mot Lund kommune i øst og nord og mot Eigersund kommune i nordvest.

Sokndal ble opprettet som herredskommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen hatt flere mindre endringer i grensene. I 1868 ble således et område med 41 innbyggere overført fra Sokndal til Eigersund herred, og i 1944 ble Sogndal ladested nedlagt som bykommune og innlemmet i Sokndal; denne overføringen omfattet 311 innbyggere. Siden har kommunen hatt to mindre grensejusteringer: 1947 ble et område med sju innbyggere overført til Eigersund, og i kjølvannet av Schei-komiteens arbeid ble et område med ti personer 1967 overført fra Eigersund til Sokndal.

Administrasjonssenter i Sokndal kommune er Hauge i Dalane.

Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet, og består av noritt og i særlig utstrekning anortositt. Landskapet er meget kupert. Anortositten er meget fattig på fosforsyre og gir næringsfattig jord ved forvitring. Heiene er derfor ofte skogbare i disse strøk, men innen norittfeltet sentralt i kommunen vokser skog. Berggrunnen i kommunen inneholder Europas største forekomst av ilmenitt som brukes til fremstilling av blant annet titan, råjern og titanhvitt. I hele kommunen er kysten bratt, med få, korte fjorder, og den er uten skjærgård.

Heiene, som når 620 moh. (Solliknuden) på grensen til Lund i nordøst, har et sterkt forgrenet vassdragssystem med tallrike elver, bekker og vann; de fleste har avløp til Sokndalsvassdraget som munner ut i havet ved Sogndalstrand.

Bosettingen er i stor grad konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Hauge i Dalane, som også omfatter tettbebyggelsene Sogndalstrand og Rekefjord på kysten like utenfor. Sogndalstrand og Rekefjord utgjorde det tidligere ladestedet Sogndal. I dette området bor i alt 65 prosent av kommunens innbyggere (2016). Bosettingen ellers i kommunen finner en først og fremst i tre mindre tettbebyggelser langs kysten (Åna-Sira, Jøssingfjord og Nesvåg) og i enkelte av dalene i innlandet.

Sokndal har hatt en relativt stabil befolkning helt siden krigen, og folketallet lå 2017 (med dagens grenser) vel to prosent over nivået i 1950. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i Sokndal med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 0,8 prosent i Dalane og 1,6 prosent i fylket som helhet.

Bergverk er av sentral betydning for kommunen, og samlet har industri og bergverk 27 prosent av kommunens arbeidsplasser, 40 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Titania AS, som utvinner ilmenitt- og magnetittmalm, er kommunens hjørnesteinsbedrift og har rundt 85 prosent av industrisysselsettingen i kommunen (2015). Malmen brytes i dagbrudd ved Tellnes, en forekomst som er blant verdens største. Bergverksdriften omfatter også et større pukkverk og asfaltverk i Rekefjord (Fjordstein AS). For øvrig har kommunen noe verkstedindustri (ti prosent av de ansatte i industrien 2015).

Jordbruk drives i dalene i indre strøk, men jorden er tungdreven og rik på stein og brukene små. Husdyrholdet dominerer helt denne næringen i kommunen, særlig merkes saue- og storfeholdet. Den hjemmehørende flåten i kommunen driver for det meste fangst på skalldyr, særlig reker, men det føres bare ubetydelige mengder fisk i land i kommunen; noe østers- og blåskjelloppdrett.

Det nederste kraftverket i Sira-Kvina ligger ved tettbebyggelsen Åna-Sira, på Vest-Agders side av elven. Utenom dette produseres det svært lite vannkraft i Sokndal. Fire kraftverk, alle i Sokndalsvassdraget (Sokno), har en samlet maskininstallasjon på 12,8 MW og en midlere årsproduksjon på 55 gigawattimer (GWh) per 2016. Største enkeltverk er Lindland med en midlere årsproduksjon på 38 GWh og en fallhøyde på 106 meter.

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 37 prosent arbeid utenfor kommunen i 2016, 18 prosent i de tre øvrige kommunene i Dalane hvorav 15 prosent i Eigersund og åtte prosent i kommunene på Jæren hvorav tre prosent i Stavanger.

Hovedferdselsåren gjennom kommunen er Fv. 44 (Flekkefjord-Stavanger) som utgjør ytre vei på kyststrekningen i Dalane og Sør-Jæren. Fra Hauge i Dalane går Fv. 501 nordover til E 39 mellom Drangsdalen og Heskestad.

Ilmenittmalmen transporteres i tunnel ved hjelp av vann til tørkeanlegg og silo ved utskipningsstedet i Jøssingfjord.

Sokndal hører til Sør-Vest politidistrikt, Dalane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med BjerkreimEigersund og Lund.

Sokndal kommune tilsvarer soknet Sokndal i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sokndal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Sokndal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Nesvåg, Rekefjord, Rossland/Åvendal, Eia/Barstad, Bakka, Sandbekk, Ålgård, Mydland, Åmot, Åna-Sira, Jøssingfjord, Årstad/Haneberg, Sogndalstrand, Skarås, Hauge, Bø og Frøyland.

Sokndal kirke er en stor korskirke i tre fra 1803, en av svært få kirker her i landet bygd i louis-seize-stil. Den har et særpreget interiør, blant annet en altertavle av Peter Reimers (1608) og Gottfried Hendtzschel (1634), likeledes en praktfull prekestol skåret av Anders Smith i 1666.

Jøssingfjord er kjent fra Altmark-saken i februar 1940, da det tyske hjelpeskipet Altmark ble bordet av et britisk marinefartøy og 300 krigsfanger befridd.

Ved Helleren i Jøssingfjord er en boplass fra steinalderen. Under fjellhammeren ligger også to hus fra begynnelsen av 1800-tallet. Disse er fredet og inngår i Dalane Folkemuseum.

Sokndal ble i 2005 kåret til Rogalands kulturkommune.

Kommunen er medlem i den internasjonale Cittaslow-bevegelsen.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre svarte hakker mot en gull bakgrunn; symboliserer arbeid med tilknytning til «det som jorda gjemmer» (bergverk, jordbruk).

Navnet er sammensatt av elvenavnet Sókn, som har sammenheng med norrønt sækja, her i betydningen 'gå på', det vil si 'elva som farer hardt frem'.

  • Barstad, Sven O.: Sokndal-bygden i tekst og billeder, 1941, Finn boken
  • Brandsberg, Reidar: Sogndal ladested, Sokndal og Egersund i eldre og nyere tid, 1988, isbn 82-991813-0-5, Finn boken
  • Jonsson, Sven m.fl.: Sokndal gjennom 150 år, 1987, isbn 82-991652-0-2, Finn boken
  • Olsen, Trygve Ege m.fl.: Fortid og folk [...], 2004-, 2 b., isbn 82-994979-2-2
  • Økland, Olaug Norun: Sogndal ladested: historiske tilbakeblikk, 1998, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.