Sokndal

Faktaboks

Landareal
267 km²
Innbyggertall
3281 (2022)
Administrasjonssenter
Hauge
Fylke
Rogaland
Innbyggernavn
sokndøling
Målform
nøytral
Kommunenummer
1111
Høyeste fjell
Solliknuden (620 moh.)

Kommunevåpen

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Sokndal. Fra den idylliske tettbebyggelsen Sogndalstrand, i eldre tid en viktig havn med livlig handelsvirksomhet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Sokndal er Rogaland fylkes sørligste kystkommune. Den ligger i Dalane, mellom Egersund og Flekkefjord. Kommunen grenser mot Flekkefjord kommune i Agder fylke i elven Sireåna i sørøst, mot Lund kommune i øst og nord og mot Eigersund kommune i nordvest.

Sokndal ble opprettet som herredskommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen hatt flere mindre endringer i grensene. I 1868 ble et område med 41 innbyggere overført fra Sokndal til Eigersund herred, og i 1944 ble Sogndal ladested nedlagt som bykommune og innlemmet i Sokndal; denne overføringen omfattet 311 innbyggere. Siden har kommunen hatt to mindre grensejusteringer: I 1947 ble et område med sju innbyggere overført til Eigersund, og i kjølvannet av Schei-komiteens arbeid ble et område med ti personer i 1967 overført fra Eigersund til Sokndal.

Administrasjonssenter i Sokndal kommune er Hauge i Dalane.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet, og består av noritt og i særlig utstrekning anortositt. Landskapet er svært kupert. Anortositten har lite fosforsyre og gir næringsfattig jord ved forvitring. Heiene er derfor ofte skogbare i disse strøkene, mens det vokser skog innen norittfeltet sentralt i kommunen. Berggrunnen i kommunen inneholder Europas største forekomst av ilmenittmalm, som brukes til fremstilling av blant annet titan, råjern og titanhvitt. I hele kommunen er kysten bratt, med få, korte fjorder, og den er uten skjærgård.

Heiene, som når 620 meter over havet (Solliknuden) på grensen til Lund i nordøst, har et sterkt forgrenet vassdragssystem med tallrike elver, bekker og vann. De fleste har avløp til Sokndalsvassdraget, som munner ut i havet ved Sogndalstrand.

Klima

Kaldeste måned er februar med normal på –0,2 °C, og varmeste måned er juli med normal på 15,3 °C. Målingene er fra Eik–Hove målestasjon. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 217,6 millimeter, og minst er det i mai, med normal på 90,5 millimeter nedbør. Målingene gjøres ved Jøssingfjord målestasjon.

Bosetting

Bosettingen er i stor grad konsentrert til kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Hauge i Dalane, som også omfatter tettbebyggelsene Sogndalstrand og Rekefjord på kysten like utenfor. Sogndalstrand og Rekefjord utgjorde det tidligere ladestedet Sogndal. I dette området bor i alt 65 prosent av kommunens innbyggere (2016). Bosettingen ellers i kommunen finner en først og fremst i tre mindre tettbebyggelser langs kysten (Åna-Sira, Jøssingfjord og Nesvåg) og i enkelte av dalene i innlandet.

Sokndal har hatt en relativt stabil befolkning helt siden midten av 1900-tallet, og folketallet lå i 2017 (med dagens grenser) vel to prosent over nivået i 1950. I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet i Sokndal med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 0,8 prosent i Dalane og 1,6 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Sogndalstrand ved Soknas utløp har et unikt trehusmiljø som ble vernet i 2005.

Bergverk er av sentral betydning for kommunen, og samlet har industri og bergverk 27 prosent av kommunens arbeidsplasser, 40 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Titania AS, som utvinner ilmenitt- og magnetittmalm, er kommunens hjørnesteinsbedrift og har rundt 250 ansatte (2020). Malmen brytes i dagbrudd ved Tellnes, en forekomst som er blant verdens største. Bergverksdriften omfatter også et større pukkverk og asfaltverk i Rekefjord (Fjordstein AS). For øvrig har kommunen noe verkstedindustri (ti prosent av de ansatte i industrien i 2015).

Jordbruk drives i dalene i indre strøk, men jorden er tungdreven og rik på stein og brukene små. Husdyrholdet dominerer helt denne næringen i kommunen, særlig merkes saue- og storfeholdet. Den hjemmehørende flåten i kommunen driver for det meste fangst på skalldyr, særlig reker, men det føres bare ubetydelige mengder fisk i land i kommunen; noe østers- og blåskjelloppdrett.

Det nederste kraftverket i Sira-Kvina ligger ved tettbebyggelsen Åna-Sira, på Vest-Agders side av elven. Utenom dette produseres det svært lite vannkraft i Sokndal. Fire kraftverk, alle i Sokndalsvassdraget (Sokno), har en samlet maskininstallasjon på 12,8 MW og en midlere årsproduksjon på 55 gigawattimer (GWh) per 2016. Største enkeltverk er Lindland med en midlere årsproduksjon på 38 GWh og en fallhøyde på 106 meter.

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 37 prosent arbeid utenfor kommunen i 2016; 18 prosent i de tre øvrige kommunene i Dalane hvorav 15 prosent i Eigersund og 8 prosent i kommunene på Jæren hvorav tre prosent i Stavanger.

Samferdsel

Landskapet i Sokndal er stedvis nakent og karrig, som her i Jøssingfjorden.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Hovedferdselsåren gjennom kommunen er fylkesvei 44 (Flekkefjord–Stavanger) som utgjør ytre vei på kyststrekningen i Dalane og Sør-Jæren. Fra Rekestad, nord for Hauge i Dalane går fylkesvei 501 nordover til E39 mellom Drangsdalen og Heskestad.

Ilmenittmalmen transporteres i tunnel ved hjelp av vann til tørkeanlegg og silo ved utskipningsstedet i Jøssingfjord.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sokndal hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionråd Dalane sammen med Bjerkreim, Eigersund og Lund.

Sokndal kommune tilsvarer soknet Sokndal i Dalane prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sokndal til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

Delområder og grunnkretser i Sokndal

For statistiske formål er Sokndal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 17 grunnkretser: Nesvåg, Rekefjord, Rossland/Åvendal, Eia/Barstad, Bakka, Sandbekk, Ålgård, Mydland, Åmot, Åna-Sira, Jøssingfjord, Årstad/Haneberg, Sogndalstrand, Skarås, Hauge, Bø og Frøyland.

Historikk og kultur

Innerst i Jøssingfjord ligger disse to husene fra begynnelsen av 1800-tallet under fjellveggen i Helleren.

.

Sokndal kirke er en stor korskirke i tre fra 1803, den er en av svært få kirker i Norge bygd i Louis-seize-stil. Den har et særpreget interiør, blant annet en altertavle av Peter Reimers (1608) og Gottfried Hendtzschel (1634), dessuten en praktfull prekestol skåret av Anders Smith i 1666.

Jøssingfjord er kjent fra Altmark-saken i februar 1940, da det tyske forsyningsskipet Altmark ble bordet av et britisk marinefartøy og 300 krigsfanger befridd.

Ved Helleren i Jøssingfjord er en boplass fra steinalderen. Under fjellhammeren ligger også to hus fra begynnelsen av 1800-tallet. Disse er fredet og inngår i Dalane Folkemuseum.

I Rekeland, på Rossland gård, er det funnet et cirka 2000 år gammelt gudehode, et steinalter og et blotingskar. Sagnet forteller at alteret ble brukt til hesteofringer til guden Frøy. Det er også flere skålgroper i nærheten, en hustuft, seks langhauger og fem rundhauger, også disse fra eldre jernalder. Kopier av den såkalte Rosslandsguden (Gudehodet) og blotingskaret er utstilt ved gården, mens originalene står på Dalane Folkemuseum i Egersund.

Sokndal ble i 2005 kåret til Rogalands kulturkommune.

Kommunen er medlem i den internasjonale Cittaslow-bevegelsen.

På Krokheia, Hauge i Dalane, har Motorcenter Norway et stort anlegg. Der finnes det både en racingbane, motocrosshall, gokartbane, dragstripe og et offroadområde.

I Rekefjord er det verneverdig trehusbebyggelse, og Lille Prestskjær fyr ytterst i fjorden er tatt i bruk som besøksfyr.

I Nesvåg er det en verneverdig rekke med sjøhus, og her er det også et sjø- og motormuseum.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre svarte hakker mot en gull bakgrunn; det symboliserer arbeid med tilknytning til «det som jorda gjemmer» (bergverk, jordbruk).

Navnet er sammensatt av elvenavnet Sókn, som har sammenheng med norrønt sækja, her i betydningen ‘gå på‘, det vil si ’elva som farer hardt frem’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Barstad, Sven O.: Sokndal-bygden i tekst og billeder, 1941, Finn boken
  • Brandsberg, Reidar: Sogndal ladested, Sokndal og Egersund i eldre og nyere tid, 1988, isbn 82-991813-0-5, Finn boken
  • Jonsson, Sven med flere: Sokndal gjennom 150 år, 1987, isbn 82-991652-0-2, Finn boken
  • Olsen, Trygve Ege med flere: Fortid og folk [...], 2004-, to bind, isbn 82-994979-2-2
  • Økland, Olaug Norun: Sogndal ladested: historiske tilbakeblikk, 1998, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg