Fylkesmann, norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal fylkesmannen behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet.

Ved fylkesmannskontorene finnes en rekke spesialavdelinger: kommunalavdeling, beredskapsavdeling, landbruksavdeling, miljøvernavdeling og sosial- og familieavdeling. Gjøremålene faller innenfor mange områder, blant annet innen person- og familieretten, den sivile forsvarsberedskap og tilsynet med fylkets kommuner. I de fylker hvor et bispedømme har sete, danner fylkesmannen og biskopen stiftsdireksjonen. Til 1919 ble fylkesmannen da kalt stiftsamtmann. 

Embetet bygger på gammel tradisjon i norsk forvaltning helt fra syssel- og lensordningens tid, delvis fra enda eldre tid. Det ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en amtmann i spissen for amtets styre. I 1919 ble betegnelsen amtmann endret til fylkesmann. Norge har 18 fylkesmenn, idet Oslo og Akershus har felles fylkesmann.

For oversikt over fylkesmenn, se Fylkesmenn og amtmenn (stiftamtmenn) siden 1671.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.