Fylkesmann er en norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal fylkesmannen behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet.

Ved fylkesmannskontorene finnes en rekke spesialavdelinger: kommunalavdeling, beredskapsavdeling, landbruksavdeling, miljøvernavdeling og sosial- og familieavdeling. Gjøremålene faller innenfor mange områder, blant annet innen person- og familieretten, den sivile forsvarsberedskap og tilsynet med fylkets kommuner.

Norge har (2018) 16 fylkesmenn, til tross for at det er 18 fylker. Oslo og Akershus har felles fylkesmann, og det samme gjelder Aust-Agder og Vest-Agder da fylkesmannsembetene ble slått sammen til ett embete fra 1. januar 2016.

Ordningen med fylkesmenn bygger på gammel tradisjon i norsk forvaltning helt fra syssel- og lensordningens tid, delvis fra enda eldre tid. Det ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en amtmann i spissen for amtets styre. I 1919 ble betegnelsen amtmann endret til fylkesmann. I de fylker hvor et bispedømme hadde sete, dannet fylkesmannen og biskopen tidligere stiftsdireksjonen. Til 1919 ble fylkesmannen da kalt stiftsamtmann.

For en historisk oversikt over fylkesmenn, se Fylkesmenn og amtmenn (stiftamtmenn) siden 1671.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.