fylkesmann

Fylkesmann, norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal fylkesmannen behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet.

Ved fylkesmannskontorene finnes en rekke spesialavdelinger: kommunalavdeling, beredskapsavdeling, landbruksavdeling, miljøvernavdeling og sosial- og familieavdeling. Gjøremålene faller innenfor mange områder, blant annet innen person- og familieretten, den sivile forsvarsberedskap og tilsynet med fylkets kommuner. I de fylker hvor et bispedømme har sete, danner fylkesmannen og biskopen stiftsdireksjonen. Til 1919 ble fylkesmannen da kalt stiftsamtmann. 

Embetet bygger på gammel tradisjon i norsk forvaltning helt fra syssel- og lensordningens tid, delvis fra enda eldre tid. Det ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en amtmann i spissen for amtets styre. I 1919 ble betegnelsen amtmann endret til fylkesmann.

Norge har 17 fylkesmenn, til tross for at det er 19 fylker. Oslo og Akershus har felles fylkesmann, og det samme gjelder Aust-Agder og Vest-Agder da fylkesmannsembetene ble  slått sammen til ett embete fra 1. januar 2016.

For oversikt over fylkesmenn, se Fylkesmenn og amtmenn (stiftamtmenn) siden 1671.