Gneis, middels- til grovkornet bergart med båndet struktur, dannet ved regionalmetamorfose. Sammensetningen er oftest granittisk til granodiorittisk. Den inneholder i typisk utvikling lyse bånd, striper eller linser som hovedsakelig består av mineralene feltspat og kvarts, mens de mørke båndene overveiende består av glimmermineraler og amfiboler som ligger parallellorientert (se foliasjon). Det finnes overganger både til massive, granittiske bergarter og til mer finkornede, skifrige bergarter.

Mineralsammensetningen ellers kan indikeres ved navn som kyanitt-, staurolitt-, granat- eller biotittgneis. Båndgneis og øyegneis betegner spesielle teksturer: båndgneis har brede, skarpe bånd av forskjellig sammensetning, mens øyegneis inneholder opptil 5–10 cm store «øyne» av feltspatkorn. Etter sin antatte opprinnelse kan gneiser deles i ortogneiser, som tilsvarer omdannede magmatiske bergarter, og paragneiser, dannet av sedimentære bergarter.

Gneiser er de mest alminnelige bergarter i grunnfjellsområder, også i Norge. Jfr. migmatitt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.