gneis

Mineralsammensetningen ellers kan indikeres ved navn som kyanitt-, staurolitt-, granat- eller biotittgneis. Båndgneis og øyegneis betegner spesielle teksturer: båndgneis har brede, skarpe bånd av forskjellig sammensetning, mens øyegneis inneholder opptil 5–10 centimeter store «øyne» av feltspatkorn.

Etter sin antatte opprinnelse kan gneiser deles i ortogneiser, som tilsvarer omdannede magmatiske bergarter, og paragneiser, dannet av sedimentære bergarter.

Gneiser er de mest alminnelige bergartene i grunnfjellsområder, og kanskje særlig i Norge, hvor en stor del av landet består av grunnfjellsgneis. Gneiser dannes ved en kombinasjon av deformasjon (sammenpressning eller utvalsing) og metamorfose, og gneisdannelse er derfor ofte assosiert med fjellkjededannelse. Gneiser dannes da flere titalls kilometer under selve fjellkjeden. Den siste betydelige gneisdannelsen i Norge var Den kaledonske fjellkjededannelsen. En stor region fra Nord-Trøndelag til Bergen kalles blant geologer den vestre gneisregionen. Den består av forskjellige gneiser dannet både under den kaledonske og den tidligere svekonorvegiske fjellkjededannelsen.

Se også migmatitt som er en gneis-lignende bergart som har opplevd delvis oppsmelting.

• bergarter
• metamorfe bergarter
• grunnfjell

• NGU: Gneis
• mindat.org: Gneiss