Ull, betegnelse brukt om fibrer fra sauer og også om hår fra andre dyr som brukes til tekstilproduksjon, f.eks. angora- og kasjmirgeit, kamel, vikunja og alpakka. Ca. halvparten av verdens ullproduksjon kommer fra merinosauen eller krysninger av den. Merino blir også brukt som betegnelse for alle finere ulltyper. Middels fin ull blir gjerne kalt crossbred eller sjeviot. De fineste fibrene kan ha en diameter helt ned til 15 μm, mens diameteren hos de groveste ulltypene kan gå opp til 80 μm. I grov ull finnes det ofte en marg. Ullfibrene er mer eller mindre krusete. Fin merino kan ha opp til 12 krusninger per cm, mens dala- og rygjasau bare har 3–4. New Zealand-ull er nesten helt glatt. Ullfibrenes overflate er dekket av skjell som ligger over hverandre som takstein. Utenpå skjellene ligger en tynn hinne, epikutikulaen; denne gjør fiberoverflaten vannavstøtende, men er gjennomtrengelig for vanndamp. Skjellene og krusningen fører til at tekstiler av ullfibrer inneholder mye luft, tekstilene får dermed en spesielt god varmeisolerende evne. Ullfibrenes beskaffenhet gjør at de kan ta opp relativt store mengder fuktighet fra den omgivende luften uten at den kjennes våt.

Fiberlengden avhenger av om sauen klippes en eller to ganger om året, men varierer også med sauerasen. For helårsull varierer middellengden fra 4 til 40 cm. I Norge klippes sauene vanligvis to ganger i året. Vårullen er kort og fin, mens høstullen er lengre og noe grovere. Den fineste ull fra en sau er lamull, fibrer fra første gangs klipping. Skinnull eller kalkull er ull fra slaktede dyr. Kvalitetsbedømmelse av ull baseres på fibrenes finhet, lengde, krus, elastisitet, jevnhet, farge o.a. Klassifiseringen var tidligere basert på erfaring og skjønn. I Australia ble det i 1970-årene utviklet et klassifiseringssystem som er basert på enkle metoder for målinger av fysiske egenskaper.

Fra sauenes hud skilles det ut voks og fett (lanolin) som legger seg på fibrene. Her samler det seg også sand, støv, vegetabilsk materiale og andre forurensninger. Ved vask fjernes de fleste av disse forurensningene bortsett fra en del planterester som har hektet seg fast i fibrene. Disse fjernes enten mekanisk, i kardingen, eller kjemisk, med svovelsyre, såkalt karbonisering. Ved mekanisk bearbeidelse av fibrene i våt tilstand kan skjellene på overflaten forårsake en toving. Dette utnyttes ved fremstilling av filt og andre stoffer med en tett, håret overflate, f.eks. vadmel. En slik behandling betegnes valking i industriell sammenheng. For å forhindre uønsket toving og gjøre ullvarer maskinvaskbare kan fibrer og tekstiler av ull behandles med kjemikalier som forandrer fiberoverflaten, f.eks. ved oksidasjon med klor og etterbehandling med kunstharpikser (Superwash). Dette gjør at ullen tåler mer alkalier og fysisk bearbeiding uten at den filter. Superwash-behandlet ull skal normalt vaskes med et spesialmiddel for ull (uten enzymer og med lav alkalitet) og på et ullvaskeprogram med lite mekanisk bearbeiding i vaskeprosessen. Ull har god motstand mot smuss og trenger ikke hyppig vask.

I våt tilstand er ullfibrene plastiske, dvs. de lar seg forme med mekaniske hjelpemidler og går ikke tilbake til sin opprinnelige tilstand uten en ny mekanisk påvirkning eller væting. Dette er årsaken til at ullstoffer krøller når de er fuktige. Ved pressing av ullstoffer utnyttes denne egenskapen. Pressen kan gjøres permanent (dvs. at den ikke kan fjernes med vann eller pressing) enten ved å impregnere stoffet med reduserende kjemikalier og presse som vanlig, eller ved å bruke autoklav hvor stoffet utsettes for vanndamp ved 100–130 °C. Se fiksering. Ullfibrer angripes av møll, men kan gjøres varig motstandsdyktige mot møll ved bruk av spesielle impregneringsmidler. Ull er den minst brennbare av naturfibrene, det er også utviklet en prosess som reduserer brennbarheten ytterligere og tilfredsstiller de meget strenge krav som f.eks. stilles til tekstiler ved bruk i passasjerfly.

Det foregår mye forskning på ull. Sportwool, et av de nyere produktene, er en blanding av ull og andre fibrer spesielt utviklet til sportsbruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.