Ull av . CC BY SA 3.0

ull

Ordet ull henviser vanligvis til ull av sau. Ulla kan ha ulik farge, krusethet, mykhet og andre egenskaper, avhengig av hva slags sau den er hentet fra.

Ull. Ubehandlet fiber, om lag 900 ganger forstørret.

Ull
Av /NTB Scanpix ※.
Saueull er det aller vanligste fiberet i strikkegarn i Norge, og det produseres strikkegarn av norsk ull . Bilder viser hesper med strikkegarn fra Lofoten Wool, som er farget med indigo.
Av .
Markedet for tynt strikket undertøy i merinoull har økt de siste tiårene. Her lanseres en kolleksjon med ullundertøy fra den norske produsenten Devold i 2007.
Ullundertøy
Av /SCANPIX.

Ull er fiber fra sauer som brukes til tekstilproduksjon. Ull brukes også om hår fra andre dyr, som angora- og kasjmirgeit, kamel, vikunja og alpakka.

Typer og egenskaper

Rundt halvparten av verdens ullproduksjon kommer fra merinosauen eller krysninger av den. Merino blir også brukt som betegnelse for alle finere ulltyper. Middels fin ull blir gjerne kalt crossbred eller sjeviot. De fineste fibrene kan ha en diameter helt ned til 15 μm, mens diameteren hos de groveste ulltypene kan gå opp til 80 μm. I grov ull finnes det ofte en marg.

Ullfibrene er mer eller mindre krusete. Fin merino kan ha opp til 12 krusninger per cm, mens dala- og rygjasau bare har 3–4. New Zealandsk ull er nesten helt glatt. Ullfibrenes overflate er dekket av skjell som ligger over hverandre som takstein. Utenpå skjellene ligger en tynn hinne, epikutikulaen; denne gjør fiberoverflaten vannavstøtende, men er gjennomtrengelig for vanndamp. Skjellene og krusningen fører til at tekstiler av ullfibrer inneholder mye luft, tekstilene får dermed en spesielt god varmeisolerende evne. Ullfibrenes beskaffenhet gjør at de kan ta opp relativt store mengder fuktighet fra den omgivende luften uten at den kjennes våt.

Fiberlengden avhenger av om sauen klippes en eller to ganger om året, men varierer også med sauerasen. For helårsull varierer middellengden fra 4 til 40 cm. I Norge klippes sauene vanligvis to ganger i året. Vårullen er kort og fin, mens høstullen er lengre og noe grovere. Den fineste ull fra en sau er lammeull, fibrer fra første gangs klipping. Skinnull eller kalkull er ull fra slaktede dyr.

Fra ull til tekstil

Fra sauenes hud skilles det ut voks og fett (lanolin) som legger seg på fibrene. Her samler det seg også sand, støv, vegetabilsk materiale og andre forurensninger. Ved vask fjernes de fleste av disse forurensningene bortsett fra en del planterester som har hektet seg fast i fibrene. Disse fjernes enten mekanisk, i kardingen, eller kjemisk, med svovelsyre, såkalt karbonisering. Ved mekanisk bearbeidelse av fibrene i våt tilstand kan skjellene på overflaten forårsake toving. Dette utnyttes ved fremstilling av filt og andre stoffer med en tett, håret overflate, som vadmel. En slik behandling kalles valking i industriell sammenheng.

For å forhindre uønsket toving og gjøre ullvarer maskinvaskbare kan fiber og tekstiler av ull behandles med kjemikalier som forandrer fiberoverflaten, for eksempel ved oksidasjon med klor og etterbehandling med kunstharpikser (superwash). Dette gjør at ullen tåler mer alkalier og fysisk bearbeiding uten at den tover seg. Superwash-behandlet ull skal normalt vaskes med et spesialmiddel for ull, uten enzymer og med lav alkalitet, og på et ullvaskeprogram med lite mekanisk bearbeiding i vaskeprosessen. Ull har god motstand mot smuss og trenger ikke hyppig vask.

I våt tilstand er ullfibrene plastiske, det vil si de lar seg forme med mekaniske hjelpemidler og går ikke tilbake til sin opprinnelige tilstand uten en ny mekanisk påvirkning eller væting. Dette er årsaken til at ullstoffer krøller når de er fuktige. Ved pressing av ullstoffer utnyttes denne egenskapen. Pressen kan gjøres permanent, det vil si at den ikke kan fjernes med vann eller pressing, enten ved å impregnere stoffet med reduserende kjemikalier og presse som vanlig, eller ved å bruke autoklav hvor stoffet utsettes for vanndamp ved 100–130 °C (se fiksering).

Ullfiber angripes av møll, men ble tidligere gjort motstandsdyktige mot møllangrep ved bruk av spesielle impregneringsmidler. Møllsikring ble foretatt ved å behandle ullen med forskjellige giftstoffer, noe som har vært forbudt siden begynnelsen av 2000-tallet. Fordi en del strikke- og vevegarn har blitt liggende på lager hos produsenter eller forbrukere er det fortsatt mulig å finne møllsikre garn. Det er en økning i møllangrep og forhåpentligvis vil nye og mindre forurensende møllsikringsmetoder finnes.

Ull er den minst brennbare av naturfibrene, det er også utviklet en prosess som reduserer brennbarheten ytterligere og tilfredsstiller de meget strenge krav som for eksempel stilles til tekstiler ved bruk i passasjerfly.

Kvalitetsbedømmelse av saueull

Kvalitetsbedømmelse av ull baseres på fibrenes finhet, lengde, krus, elastisitet, jevnhet, farge og annet. Klassifiseringen var tidligere basert på erfaring og skjønn. I Australia ble det i 1970-årene utviklet et klassifiseringssystem som er basert på enkle metoder for målinger av fysiske egenskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg