konstruksjon av . Begrenset gjenbruk

ingeniør

Ingeniører arbeider innenfor mange ulike områder, men en fellesnevner er at de arbeider med bruk eller utvikling av teknologi. De kan konstruere noe nytt, eller endre eksisterende teknologi og produksjonsmetoder.

Ingeniør, person som arbeider i et teknisk yrke og har teknisk utdanning.

Faktaboks

uttale:

insjeniˈø:r

etymologi:

av fransk ingénieur, fra latin ingenium 'maskin'

Ingeniører arbeider innenfor mange ulike områder, men en fellesnevner er at de arbeider med bruk eller utvikling av teknologi. De kan konstruere noe nytt, eller endre eksisterende teknologi og produksjonsmetoder. Når noe nytt konstrueres, som en bygning eller infrastruktur, så er både ingeniører og arkitekter involvert i planleggingen. Mens arkitektene har hovedansvaret for det estetiske og kustneriske så har ingeniørene hovedansvaret for at de byggtekniske spesifikasjonene er forsvarlige i planlegging for konstruksjon.

Ingeniør er en yrkestittel, og ikke en utdanningstittel slik som sivilingeniør. Det betyr at det ikke kreves en spesiell utdanning for å kunne kalle seg ingeniør. Det er heller ikke en beskyttet tittel. Mens det er krav om teknologisk utdanning på masternivå for å kunne kalle seg sivilingeniør, har ingeniører vanligvis teknologisk utdanning på bachelornivå. Ingeniørtittelen kan dessuten brukes av personer som gjennom studier eller praktisk arbeid har tilsvarende kompetanse som utdannede ingeniører.

Utdanning

Ingeniørutdanning gis i dag ved flere universitet og høyskoler, og fører fram til bachelorgrad. Tidligere var det egne ingeniørhøyskoler. Ingeniørutdanningen har tradisjoner tilbake til tekniske skoler og tekniske fagskoler. Utdanningen er mer yrkesrettet og praksisorientert enn sivilingeniørutdanningen.

Ingeniørutdanning kan tas innen ulike hovedområder som bygg, data, elektro, kjemi, bioteknologi og maskin. Innen hovedområdene finnes flere spesialiseringer i utdanningen. Ingeniører har ofte tittel som samsvarer med det vedkommende arbeider med, for eksempel automatiseringsingeniør, skipsingeniør, produksjonsingeniør, branningeniør, HMS-ingeniør (helse, miljø og sikkerhet), og så videre.

Historikk

Utarbeiding av konstruksjonstegninger har tradisjonelt vært en viktig arbeidsoppgave for ingeniøren. Bildet viser studenter i arbeid på tegnesalen ved Horten tekniske skole i 1954.
Av /Oslo museum/Digitaltmuseum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ingeniører er uløselig knyttet til modernisering og industrialisering i norsk historie. Historien om temming av fossefall, utbygging av elektrisitet, jernbane, veier, industri, og videre til oljeutvinning og datateknikk ville vært utenkelig uten ingeniørenes fagutvikling og arbeid. Tiårene etter andre verdenskrig skiller seg ut som spesielt betydningsfull i ingeniørenes historie, og perioden kan kalles ingeniørenes gullalder. Da var ingeniørene ubestridte som ledere i industribedrifter og tekniske etater, og viktige premissleverandører for politikere.

Ingeniørutdanningen

Begrepet ingeniør er kjent fra 1500-tallet i Italia og Spania, og ble den gang brukt om militære spesialister som blant annet forestod byggverk.

Mot slutten av 1700-tallet ble det opprettet sivile tekniske utdanninger, og grunnlaget ble lagt for et sivilt ingeniøryrke frikoblet fra det militære. Den første sivile tekniske utdanningen i Norge var Bergseminaret på Kongsberg, som fra 1757 utdannet bergingeniører. Denne undervisningen ble ved opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811 lagt under dette, og fra 1910 overført til Norges tekniske høgskole, nå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Bergseminaret er derfor en del av sivilingeniørutdanningens historie.

Ingeniørutdanningens historie i Norge begynner med opprettelsen av Horten Tekniske Skole i 1855. Skolen hadde tilknytning til marinens hovedverft i Horten. På 1870-tallet ble det etablert tekniske skoler i flere byer: Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870), Kristiania Tekniske Skole (1873) og Bergen Tekniske Skole (1875).

Da Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910 ble disse tekniske skolene endret. De skiftet navn til mellomtekniske skoler, og utdanningen ble kortet ned fra tre til to år. I 1936 skiftet skolene navn tilbake til tekniske skoler. De tekniske skolene ble i 1977 omgjort til ingeniørhøyskoler. Da ble det stilt krav til artium for opptak for første gang, og lengden på utdanningen ble økt til tre år.

I forbindelse med høyskolereformen på 1990-tallet ble ingeniørhøyskolene del av de sammenslåtte høyskolene. På 2000-tallet har flere av disse høyskolene blitt til universitet, eller blitt fusjonert inn i eksisterende universitet.

Fagorganisering

Ingeniører er organisert i fagorganisasjonen NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon). Organisasjonen ble stiftet i 1936, og har over 85000 medlemmer.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg