Preikestolen
Preikestolen er et turistattraksjon i Ryfylke.
Rogaland: Haugalandet, Ryfylke, Jæren og Dalane
Kommuner og distrikter i Rogaland. Det er vanlig å dele Rogaland i fire deler: Haugalandet, Ryfylke, Jæren og Dalane. Grensene mellom distriktene er ikke helt entydig, og noen kommuner går på tvers av distriktene.
Rogaland: Haugalandet, Ryfylke, Jæren og Dalane
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ryfylke er et landskap i Rogaland fylke som består av øy- og fjordstrøkene nord og øst for Boknafjorden, samt enkelte av øyene nærmest fastlandet på østsiden av Boknafjorden. I dag regner man vanligvis ikke de ytre deler av Nord-Rogaland til Ryfylke, men landskapet har ingen klar og entydig grense mot Haugesunds-området (Haugalandet) i vest. Ryfylke brukes i dag som navn på et prosti og på et interkommunalt regionråd (Ryfylke IKS), men ingen av disse administrative enhetene svarer helt til det området man vanligvis betegner som Ryfylke.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt Rygjafylki, første ledd av folkenavnet ‘ryger
Også kjent som

Rygjafylki; Rygjafylke

Administrative forhold

Det gamle Ryggjafylki omfattet hele det nåværende Rogaland fylke. Det senere futedømmet Ryfylke omfattet bare de nordre delene av dette, det vil si områdene nord og øst for Boknafjorden og øyene i denne.

Ryfylke prosti omfattet fra middelalderen og fram til 1980-tallet det samme området med unntak av prestegjeldene Rennesøy, Finnøy, Strand og (fra 1865) Høgsfjord. Disse sørlige ryfylkebygdene hørte i kirkelig sammenheng tidligere til Stavanger prosti; fra 1925 Hetland prosti. Ryfylke prosti omfatter per 2020 kommunene Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda. Ryfylke IKS omfatter det samme området som prostiet.

Ryfylke sorenskriveri, som eksisterte før de omfattende endringene i kommunestrukturen i 1965, tegner et klarere bilde av hvilket område som tradisjonelt ble regnet som Ryfylke. Sorenskriveriet omfattet 20 daværende kommuner: Vikedal, Sandeid, Imsland, Nedstrand, Sjernarøy, Hjelmeland, Fister, Årdal, Jelsa, Erfjord, Sand, Sauda, Suldal, Høle, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Mosterøy.

Da det nye kommunekartet i Rogaland ble tegnet i 1965, ble både kommuner og kommunedeler i ytterkantene av Ryfylke overført til tilgrensende kommuner i grenseområdene mot både Haugalandet i nordvest og mot Jæren i sør, og dessuten ble deler av øykommunene i Boknafjorden lagt til de omliggende kommunene på fastlandet. Ved kommunerevisjonen i 2020 er så det meste av øyene i Boknafjorden innlemmet i Stavanger. Det er i første rekke utviklingen i kommunikasjonsmønstret, ikke minst de de mange nye bro- og tunnelforbindelsene, som ligger bak disse store endringene i kommuneinndelingen i Ryfylke.

De mange endringene i kommuneinndelingen har også påvirket avgrensningen områdene på flere forvaltningsområder. For eksempel ble Ryfylke tingrettsdistrikt nedlagt 2007 og delt mellom Stavanger og Haugesund tingrettsdistrikter, og i 2021 ble så kommunene Suldal og Sauda lagt til Haugaland og Sunnhordland, mens resten av Ryfylke ble lagt til Sør-Rogaland tingrettsdistrikt.

Natur

Landskapet i Ryfylke preges av høye fjell i det indre. De høyeste og villeste ligger i nordøst og er dannet av harde, overskjøvne magmatiske bergarter. De er nå i stor grad omdannet og fremtrer som gneiser, blant annet øyegneis. Lenger sør har fjellene noe mer viddekarakter. Her består berggrunnen av grunnfjell (blant annet gneis og grovkornet granitt). I sprekker dette grunnfjellsområdet er det gjennom de siste istidene gravd ut dype daler og fjorder som danner et dramatisk landskap, ikke minst i Lysefjorden og dalen innenfor. (Se også Ryfylkeheiane.)

I øydistriktene dominerer omdannede kambrosiluriske skifere berggrunnen (særlig fyllitt og glimmerskifer), og her er landskapet mer åpent og frodig. De berggrunnsgeologiske ulikhetene setter sitt preg på kystutformingen. I ytre del av kambrosilurområdet er Boknafjorden åpen, nærmest et åpent havstykke. Lenger inne skjærer trange, til dels ville fjorder seg inn i fjellområdene i nord, nordøst, øst og sørøst.

Bosetning

Strand

Jørpeland sett fra Fjeldbakkane.

Av /KF-arkiv ※.

Ryfylke har på 1900-tallet stått i skyggen av de sørlige deler av fylket i økonomisk og dermed også befolkningsmessig utvikling. Siden 1950 har Ryfylke avgrenset til de fem kommunene fra Sauda i nord til Forsand i sør, med unntak for en periode i 1970-årene og første del av 1980-årene, bare hatt en beskjeden befolkningsvekst. Dette har gitt området en synkende andel av fylkets befolkning. I 1950 utgjorde således andelen 9,2 prosent, i 1980 var den 7,3 prosent, og i 2019, før kommuneendringene i 2020, var den sunket til 5,3 prosent.

Etter kommuneendringene i 2020 har de fire «gjenværende» ryfylkekommunene Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda en samlet befolkning på 24 020 innbyggere i 2021 og en befolkningsvekst i tiårsperioden 2011–2021 på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet. Ryfylkes vekst er resultatet av en klar vekst i Strand, noe som i første rekke skyldes nærheten til Stavanger. Alle de andre kommunene i Ryfylke hadde nedgang i folketallet i perioden 2011–2021.

I de fire kommunene i Ryfylke er det i alt fem tettsteder. Disse er (folketall 2021): Jørpeland (7292), Sauda (4141), Tau (3340), Sand (1190) og Hjelmelandsvågen (570).

Næringsliv

Sauda

Utsikt over Sauda sentrum og smelteverket innerst i Saudafjorden.

Av /KF-arkiv ※.

De indre strøkene av Ryfylke har en betydelig kraftproduksjon, men liten industrialisering utenom de gamle industristedene Sauda og Jørpeland. Det er ellers en større mølle på Tau.

På øyene drives atskillig hagebruk, blant annet en betydelig frukt- og grønnsakdyrking; ellers er det en del melkeproduksjon. Ved siden av jordbruket merkes særlig kraftproduksjonen som er betydelig også i landsmålestokk, se Rogaland (energi).

Samferdsel

Ryfylke har gode båtforbindelser med Stavanger.

Ryfylkeveien (riksvei 13) forbinder Ryfylke med de søndre delene av Rogaland. Denne fører fra Sand sørover til Tau; på denne strekningen er det én fergeforbindelse, Nesvik–Hjelmelandsvågen. I 2019 ble fergeforbindelsen mellom Stavanger og Tau erstattet med en veiforbindelse mellom Solbakk like sør for Tau og Hundvåg i Stavanger. På denne strekningen går Solbakktunnelen, verdens lengste undersjøiske veitunnel (14,3 km) under fjorden til Hundvåg (se Ryfast).

Fra Sauda og Suldal er det to forbindelser nordover til Haukeliveien (E134) i Røldal. Disse er henholdsvis fylkesvei 520 over Ekkjeskaret og riksvei 13 gjennom Brattlandsdalen. Korteste forbindelse vestover til Haugesund går fra Sauda til Sand (fylkesvei 510) og herfra fylkesvei 46 langs nordsiden av Boknafjorden og flere av dens armer til Knapphus i Vindafjord hvorfra E134 fører videre vestover til Haugesund.

Kart

Ryfylke
Ryfylke
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Ryfylketunnelen åpnet 30. desember 2019 og erstatter båtforbindelse på riksvei 13 til Stavanger :-)

skrev Geir Thorsnæs

Takk for påminnelsen. Artikkelen er ajourført på dette punktet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg