Ryfylke er et landskap i Rogaland fylke som består av øy- og fjordstrøkene nord og øst for Boknafjorden, samt øyene i Boknafjorden.

Det gamle Ryggjafylki omfattet hele det nåværende Rogaland fylke. Det senere futedømmet Ryfylke omfattet bare de nordre delene av dette, det vil si områdene nord og øst for Boknafjorden og øyene i denne. I dag regner man vanligvis ikke de ytre deler av Nord-Rogaland til Ryfylke, men landskapet har ingen klar og entydig grense mot Haugesunds-området (Haugalandet) i vest.

Ryfylke nyttes i dag som navn på og to prostier (Søre Ryfylke og Nordre Ryfylke), og på et interkommunalt regionråd (Ryfylke IKS), men ingen av disse administrative enhetene svarer helt til det området man vanligvis betegner som Ryfylke.

Ryfylke sorenskriveri før de omfattende endringene i kommunestrukturen i 1965 tegner et klarere bilde av hvilket område som tradisjonelt ble regnet som Ryfylke. Sorenskriveriet omfattet disse 20 kommunene: Vikedal, Sandeid, Imsland, Nedstrand, Sjernarøy, Hjelmeland, Fister, Årdal, Jelsa, Erfjord, Sand, Sauda, Suldal, Høle, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy og Mosterøy. I tillegg til dette området, ble Vats og Skjold - og i noe mindre grad Tysvær - regnet med til Ryfylke. (Disse tre kommunene hørte til Karmsund sorenskriveri.)

Da det nye kommunekartet i Rogaland ble tegnet i 1965, fikk Høle, Nedstrand, søndre Skjold og søndre Forsand nye kommunesentra utenfor Ryfylke. Nye kommunikasjonsmønstre gjorde dessuten at den nye kommunen Vindafjord i stadig mindre grad ble regnet med til Ryfylke. Sorenskriveriet fikk endrede grenser, og omfattet mot slutten av sin eksistens også Randaberg på Jærens nordspiss. I 2007 ble Ryfylke tingrett nedlagt, og delt mellom domstolene i Stavanger og i Haugesund.

Ryfylke prosti omfattet fra middelalderen og fram til 1980-tallet det samme området; med unntak av prestegjeldene Rennesøy, Finnøy, Strand og (fra 1864) Høgsfjord. Disse sørlige ryfylkebygdene hørte i kirkelig sammenheng med til Stavanger prosti; fra 1925 Hetland prosti. Siden 1980-tallet har det vært flere inndelingsendringer. Søndre Ryfylke prosti omfatter nå (2009) kommunene Forsand, Strand og Hjelmeland; Nordre Ryfylke omfatter kommunene Suldal, Sauda og Vindafjord.

Ryfylke IKS omfatter kommunene Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Finnøy.

Landskapet i Ryfylke preges av høye fjell i det indre; de høyeste og villeste ligger i nordøst og er dannet av harde, overskjøvne magmatiske bergarter. De er nå i stor grad omdannet og fremtrer som gneiser, blant annet øyegneis. Lenger sør har fjellene noe mer viddekarakter; her består berggrunnen av grunnfjell (blant annet gneis og grovkornet granitt). Se også Ryfylkeheiane.

I øydistriktene dominerer omdannede kambrosiluriske skifere berggrunnen (særlig fyllitt og glimmerskifer), og her er landskapet mer åpent og frodig. De berggrunnsgeologiske ulikhetene setter sitt preg på kystutformingen. I ytre del av kambrosilurområdet er Boknafjorden åpen, nærmest et åpent havstykke. Lenger inne skjærer trange, ville fjorder seg inn i fjellområdene i nord, nordøst, øst og sørøst.

Ryfylke har på 1900-tallet stått i skyggen av de sørlige deler av fylket i økonomisk og dermed også befolkningsmessig utvikling. Med unntak for en periode i 1970-årene og første del av 1980-årene har folketallet i Ryfylke vist liten vekst siden siste krig. Ryfylke avgrenset til kommunene mellom Vindafjord i nordvest og Forsand i sørøst, likeledes øykommunene i Boknafjorden (Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy), hadde 42 717 innbyggere i 2017, og en vekst i 2007–2017 på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig, mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Den relativt beskjedne befolkningsveksten har gitt Ryfylke en synkende andel av fylkets folkemengde. I 1950 utgjorde områdets andel 15,4 prosent, i 1980 var det sunket til 11,6 prosent, og i 2017 var andelen 9,0 prosent.

De største tettstedene i Ryfylke er (folketall 2017): Jørpeland (7003), Sauda (4254), Tau (3164). Sand (1181) og Ølen (1156).

De indre strøkene av Ryfylke har en betydelig kraftproduksjon, men liten industrialisering utenom de gamle industristedene Sauda og Jørpeland. Det er ellers en større mølle på Tau.

På øyene drives atskillig hagebruk, blant annet en betydelig frukt- og grønnsakdyrking; ellers er det en del melkeproduksjon. Øydistriktet i Boknafjorden spiller en spesielt stor rolle i landsmålestokk når det gjelder dyrking av grønnsaker under glass, særlig tomater. I fjordstrøkene betyr husdyrholdet mest, men det er stedvis adskillig fruktdyrking.

Ryfylke har gode båtforbindelser med Stavanger. Ryfylkeveien (Rv. 13) forbinder området med de søndre delene av Rogaland. Fra Sauda og Suldal forbindelser nordover til Haukeliveien, henholdsvis Rv. 520 og Rv. 13 til E 134 i Røldal. Rv. 46 vestover til Haugesund på nordsiden av Boknafjorden. I ytre del av Ryfylke går E 39 mellom Stavanger og Haugesund over Rennesøy, Bokn og Tysvær. Denne veien er ledd i stamveien på Vestlandet mellom Kristiansand og Trondheim.

Navnet kommer av norrønt Rygjafylki, første ledd av folkenavnet 'ryger'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.