Kambrosilur, fellesbetegnelse for de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur (542–416 millioner år tilbake), eller for avleiringer dannet i dette tidsrommet.

Tidsrommet var karakterisert ved oppblomstring av dyr med harde deler som kunne bevares som fossiler, særlig trilobitter, graptolitter, koraller, blekkspruter og brachiopoder. Fossilførende avleiringer er bevart i Oslofeltet mellom Skien og Hamar, på Vestlandet og i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

I Norge finnes omdannede avleiringer fra kambrium flere steder. Store deler av landet var dekket av hav i dette tidsrommet, og det ble avleiret mudder, leire, kalk og sand. Under den kaledonske fjellkjedefoldning ble disse sedimentene omdannet til skifer, kalkstein og sandstein.

På Vestlandet og i Trøndelag ble også dyphavssedimenter og vulkansk havbunn presset inn i fjellkjeden og omvandlet til fyllitt, glimmerskifer, grønnskifer og grønnstein.

Det gror godt på kambrosilur-bergartene, som vanligvis forvitrer lett og gir god jord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.