kambrosilur

Alunskifer er en bergart fra omkring 500 millioner år tilbake som finnes i Oslo, på Bornholm og flere steder i Sverige.
Sjøskorpionen Baltoeurypterus henningsmoeni, fossil fra Gjettum, Bærum.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kambrosilur er en fellesbetegnelse for tre geologiske perioder: kambrium, ordovicium og silur (541–419 millioner år tilbake), og for avsetninger dannet i dette tidsrommet.

Tidsrommet var karakterisert ved oppblomstring av dyr med hardt skall (for eksempel trilobitter, graptolitter, koraller, blekkspruter og brachiopoder), de første fiskene med kjever og de første landplantene. Fossilførende avsetninger er bevart i Oslofeltet mellom Skien og Hamar, på Vestlandet og i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

I Norge finnes omdannede avleiringer fra kambrium flere steder. Store deler av landet var dekket av hav i dette tidsrommet, og det ble avsatt leire, kalk og sand. Under den kaledonske fjellkjedefoldning ble disse sedimentene omdannet til skifer, kalkstein og sandstein.

På Vestlandet og i Trøndelag ble også dyphavssedimenter og vulkansk havbunn presset inn i fjellkjeden og omvandlet til fyllitt, glimmerskifer, grønnskifer og grønnstein.

Det gror godt på kambrosilur-bergartene, som vanligvis forvitrer lett og gir god jord.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg