Egersund

Egersund. Kart over byområdet. Tallene markerer: 1) Rådhus. 2) Egersund kirke. 3) Busstasjon. 4) Politi. 5) Egersundshallen. 6) Båthavn. 7) Lindøy batteri. 8) Egerøy kirke. 9) Jernbanestasjon. 10) Egersund Fayancemuseum.

Egersund (kart) av Areklett Omre, Kartverket/KF-arkiv ※. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

En del av Vågen og sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Egersund (foto, Vågen og sentrum) av Samfoto/A. Omre/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Egersund, tettsted og administrasjonssenter i Eigersund kommune, Rogaland, 77 km sør for Stavanger. Sentrum i tettstedet ligger ved Vågen, en bukt som kiler seg inn i landet fra sundet mellom Eigerøya og fastlandet. Eieelva og Lundeelva (Hellelandsvassdraget) renner ut i bukta. Rett nord for tettstedet munner Tengselva (Bjerkreimsvassdraget) ut. Den eldste bebyggelsen ligger sør for Lundeelva. Stedet ligger i kupert terreng med markerte knauser og smale, buktede gateløp.

Faktaboks

Innbyggertall: 11477 (2016)

Egersund ble opprettet som ladested 1746 og ble tollsted 1798. Som ladested ble Egersund opprettet som bykommune 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen ble 1947 utvidet ved en overføring med 515 personer fra daværende Eigersund herred. Egersund ble 1965 sammenslått med de omliggende herredskommunene Eigersund og Helleland, samt deler av Heskestad til bykommunen Eigersund.

Historikk

Stedsnavnet Kaupanes (på Eigerøya) tyder på at det ble holdt handelsstevner her allerede i vikingtiden. Det har vært kirke her fra tidlig kristen tid; i middelalderen to kirker. Den eldste del av nåværende kirke er fra første halvdel av 1600-tallet. Den fikk sitt nåværende utseende i midten av 1780-årene.

Den første bosetningen langs Vågen fant sted på begynnelsen av 1600-tallet. På midten av 1700-tallet vokste det opp en bymessig bebyggelse i Egersund (1745: ca. 140 hus, mellom 500 og 600 innbyggere). Fra slutten av århundret fikk Egersund betydning som handelssted, og det ble tollsted 1798. Byen var utsatt for flere branner på 1800-tallet, den største i 1843, da ²/₃ av byens hus brant ned. Da området ble bygd opp igjen, skjedde det etter en reguleringsplan som bygde på datidens planideal med rette gater lagt vinkelrett på hverandre. Det er tre fredede bygninger i dette området i dag, alle bygd i tiden etter bybrannen.

I 1878 ble Jærbanen mellom Stavanger og Egersund åpnet som smalsporet bane, 1904 forlenget til Flekkefjord. Først 1944 fikk den normalspor og ble knyttet sammen med landets øvrige jernbanenett ved fullføringen av Sørlandsbanen. Det er gode kommunikasjoner (bussforbindelser) til hele opplandet og lokaltogforbindelse med Stavanger. Havnen anløpes av kystruteskip.

Næringsliv

Fiske, handelsvirksomhet og sjøfart har vært de tradisjonelle næringsveier i Egersund. Rike sildefiskerier har gitt grunnlag for vekst. Etter at silda forsvant i 1960-årene, beskattes nå andre fiskeslag. Egersund er landets tredje største fiskerihavn når det gjelder ilandført fangst etter vekt og den femte største etter førstehåndsverdien av fangsten (2015).

Viktige industrigrener er verkstedindustri (maskinindustri), næringsmiddelindustri (fiskeforedling, slakteri og meieri) og trevareindustri. Største bedrift i dag er Aker Egersund, del av Aker Solutions AS. Egersund Fayancefabrik, som var en ledende bedrift innen sin bransje, var i drift 1847–1979.

Lokalavisen Dalane Tidende kommer ut 3 ganger ukentlig. Egersund er et viktig handelssenter for Dalane og Sør-Jæren.

Om navnet se Eigersund.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Eigersund

Geir Thorsnæs