Folding, sammenpressing av lagdelte bergarter slik at de danner parallelle rynker eller folder. Folder kan består av en oppbøyd del, antiklinal, og en nedbøyd del, synklinal. Foldeaksen er en tenkt linje som definerer maksimal krumning, og folder deles i to av et akseplan. Folder kan være symmetriske om akseplanet, eller asymmetriske. De kan videre være åpne, tette, eller isoklinale, hvor isoklinale folder er så tettklemte at begge langsidene (sjenklene) er parallelle. Liggende folder har horisontale sjenkler. I slike tilfeller kan de lag som opprinnelig lå øverst, komme underst, og man får inversjon av den foldete lagpakken. Foldenes størrelse er avhengig av sammentrykningens intensitet og lagtykkelsen; bølgelengden kan variere fra noen få mm til flere km. Når foldene eroderes, vil de mest motstandsdyktige bergarter bli stående som kammer, mens de løsere bergarter danner fordypninger. Slike landskaper finnes bl.a. i Bærum og Asker.

Gjennomgripende folding skjer oftest i forbindelse med fjellkjededannelse, men kan også forekomme under andre forhold, f.eks. ved utglidninger (skred) i løse bergarter, ved saltbevegelser i undergrunnen (saltdiapirisme) og rundt forkastninger. Folder kan dannes på alle dyp i jordskorpen og i den underliggende mantelen. Mange oljefelt produserer fra hydrokarboner som er fanget i toppen av folder i undergrunnen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.