Lysefjorden

Fjellene styrter på begge sider bratt ned mot den trange fjorden og gir bare enkelte steder plass for litt løvkratt og en og annen gård. På nordsiden ligger fjellformasjonene Preikestolen og Hengjandenibbå, lenger inn i fjorden på sørsiden fjellmassivet Kjerag med bortimot 1000 meters loddrett fall ned i fjorden.

Ved munningen av fjorden ligger en stor morene avsatt ved isens tilbaketrekning etter siste istid. Her ligger tettstedet Forsand kirkested. Til fjordbotnen renner Stølsåna og Lyseåna. Her er strandstedet Lysebotn. Bare her og ved Sognesand og Flørli er det bosetning ved fjorden i tillegg til tettstedet Forsand ved fjordmunningen.

Lysefjorden trafikkeres av rute- og sightseeingbåter fra Stavanger. Bilvei over fjellet fra Lysebotn til Sirdal. Veibru (Lysefjorden bru) på Rv.13 over fjorden mellom Oanes og Forsand, like innenfor munningen.

Navnet kommer av norrønt Lýsir, antagelig en direkte avledning av adj. ljoss, 'lys', og sikter til de hvitskurte bergene langs fjorden.

Lysebotn er utgangspunkt for fotturer i Ryfylkeheiane og Sirdalsheiene. Lysefjorden har tradisjonelt vært stort besøk til Preikestolen, og dette har økt etter at det i 2008 ble reist en ny hytte, Preikestolen fjellstue, også den på fjellgården Vatne som Stavanger Turistforening ervervet i 1946. Det er også økende turisttrafikk knyttet til Kjerag.

Ved Lysebotn ligger kraftverkene Lysebotn 2 (370 MW) og Tjodan (110 MW). Ved Flørli på sørsiden ligger også et kraftverk (80 MW, se Flørliåa).

• Rogaland
• Preikestolen
• Kjerag
• Norges lengste fjorder

• Hansen, Halvdan Magnus & Njål Tjeltveit (1994). Lysefjorden : ei kulturhistorisk reise. Finn boken
• Henriksen, Gunnar (2005). Lysefjorden : Preikestolen og Kjerag. isbn 82-91370-99-0, Finn boken