Rosenkrantztårnet

Rosenkrantztårnet er en bygning i Bergen, ved Vågen. Det ble bygd i 1560-årene av Erik Rosenkrantz på grunnlag av en eldre bygning fra 1200-tallet.

Opprinnelig var Rozenkrantztårnet et middelaldersk tårn, det såkalte «kastellet ved sjøen», oppført som ringmurstårn med vollgrav og vindebro midt på 1200-tallet i forbindelse med Håkon Håkonssons kongsgård. Magnus Lagabøte innredet kapell med vakre krysshvelv i tårnet i 1273.

Tårnet ble herjet av brann i 1513 og ble satt i stand i 1514–1523 av Jørgen Hanssøn, som førte ringmuren opp igjen og inn til tårnets nordøstre hjørne. På denne tiden gikk det fremdeles en vollgrav fra Vågen rundt tårnet. I 1530-årene eksploderte kruttkammeret. I 1550-årene ble det delvis satt i stand av Christoffer Valkendorf og befestet som mottrekk mot de egenrådige tyskere (hanseatene) på Bryggen, derav navnet Valkendorftårnet. I 1562 besluttet Erik Rosenkrantz å bygge et helt nytt tårn som fikk en representativ og imponerende fasade mot Bryggen, med Rosenkrantzenes slektsvåpen som sentralfelt.

Tårnet ble siden rustkammer, og kapellet ble kruttkammer i 1748. Hundre år senere begynte restaureringen av tårnet, inspirert av J. C. Dahl og etter hans plan, idet det ble ført tilbake til den ytre formen fra rundt 1560.

20. april 1944, under andre verdenskrig, ble tårnet sterkt ramponert under eksplosjonen på Vågen. Dette gav anledning til grundige bygningsarkeologiske undersøkelser av Gerhard Fischer etter krigen, hvor blant annet spor etter Magnus Lagabøtes opprinnelige kapell lot seg påvise. Restaureringsarbeidet ble ledet av Robert Kloster i samarbeid med Riksantikvaren.