Baroniet Rosendal

Slottet i Baroniet Rosendal

Slottet i Baroniet Rosendal 21.08.2018

Av Svein Hurum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rosendal er et gods og tidligere baroni (Norges eneste) i Kvinnherad kommune, Hordaland. Slottsanlegget, som ble fredet i 1923, er nå et museum. I sommerhalvåret har Baroniet Rosendal et omfattende kulturelt program, og hovedbygningen er åpen for omvisninger. Gården har (2023) et totalareal på 11891 dekar, hvorav 169 dekar dyrket mark, 238 dekar innmarksbeite og 4232 dekar skog.

Godset ble dannet på 1600-tallet ved sammenslutning av de tre adelige setegårdene Hatteberg, Mel og Seim, og andre gamle gods som hovedsakelig hadde tilhørt slekten Mowat.

Universitetet i Oslo opprettet i 1927 Den Weis-Rosenkroneske stiftelse, som i dag eier og forvalter hovedbygningen og den øvrige eiendom. Stiftelsens formål er i første rekke å støtte norske studenter ved opprettelse av studentboliger og utdeling av boligstipendier til studerende i Oslo. Stiftelsens kapital var i 2018 cirka 37,1 millioner kroner.

Arkitektur

Rosendals hovedbygning, i dagligtale ofte omtalt som «Borgen», ble oppført i 1662–1665 for Ludvig Rosenkrantz på den gamle setegården Hattebergs grunn. Slottet består av tre sammenbygde toetasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård.

Rosenkrantz lot anlegge en renessansehage i tilknytning til hovedbygningen, og på midten av 1800-tallet utvidet stamhusbesitter Marcus Gerhard Hoff Rosenkrone (1823–1896) anlegget med en større landskapspark.

Historie

Portalen med familiene Rosenkrantz' og Mowats våpenskjold og innskriften ”Milius Mori In Libertate Quam vivere In Servitute 1665” (Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom).

Rosendal portal

Av Lars Mæhlum.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Baroniet ble opprettet i 1678 av Ludvig Rosenkrantz (1628–1685), som var gift med arvingen til Mowat-godsene, Karen Mowat. Etter at Rosendal-grenen av slekten Rosenkrantz døde ut i 1723, gikk godset via flere eiere til titulærbiskop Edvard Londemann af Rosencrone (1680–1749). Han gjorde Rosendal til stamhus i 1749, og sønnen, greve Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811), som fikk barontittel i 1773 og grevetittel i 1783, fikk i 1779 godset opphøyet til baroni igjen. Ved hans død gikk baroniet (fra 1837 på ny stamhus) i arv til slekten Hoff-Rosenkrone, og i 1900 til slekten Weis-Rosenkrone.

Ifølge en konvensjon med Danmark fra 1820 fikk Universitetet i Oslo arverett til Rosendal dersom stamhusbesitterens slekt døde ut. Etter lov av 4. juli 1927 gikk stamhuset over til fri eiendom for den daværende besitter, professorinne Clara Gædeken (født Weis). Deretter ble Rosendal med tilhørende fideikommisskapital skjenket Universitetet i Oslo ved gavebrev fra stamhusbesitteren.

Rosendal var i sin tid Norges største leilendingsgods; i 1929 omfattet det i alt 546 bruk. Leilendingsgodset ble frasolgt, men hovedgården med påstående bygninger er fremdeles i universitetets eie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 319-35
Hopstock, Carsten & Stephan Tschudi-Madsen: Rosendal : baroni og bygning, 1965, Finn boken
Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 64-77, isbn 82-7694-125-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Storgårder og herregårder

Jon Gunnar Arntzen

cand.mag.