Jostedalsbreen nasjonalpark

Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen nasjonalparker
Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen nasjonalparker (oransje), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen nasjonalparker
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Jostedalsbreen
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Jostedalsbreen nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Vestland fylke og kommunene Luster, Stryn, Jølster, Balestrand, Førde, Gloppen og Sogndal. Nasjonalparken ble opprettet 25. oktober 1991 og har et areal på 1310 kvadratkilometer.

Jostedalsbreen er et enestående naturdokument både ved sin beliggenhet og størrelse. Begrunnelsen for fredningen var både å bevare breen med alle dens naturkvaliteter, men også å bevare et viktig tur- og undervisningsområde. Med sine store variasjon gir den muligheter og opplevelser både for dem som er førstegangsbesøkende, men også for dem som søker store utfordringer i form av isklatring eller turer på langs av breen.

Breen vil, foruten å være et verdifullt friluftsområde, være en viktig klimaindikator. Det foreligger målingsserier fra flere brefronter tilbake til 1930 årene, slik at en lett kan følge klimaendringenes innflytelse på breen. Noen av brearmene går tilbake, mens andre er i framgang grunnet økende nedbør.

Landskap

Jostedalsbreen er Norges og fastlands-Europas største isbre. Den ligger langsetter fjellryggen mellom Nordfjord og Sogn og sender 28 navngitte brearmer ut over kanten, flere steder nesten ned i bjørkeskogen. Selve breplatået er jevnt bølgende med det høyeste punktet ved Breakulen på 1957 meter over havet. Et spesielt sted på breen er Bings gryte, en dyp grop i breplatået. Her er breen så smal at breene glir ut til begge sider og skaper en stor fordypning i breflaten.

Den høyeste toppen i fast fjell er Lodalskåpa på vestsiden med 2083 meter. Selv om platået er nokså jevnt, har isradar vist at det under breen er en tindeverden i miniatyr med største isdybde på cirka 600 meter. Brearealet er omtrent 800 kvadratkilometer, men minkende. Målinger sommeren 2020 viste at med den nåværende nedsmeltingen, så vil breen være oppdelt i tre mindre breer i løpet av en tiårsperiode.

Breen hadde sin største utbredelse omkring det som kalles «den lille istiden» som endte omkring 1750. Da gikk Nigardsbreen så sterkt fram at den ødela flere gårdsbruk øverst i Jostedalen, derav navnet. Siden har breen gått sterkt tilbake, og i dag ligger brefronten langt oppe i fjellsiden innenfor Nigardsvanet som ble dannet da isen forsvant.

Turmuligheter og tilgjengelighet

Jostedalsbreen er et populært sted for ski- og fotturer, men krever solid erfaring og god kondisjon. Enhver ferdsel på breen bør skje i grupper på minst tre personer, og sommerstid er det absolutt nødvendig å gå som taulag. Breheimsenteret og Norsk Bremuseum er behjelpelig med finne breførere.

Det er ingen turisthytter eller overnattingsmuligheter i selve nasjonalparken, men flere like utenfor så som Jostedal hotell, Tungastølen turisthytte, Fjærland hotell, Lunde turiststasjon, Briksdalsbre fjellstue, Bødalsseter og Veltedalsseter.

Besøkssentra

  • Breheimsenteret, 6871 Jostedal
  • Jostedalsbreen Nasjonalparksenter, 6799 Oppstryn
  • Norsk Bremuseum, 6848 Fjærland

Nasjonalparken er tilgjengelig fra riksvei 604 Jostedalen, E5 Fjærland, E39 Jølster, riksvei 60 til Oldedalen og Lodalen, og E15 til Erdalen. Det går bilvei et stykke inn mot nasjonalparken i mange av dalene omkring Jostedalsbreen, blant annet i Jostedalen, Veitastrond, Fjærland, Stardalen, Oldedalen, Lodalen og Erdalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørne-larsen, S. & Rudsengen, A. 2008: Jostedalsbreen og Folgefonna, i serien Norges nasjonalparker. Gyldendal.
  • Solheim, E. 1999: Jostedalsbreen, Selja forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Nasjonalparker i Norge

Leif Ryvarden
Universitetet i Oslo