Fjellvann i Valdres av John Ivar Andresen. CC BY NC ND 2.0

Valdres

Valdres er det vestligste av dalførene i Innlandet fylke. Valdres omfatter storparten av Begnavassdragets nedslagsfelt ovenfor Sperillen samt den øvre del av Etnas dalføre med omliggende fjelltrakter, herunder høyfjellspartiene rundt Vinstre, Bygdin og Tyin i søndre del av Jotunheimen.

Administrativt brukes navnet om Valdres prosti og Valdres tingrettsdistrikt som begge svarer til det tidligere Valdres fogderi, de seks kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang; 5406 km² med 17 770 innbyggere (2018).

Folketallet gikk tilbake med 1,4 prosent i tiårsperioden 2008–2018; bare Vang og Øystre Slidre hadde vekst i denne perioden.

Natur

I den sørlige delen av Valdres (Aurdal) er dalen skåret ned i grunnfjellet. Dalbunnen er skogvokst og spredt bebygd. Lenger nord forekommer mer næringsrik skifer og sandstein i dalsidene. Bebyggelsen ligger derfor helst i liene. Fra litt sør for Fagernes opptrer skifer også i dalbunnen, og bebyggelsen blir tettere og ligger stedvis i flere rader langs liene. Ved Fagernes deler dalen seg i de to Slidre-bygdene, skilt av Slidreåsen 800–1000 moh. Øystre Slidre fører opp mot Bygdin og Vinstre, Vestre Slidre fortsetter i Vang opp mot Filefjell. Langstrakte sjøer ligger i rekke gjennom disse dalene. Høyfjellspartiene i vest og nord er dannet av fremskjøvne flak av magmatiske bergarter fra Den kaledonske fjellkjeden. De fremste forpostene er Spåtind (1414 moh.) i Etnedal, Bitihorn (1607 moh.) sør for Bygdin og Gråkampen (1595 moh.) i Vestre Slidre. Lenger vest og nord er fjellene betydelig høyere, Ranastongi på grensen mellom Vang og Hemsedal 1900 moh., og fremfor alt nord for Bygdin og Tyin med en rekke topper over 2000 moh., blant annet Vestre Kalvehøgde 2208 moh., Slettmarkpiggen 2164 moh., Langedalstinden 2206 moh. og Uranostinden 2157 moh. Valdresflye er vidda (1200–1400 moh.) nordøst for Bygdin.

Næringsliv

Skogen har stor betydning for næringslivet i den sørlige delen med skrinnere jord. I Slidre-bygdene og Vang er jordbruket vel så viktig. Valdres har noe industri, blant annet meierier, sagbruk og treindustri. Turisttrafikken er betydelig med et stort antall reiselivsbedrifter. Fagernes er et gammelt turistsenter, og har sammen med Beitostølen øverst i Øystre Slidre den største turisttrafikken. I Valdres ligger omtrent 13 000 hytter.

Kommunikasjoner

Fagernes var i perioden 1906–1988 endestasjon for Valdresbanen; fra 1989 er Valdresbanen nedlagt. E 16 (Oslo–Bergen) går gjennom dalen til Fagernes, og går herfra gjennom Vestre Slidre og Vang til Lærdal ved Sognefjorden. Fv. 51 går fra Fagernes gjennom Øystre Slidre og over Valdresflye til Vågå. Fra Leira går Fv. 51 sørvestover til Gol, og fra Bjørgo går Fv. 33 østover til Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin har ikke hatt rutetrafikk etter 2016.

Les mer i Store norske leksikon

Dialekter i Valdres

Eksterne lenker

valdres.no – offisiell turistinformasjon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oppland

Lars Mæhlum