Valdres. Strondafjorden ved Ulnes, Nord-Aurdal.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Valdres, det vestligste av dalførene i Oppland fylke. Omfatter storparten av Begnavassdragets nedbørdistrikt ovenfor Sperillen samt den øvre del av Etnas dalføre med omliggende fjelltrakter, herunder høyfjellspartiene rundt Vinstre, Bygdin og Tyin i søndre del av Jotunheimen.

Administrativt brukes navnet om Valdres prosti og Valdres tingrettsdistrikt som begge svarer til det tidligere Valdres fogderi, de seks kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidreog Vang; 5406 km2 med 18 021 innb. (2010).

Folketallet gikk tilbake med 1,6 % 1999–2009; bare Øystre Slidre hadde vekst i denne perioden.

I den sørlige delen av Valdres (Aurdal) er dalen skåret ned i grunnfjellet. Dalbunnen er skogvokst og spredt bebygd. Lenger nord ligger skifer og sandstein i dalsidene. Bebyggelsen ligger derfor helst i liene. Fra litt sør for Fagernes opptrer skifer også i dalbunnen, og bebyggelsen blir tettere og ligger stedvis i flere rader langs liene. Ved Fagernes deler dalen seg i de to Slidre-bygdene, skilt av Slidreåsen 800–1000 moh. Øystre Slidre fører opp mot Bygdin og Vinstre, Vestre Slidre fortsetter i Vang opp mot Filefjell. Langstrakte sjøer ligger i rekke gjennom disse dalene. Høyfjellspartiene i vest og nord er dannet av fremskjøvne flak av magmatiske bergarter fra fjellfoldningen. De fremste forpostene er Spåtind (1414 moh.) i Etnedal, Bitihorn (1607 moh.) sør for Bygdin og Gråkampen (1595 moh.) i Vestre Slidre. Lenger vest og nord er fjellene betydelig høyere, Ranastongi på grensen mellom Vang og Hemsedal 1900 moh., og fremfor alt nord for Bygdin og Tyin med en rekke topper over 2000 moh., bl.a. Vestre Kalvehøgde 2208 moh., Slettmarkpiggen 2164 moh., Langedalstinden 2206 moh. og Uranostinden 2157 moh. Valdresflye er vidda (1200–1400 moh.) nordøst for Bygdin.

Skogen har stor betydning for næringslivet i den sørlige delen med skrinnere jord. I Slidre-bygdene og Vang er jordbruket vel så viktig. Valdres har noe industri, bl.a. meierier, sagbruk og treindustri. Turisttrafikken er betydelig med et stort antall reiselivsbedrifter. Fagernes er et gammelt turistsenter, og sammen med Beitostølen øverst i Øystre Slidre har disse den største turisttrafikken. I Valdres ligger ca. 13 000 hytter. Fagernes var 1906–88 endestasjon for Valdresbanen; fra 1989 er Valdresbanen nedlagt. E 16 (Oslo–Bergen) går gjennom dalen til Fagernes, og går herfra gjennom Vestre Slidre og Vang til Lærdal ved Sognefjorden. Rv. 51 går fra Fagernes gjennom Øystre Slidre og over Valdresflye til Vågå. Fra Leira går Rv. 51 sørvestover til Gol, og fra Bjørgo Rv. 33 østover til Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin har rutetrafikk til Oslo og Haugesund og for øvrig chartertrafikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.