isbre

Bre. Nigardsbreen, bilde av brefronten i oktober 2003.

NVE/Bjarne Kjøllmoen. begrenset

Isbre, ismasse dannet ved snøfall og rim, som under tyngdens påvirkning beveger seg langsomt nedover, lik en seig, plastisk masse. Nedbør som faller ovenfor snølinjen, smelter ikke bort i sommerens løp. Dette området, hvor snøen hopes opp, kalles breens akkumulasjonsområde (ofte også kalt breens firnområde eller næringsområde). På grunn av trykk, smelting og frysing vil snøen i akkumulasjonsområdet i dypet gå over til is, etter å ha passert en mellomtilstand i form av grovkornet snø.

Isen vil, fordi den er plastisk, sige nedover mot lavere områder, hvor den etter hvert smelter. Den delen av breen hvor smeltingen foregår, avsmeltingsområdet eller ablasjonsområdet, har vanligvis form av en tunge (bretunge).

Et karakteristisk trekk ved breene er de sprekkene som oppstår i overflaten der isen går over ujevnheter i bunnen, eller der isen har varierende hastighet, for eksempel fra kanten og innover mot midten. På breer i Norge blir sprekkene sjelden dypere enn 30 m, mens de i polare breer kan nå mer enn 100 m ned.

Breene deles inn i ulike typer, etter form og størrelse.

Innlandsis-typen er kjennetegnet ved at man har et større, vanligvis hvelvet akkumulasjonsområde, hvorfra det utgår flere bretunger. Den skjuler helt grunnen under og er formet så å si uavhengig av det underliggende terrengets former, slik at breskillet og vannskillet ofte ligger på forskjellige steder. Enkelte fjelltopper kan likevel rage opp av innlandsisen (nunataker). Isdekket over Grønland og Antarktis er eksempler på denne bretypen.

En kåpebre (platåbre) dekker et flatt fjellområde og sender brearmer ned til alle kanter. Eksempler er Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane og Vatnajökull på Island.

Breer av Spitsbergentypen er større, sammenhengende breområder med oppstikkende fjellrygger, og breformen er sterkt avhengig av terrengformene under. Som navnet indikerer, er dette en vanlig bretype på Svalbard.

Dalbreer fyller, som navnet sier, en dalsenkning, og har som regel et brattere, skålformet akkumulasjonsområde.

Botnbreer er dannet ved at breen har gravd seg bakover og dannet en rund fordypning (botn) i fjellet.

Forlandsbreer (piedmontbreer) kommer i stand ved at isen flyter utover en flate ved fjellfoten.

Brebevegelsen forårsakes dels av indre deformasjon (flytbevegelse), og dels av at isen sklir som en blokk på et skråplan. Ismassene som siger nedover i dalene, smelter så mye om sommeren at brefrontene vil holde seg i om lag samme posisjon år etter år. Ved store utslag i klimavariasjonen, som kraftige snøfall om vinteren eller stor avsmelting om sommeren, vil imidlertid breens volum (og dermed utbredelse) endres. Når klimaet etter hvert normaliseres, vil brefrontene stabilisere seg i de nye posisjonene.

Bevegelsen ligner den man finner i en elv. Men hastigheten er svært liten; størst i midten, minst langs sidene, og større i overflaten enn langs bunnen. Størst hastighet har man funnet ved de store isstrømmene på Grønland, opptil 30 m i døgnet. Den største hastigheten som er målt i Norge, 1,25 m i døgnet, er målt på Engabreen, en utløper av Svartisen. Vanligvis er hastigheten atskillig mindre, bare noen få cm i døgnet.

Noen breer, spesielt i polarstrøkene, øker ofte sin hastighet meget raskt, og kan komme opp i over 100 m i døgnet. Disse breene betegnes da fremstøtsbreer, og fremstøtene, kalt surges (av eng. 'bølger'), kan pågå i opptil et par år.

I såkalte tempererte breer, slike man har i Norge, er temperaturen nær smeltepunktet hele året. Det er bare noen få meter øverst hvor temperaturen går under 0 °C om vinteren. Det dreneres derfor alltid noe vann ut fra breen, selv midtvinters. De polare breene, som innlandsisen i Antarktis og på Grønland, har temperaturer som går til dels langt under frysepunktet, men selv der er det områder langs bunnen som ikke er frosset.

Det smeltevannet som dannes på breens overflate, siger vanligvis gjennom breen ned til bunnen, og vannet kommer som en grumset elv frem gjennom en åpning i breens nedre ende (breporten).

Bre. Storbreen, foto fra 2004.

av NVE/Liss M. Andreassen. begrenset

Det faller ofte grus og stein fra fjellsidene ned på breoverflaten. Dette løsmateriale ordner seg på grunn av isens bevegelse i lange voller langs kantene (morener). Om to brestrømmer flyter sammen, vil to av sidemorenene gå sammen, og en midtmorene oppstår. Også på bunnen og inne i isen finnes steinmateriale, som er løsrevet fra bunnen (indre morener og bunnmorener). Stein som sitter fast i breens underside, skurer og polerer fjellgrunnen og lager striper i den, parallelle med isens bevegelse. Dette kalles skuringsstriper. Steinen selv får også striper (skursteiner).

Forhøyninger i breens leie avrundes på den siden som vender mot brebevegelsen (støtsiden), derimot ikke den andre siden (lesiden). Forhøyningene får derfor et karakteristisk utseende; jevn stigning på den ene siden og ofte bratt og oppsprukket på den andre, såkalte rundsva. Der breen ender, vil løsmaterialet kunne avsette seg som en voll (endemorene).

Isen i en bre kan bli svært gammel. Alderen vil avhenge av de klimatiske forholdene, og den kan anslås ved å se på snømengden som faller hvert år, brebevegelsen samt tykkelsen på breen. I Norge vil man ikke finne is som er mer enn 1000–2000 år gammel fordi det snør mye hvert år, og ismassene siger ned i dalene der de smelter bort. På Storbrean i Jotunheimen er den eldste isen målt til 700 år. I de sentrale delene av Grønland og i Antarktis er det aldri smelting i overflaten. Det snør lite, bare noen få centimeter per år, og isen siger svært sakte utover på grunn av den lave temperaturen. Her er bretykkelsen 2000–3000 meter og alderen på isen nær bunnen er over 250 000 år på Grønland og går hele 420 000 år tilbake i Antarktis. De går da tilbake til tiden før siste istid. Analyser av borkjerner fra Grønland og Antarktis har gitt svært verdifulle opplysninger om tidligere tiders klimavariasjoner.

Breene er størst og mest tallrike i de landområder som ligger omkring polene, som Antarktis, Grønland, Svalbard. Dessuten finnes det breer på de høyeste fjellene i alle verdensdeler. I Norge er systematiske målinger av breenes lengdeforandringer blitt foretatt fra ca. 1900. Systematiske målinger av massebalansen eller volumforandringer på Storbrean i Jotunheimen ble igangsatt i 1949. Fra begynnelsen av 1960-tallet er massebalansen fra år til år blitt målt for enkelte utvalgte breer. Disse målingene har betydning bl.a. for kraftproduksjonen i flere av våre vassdrag.

I Norge er det om lag 1600 breer med et samlet areal på ca. 2700 kvadratkilometer.

Utbredelse i tidligere tider

Når man studerer breenes utbredelse gjennom tidene, har skuringsstriper, rundsva, flyttblokker og morener en spesiell betydning. Det er ved hjelp av disse vitnesbyrdene man har kunnet fastslå at breene i en nær geologisk fortid (istiden) hadde langt større utbredelse enn nå. De fleste breene i Norge var helt vekksmeltet i den post-glasiale varmetiden for omtrent 7500-6000 år siden. Fra senere tid kan nevnes at breene under den såkalte "lille istiden", i årene 1720–50, gikk mye frem i Norge, og flere gårder ble ødelagt. Senere har det vært tilbakegang, avbrutt av enkelte fremstøt. Det siste større brefremstøtet fant sted i Vest-Norge i perioden 1990–2000 på grunn av flere år med svært stort snøfall. Siden begynnelsen av 2000-tallet har de fleste breene i Norge smeltet mye tilbake, hovedsakelig som resultat av varme somre.

Målingene er foretatt til ulik tid.

Fastlandet km2
Jostedalsbreen 486
Svartisen, vestre 221
Folgefonna, søndre 172
Svartisen, østre 148
Blåmannsisen 87
Hardangerjøkulen 78
Svalbard km2
Austfonna 8 120
Olav V Lands isbre 4 150
Vestfonna 2 455
km2
Innlandsisen i Antarktis 13 800 000
Innlandsisen på Grønland 1 730 000
Vatnajökul (Island) 8 300*
Grosser Aletschgletscher (Alpene) 128
Samlet breareal på Jorden ca. 16 000 000

* Tidligere målt til 8100 og 8400.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.