Bergensavisen

I begynnelsen av 1927 gikk det sosial-demokratiske partiet og et betydelig antall kommunister inn i DNA. Dette skjedde i Bergen og i resten av landet. For å markere at samlingen innebar et brudd med fortidens splittelser, opphørte avisen Bergens Social-Demokrat. I stedet ble Bergens Arbeiderblad opprettet som organ for det nye forente DNA i Bergen. Sentralt i redaksjonen sto Gunnar Ousland (redaktør), Oscar Ihlebæk og Frithjov Bergmann. Bergmann hadde vært redaktør i Arbeidet, og Ousland var redaktør av Bergens Social-Demokrat ved nedleggelsen.

Som de fleste andre arbeideravisene ble Bergens Arbeiderblad forbudt under andre verdenskrig. Etter krigen ble avisen hovedorganet for Arbeiderpartiet på Vestlandet, det vil si for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Alf Hildrum ble ansatt som redaktør i 1981 og Olav Terje Bergo i 1984. 1980-årene var en periode med en rekke redaksjonelle og driftsmessige endringer. I 1981 ble avisen lagt om fra en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. Et nytt trykkeri ble samtidig tatt i bruk. Som en av de første avisene kjøpte avisen i 1983 datautstyr til bruk i teknisk avdeling og i redaksjonen samtidig. I 1984 løsrev avisen seg redaksjonelt fra Arbeiderpartiet.

Avisen var nær ved å gå konkurs i 1984, men salg av trykkeriet, nye tekniske endringer og en økning av opplaget bidro til at avisen i 1989 for første gang siden 1930-tallet gikk med overskudd.

I 1992 skiftet avisen navn til Bergensavisen BA. Avisen gikk i 1994 fra halvformat til tabloid i forbindelse med at trykkingen ble flyttet til eget trykkeri.

Fra midten av 1990-tallet gikk industrieieren Trond Mohn inn som en betydelig aksjonær og fikk dessuten plass i avisens styre. I tillegg til betydelig statsstøtte sikret Mohns engasjement at avisen fikk et trygt økonomisk fundament.

Bergensavisen var en av de første i Norge som fra 1990 utga søndagsavis. Den ble nedlagt i 2016.