Bergensavisen

Bergensavisen begynte med nettavis i 1996, og tilbyr abonnement på e-avis alle hverdager. Avisen har innført såkalt betalingsmur som innebærer at andre enn abonnenter må betale for å lese artiklene. Podkasten «fotballpreik» er primært konsentrert om Sportsklubben Brann.

Bergensavisens opprinnelse er tett knyttet til splittelsen og samlingen av Det Norske Arbeiderparti på 1920-tallet. I mellomkrigstiden var avisene tett knyttet til de politiske partiene og ved inngangen til 1920-tallet var det ett Bergens Arbeiderparti som utga partiorganet Arbeidet.

I 1921 forlot den sosialdemokratiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. I Bergen etablerte sosialdemokratene da avisen Bergens Social Demokrat. I 1921 forlot den kommunistiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges Kommunistiske Parti. I Bergen Arbeiderparti hadde kommunistene flertall ved splittelsen, og de overtok partiapparatet og partiorganet Arbeidet. Arbeiderpartiet hadde dermed ingen avis i Bergen. I 1924 forsøkte DNA å opprette egen Bergensavis, men mislyktes.

I begynnelsen av 1927 gikk det sosial-demokratiske partiet og et betydelig antall kommunister inn i DNA. Dette skjedde i Bergen og i resten av landet. For å markere at samlingen innebar et brudd med fortidens splittelser, opphørte avisen Bergens Social-Demokrat. I stedet ble Bergens Arbeiderblad opprettet som organ for det nye forente DNA i Bergen. Sentralt i redaksjonen sto Gunnar Ousland (redaktør), Oscar Ihlebæk og Frithjov Bergmann. Bergmann hadde vært redaktør i Arbeidet, og Ousland var redaktør av Bergens Social-Demokrat ved nedleggelsen.

Som de fleste andre arbeideravisene ble Bergens Arbeiderblad forbudt under andre verdenskrig. Etter krigen ble avisen hovedorganet for Arbeiderpartiet på Vestlandet, det vil si for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Alf Hildrum ble ansatt som redaktør i 1981 og Olav Terje Bergo i 1984. 1980-årene var en periode med en rekke redaksjonelle og driftsmessige endringer. I 1981 ble avisen lagt om fra en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. Et nytt trykkeri ble samtidig tatt i bruk. Som en av de første avisene kjøpte avisen i 1983 datautstyr til bruk i teknisk avdeling og i redaksjonen samtidig. I 1984 løsrev avisen seg redaksjonelt fra Arbeiderpartiet.

Avisen var nær ved å gå konkurs i 1984, men salg av trykkeriet, nye tekniske endringer og en økning av opplaget bidro til at avisen i 1989 for første gang siden 1930-tallet gikk med overskudd.

I 1992 skiftet avisen navn til Bergensavisen BA. Avisen gikk i 1994 fra halvformat til tabloid i forbindelse med at trykkingen ble flyttet til eget trykkeri.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

• Bergens Arbeiderblad: første nr. 23.3.1927, Foreløpig siste nr. 4.2.1941.
• Første nr. etter krigen 9.5.1945.
• Skiftet navn til Bergensavisen 10.8.1992
• Søndagsutgave fra 1990 til 2016.
• Nettutgave fra 1996.

• Norsk presses historie

• BAs nettavis