Bergensavisen

Gunnar Ousland (1877–1967) var gjennom et langt liv en av norsk arbeiderbevegelses mest populære talere og historieskrivere. Han ble født nær Mandal i 1877 og var utdannet typograf. Ousland ble i 1906 redaktør av typografenes fagblad og etter hvert kjent som en glimrende taler og oppleser. Fra 1911 var han ansatt i Social-Demokraten, men forlot avisen og DNA ved splittelsen i 1921. Han var redaktør for Bergens Social-Demokrat 1926–1927 og for Bergens Arbeiderblad 1927–1940. Under krigen var Ousland en drivende kraft i utarbeidelsen av Fellesprogrammet mellom partiene. Det gjorde ham kjent langt utover arbeiderbevegelsen. I bevegelsen er nok Ousland likevel mest kjent som festtaler, forfatter av et utall sanger og prologer samt som historiker. Hans viktigste arbeid som historiker er verket om LOs historie fram til 1940.
Gunnar Ousland
Arbark.

Bergensavisen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Bergensavisen er en dagsavis i Bergen, grunnlagt i 1927 som Bergens Arbeiderblad, skiftet navn til Bergensavisen i 1992. Utkommer alle dager i uken. Avisen er eid av Amedia.

Faktaboks

Også kjent som
BA

Historie

Oppstart og partipresse

Bergensavisens opprinnelse er tett knyttet til splittelsen og samlingen av Det Norske Arbeiderparti på 1920-tallet. I mellomkrigstiden var avisene tett knyttet til de politiske partiene og ved inngangen til 1920-tallet var det ett Bergens Arbeiderparti som utga partiorganet Arbeidet.

I 1921 forlot den sosialdemokratiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. I Bergen etablerte sosialdemokratene da avisen Bergens Social Demokrat. I 1921 forlot den kommunistiske opposisjonen Arbeiderpartiet og dannet Norges Kommunistiske Parti. I Bergen Arbeiderparti hadde kommunistene flertall ved splittelsen, og de overtok partiapparatet og partiorganet Arbeidet. Arbeiderpartiet hadde dermed ingen avis i Bergen. I 1924 forsøkte DNA å opprette egen Bergensavis, men mislyktes.

I begynnelsen av 1927 gikk det sosial-demokratiske partiet og et betydelig antall kommunister inn i DNA. Dette skjedde i Bergen og i resten av landet. For å markere at samlingen innebar et brudd med fortidens splittelser, opphørte avisen Bergens Social-Demokrat. I stedet ble Bergens Arbeiderblad opprettet som organ for det nye forente DNA i Bergen. Sentralt i redaksjonen sto Gunnar Ousland (redaktør), Oscar Ihlebæk og Frithjov Bergmann. Bergmann hadde vært redaktør i Arbeidet, og Ousland var redaktør av Bergens Social-Demokrat ved nedleggelsen.

Krigsårene

Som de fleste andre arbeideravisene ble Bergens Arbeiderblad forbudt under andre verdenskrig. Etter krigen ble avisen hovedorganet for Arbeiderpartiet på Vestlandet, det vil si for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Uavhengig journalistikk i halvformat

Alf Hildrum ble ansatt som redaktør i 1981 og Olav Terje Bergo i 1984. 1980-årene var en periode med en rekke redaksjonelle og driftsmessige endringer. I 1981 ble avisen lagt om fra en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. Et nytt trykkeri ble samtidig tatt i bruk. Som en av de første avisene kjøpte avisen i 1983 datautstyr til bruk i teknisk avdeling og i redaksjonen samtidig. I 1984 løsrev avisen seg redaksjonelt fra Arbeiderpartiet.

Avisen var nær ved å gå konkurs i 1984, men salg av trykkeriet, nye tekniske endringer og en økning av opplaget bidro til at avisen i 1989 for første gang siden 1930-tallet gikk med overskudd.

Bergensavisen i tabloid og på nett

I 1992 skiftet avisen navn til Bergensavisen BA. Avisen gikk i 1994 fra halvformat til tabloid i forbindelse med at trykkingen ble flyttet til eget trykkeri. Bergensavisen fikk nettutgave i 1996.

Opplag

År Opplag
1932 8000
1950 17689
1960 16102
1970 21572
1983 15300
1990 23875
1998 31022
2008 27406
2015 13659
2020 27068

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

  • Bergens Arbeiderblad: første nr. 23.3.1927, Foreløpig siste nr. 4.2.1941.
  • Første nr. etter krigen 9.5.1945.
  • Skiftet navn til Bergensavisen 10.8.1992
  • Søndagsutgave fra 1990 til 1996.
  • Nettutgave fra 1996.

Redaktører

Årstall Redaktør
1927-1938 Gunnar Ousland
1938-1941 Oscar Ihlebæk
1945-1958 Torstein Selvik (stortingsrepresentant fra 1950-69)
1950-1958 Jørgen Hustad
1958-1962 Per Bratland
1962-1964 Egil Helle
1964-1983 Odd Ragnar Torvik
1981-1983 Alf Hildrum
1984-2009 Olav Terje Bergo
2009-2016 Anders Nyland
2016-2021 Sigvald Sveinbjørnsson
2021- Tor Godal (konstituert)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg