front (meteorologi)

Front. Figuren viser at trykket vanligvis stiger bak kaldfronten (størst stigning der mørkest blåfarge), mens det vanligvis synker foran varmfronten (størst fall der mørkest rødfarge).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Figuren viser en kaldfront (blå strek med trekanter på) og en varmfront varmfront (rød strek med halvsirkler på). På illustrasjonen vises kald luft med blå farge og varm luft med rød farge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

En front er et skille mellom to luftmasser med forskjellig tetthet. Siden tetthetsforskjeller som oftest skyldes temperaturforskjeller, vil fronter som regel være et skille mellom to luftmasser med forskjellig temperatur. I tillegg kan det også være andre fysiske egenskaper som skiller luftmassene, som stabilitet og fuktighet.

Luftmasser har både horisontal og vertikal utstrekning. Den vertikale utstrekningen av en front kalles frontflate eller frontsone. Overgangen mellom luftmassene kan være skarp og har da tilnærmet preg av en diskontinuitetsflate, da brukes gjerne begrepet frontflate. Overgangen kan også skje gradvis over en lengre avstand, da brukes gjerne begrepet frontsone. Frontflaten er skrå i forhold til havoverflaten. Den danner altså en relativt liten helning med jordoverflaten (oftest mellom 1:200 og 1:100).

Vindretningen vil ofte være forskjellig i de to luftmassene.

Typer fronter

Vi skiller hovedsakelig mellom stasjonær front, kaldfront, varmfront og okkludert front.

En stasjonær front er en front som beveger seg lite. På værkart tegnes en stasjonær front som en linje med altererende blå trekanter og røde halvsirkler, hvor de blå trekantene peker mot varmere luft, og de røde halvsirklene peker mot kaldere luft.

En kaldfront er forkanten til en kald luftmasse som fortrenger en varm luftmasse. På et værkart tegnes vanligvis en kaldfront som en blå linje med trekanter, hvor trekantene peker i den retningen som fronten beveger seg i (mot varmere luft).

En varmfront er forkanten til en varm luftmasse som fortrenger er kald luftmasse. På et værkart tegnes vanligvis en varmfront som en rød linje med halvsirkler, hvor halvsirklene peker i den retningen som fronten beveger seg i (mot kaldere luft).

En okkludert front oppstår når en kaldfront tar igjen og overtar en varmfront. Dette kalles gjerne en okklusjon. På et værkart tegnes vanligvis en okkludert front som en lilla linje, med altererende lilla trekanter og halvsirkler. Begge symbolene peker i den retningen som fronten beveger seg i.

Den viktigste fronten er polarfronten som skiller tropeluft og polarluft. Om vinteren opptrer også den arktiske fronten, som skiller kald polarluft og (kaldere) arktisk luft. Skillet mellom ekvatorialluften på den sørlige og den nordlige halvkule kalles ofte den intertropiske front; denne oppfattes nå mer som en intertropisk konvergenssone, som er møtestedet for passatene på de to halvkulene.

Frontsystemer

Ofte oppstår det bølger i frontflaten. Hvis en slik bølge beveger seg langs frontflaten (oftest skjer dette i østlig retning), får man et frontsystem med en varmfront som etterfølges av en kaldfront. Da kaldfronten som regel beveger seg raskere, vil den kunne ta igjen varmfronten og man får da en okkludert front. På grunn av vertikalbevegelsene som forekommer i frontsonene, vil man her få nedbørdannelse, dette kalles frontnedbør. Varsling av utvikling og forflytning av fronter er derfor en vesentlig del av værvarsling.

Utforskning

Læren om fronter ble for en stor del utformet av nordmannen Vilhelm Bjerknes og Bergensskolen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg