Festspillene i Bergen er en norsk musikk-, teater- og billedkunstfestival. Den ble startet i 1953 og arrangeres hvert år over to uker i mai–juni. Direktør fra 2012 er dansken Anders Beyer, som tidligere (2006–08) var kunstnerisk rådgiver for festspillene. 

Festspillene er gradvis blitt utvidet til å bestå av om lag 200 arrangementer: konserter, opplesninger, teater-, ballett- og operaforestillinger, folkedans, kunstutstillinger og arrangementer for barn. Formålet er å formidle norske og nordiske kunstnere til et bredt publikum og presentere utenlandske kunstnere for et norsk publikum. Hvert år utnevnes en komponist (eventuelt musiker), en forfatter og en billedkunstner som festspillkunstnere. Edvard Griegs musikk har hatt en sentral plass, blant annet ved at klaverkonserten i a-moll spilles ved avslutningen hvert år. 

Festspillene hadde status som såkalt knutepunktfestival fra denne ordningen ble innført i 2005 til den ble avviklet i 2015. 

Arenaene som blir mest brukt under Festspillene er Grieghallen (som avløste Konsertpaleet i 1978), Den Nationale Scene, Håkonshallen, Logen Teater og kirkene, i tillegg til komponisthjemmene Troldhaugen (fra 1953, med Troldsalen fra 1985), Lysøen (fra 1974) og Siljustøl (fra 1997). Det er også arrangementer utendørs, blant annet på Torgallmenningen og Festplassen. 

Festspillene ble konstituert som stiftelse i 1951 med representanter for kulturinstitusjoner som Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nationale Scene foruten stat, kommune og næringsliv. Initiativet var fremmet året før av sangeren Fanny Elsta. Elsta hadde sunget ved Festspillene i Salzburg og fremhevet dens musikk- og teatertradisjon som et forbilde. Bergen hadde tidligere hatt festspill: Edvard Grieg organiserte en musikkfest i Bergen i 1898. I 1931 og 1932 hadde Stein Bugge laget teaterfestival på Bergenhus festning.

Fanny Elsta fikk skipsreder Hilmar Reksten og ordfører Nils Handal til å stille seg i spissen for en komité. Kong Haakon 7 ble festspillenes høye beskytter (en rolle som siden ble overtatt av Olav 5 og Harald 5). 

De første festspillene ble avviklet 1.–15. juni 1953 og bestod av 22 arrangementer. De åpnet med en konsert i Konsertpaleet med Bergen Filharmoniske Orkester under sjefdirigent Carl Garaguly. Blant de utenlandske gjestene var Leopold Stokowski, Yehudi Menuhin og Amadeuskvartetten. Festspillene hadde også en tydelig norsk profil med Kirsten Flagstad, Robert Riefling, Ludvig Holbergs Maskerade med Per Aabel som Henrik, en forestilling på Bergenhus festning om Myllarguten og andre innslag med folkemusikk. 

Tradisjonen med å feire Edvard Grieg ble også innledet ved denne første festivalen ved at Fanny Elsta og Robert Riefling ga formiddagskonserter med romanser på Troldhaugen. Avslutningen falt på Griegs 110-årsdag klaverkonserten i a-moll ble framført. 

I de neste årene ble Festspillene lagt merke til internasjonalt, med berømte musikkgjester som Jussi Björling, Elisabeth Schwarzkopf, David Oistrakh, Eugene Ormandy og Thomas Beecham. Forestillingen Dans ropte fela i 1957, med norsk folkemusikk og i Barthold Halles regi, reiste på vellykket USA-turné. 

I 1960- og 1970-årene vokste Festspillene, og programmet fikk større bredde. Festspillene i 1965 åpnet med Berlinfilharmonien og Herbert von Karajan. I 1966 gjestet Ravi Shankar og Det Norske Teatret kom med hele sitt ensemble og to oppsetninger. Karlheinz Stockhausen hadde egen konsert i 1967. Festspillene i 1968 presenterte Arne Nordheims første elektroniske verker. Jazz kom på spilleplanen, blant annet med Oscar Peterson i 1973 og Jan Garbarek i 1976. 

Under Festspillene i 1981 fikk Griegs etterlatte symfoni, som han selv ikke ønsket oppført, sin første oppførelse i Norge etter mye diskusjon. I 1986 var den 89 år gamle Harald Sæverud festspillkomponist. 

Flere større verker er blitt bestilt til Festspillene, som Geirr Tveitts opera Jeppe, Alfred Jansons ballett Mot solen og Allan Petterssons 13. symfoni. Lasse Thoresen har uroppført flere verker. Jon Fosse har skrevet en serie med skuespill til Festspillene, blant annet Hav i 2014.

I de senere tiårene har Festspillene hatt mange publikumstreff og forelesninger, som gjerne ledsager konserter med ny musikk eller større teateroppsetninger. Mange nordiske kunstnere har gjestet Festspillene, fra 2006 under tittelen Nordiske impulser. 

År  Navn
1951–56 Frank Meidell Falch 
1957–66 Gunnar Arne Jensen
1967–72 Åsmund Oftedal
1973–76 Sven Henning
1977–80 Sverre Bergh
1981–85 Knut Thomassen
1986–88 Daniel Bohr
1988–89 Birgitte Alleen
1989–93 Lorenz Reitan
1994 Ole Wiggo Bang
1995 Lorenz Reitan
1996–2004 Bergljót Jónsdóttir
2004–05 Erling Dahl jr.
2005–12 Per Boye Hansen
2012– Anders Beyer
År Navn
1953 Robert Riefling
1954 Ivar Johnsen
1955 ikke fremført
1956 Grant Johannesen
1957 Kjell Bækkelund
1958 Ivar Johnsen
1959 Robert Riefling
1960 Hans Richter-Haaser
1961 Grant Johannesen
1962 Liv Glaser
1963 Robert Riefling
1964 Benny Dahl-Hansen
1965 Grant Johannesen
1966 Gina Bachauer
1967 Jan Henrik Kayser
1968 Svjatoslav Richter
1969 Eva Knardahl
1970 Vladimir Ashkenazy
1971 Jens Harald Bratlie
1972 Radu Lupu
1973 Håkon Austbø
1974 Robert Riefling
1975 Einar Steen-Nøkleberg
1976 Staffan Scheja
1977 Jorunn Marie Bratlie
1978 Emil Gilels
1979 Geir Henning Braaten
1980 Einar Henning Smebye
1981 Karl Engel
1982 András Schiff
1983 Cécile Ousset
1984 Eva Knardahl
1985 Bruno Leonardo Gelber
1986 Roland Pöntinen
1987 Bella Davidovich
1988 Leif Ove Andsnes
1989 Mark Seltzer
1990  Ljubov Timofejeva
1991 John Kimura Parker
1992 Mikhail Rudy
1993 Leif Ove Andsnes
1994 Lilya Zilberstein
1995 Lars Vogt
1996 Håvard Gimse
1997 Jean-Yves Thibaudet
1998 Nils Mortensen
1999 Noriko Ogawa
2000  Peter Jablonski
2001 Nikolaj Luganskij
2002 Leif Ove Andsnes
2003 Håkon Austbø
2004 Gunilla Süssmann
2005 Anti Siirala
2006 Rian de Waal
2007  pianolainnspilling med Percy Grainger
2008 Sigurd Slåttebrekk
2009 Juho Pohjonen
2010 Gabriela Montero
2011 ikke fremført
2012 Christian Ihle Hadland
2013 Marianna Shirinyan
2014 Simon Trpceski
2015 Ronald Brautigam
2016 Benjamin Grosvenor
  • Levin, Mona: «Festspillene som kulturell møteplass» i Jangaard, Monica, red.: Bergen og Troldhaugen, 2003, 114–28.
  • Pedersen, Morten Eide: «Den nystemte : nye strenger vs. gammelt spill» i Årbok for norsk samtidsmusikk 1, 1996.
  • Storaas, Reidar: Fest og spill i 35 år, 1987, Finn boken i Oria.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.