Sunnhordland, den sørvestlige delen av Hordaland fylke, utgjør et tingrettsdistrikt og et prosti, som strekker seg fra fylkesgrensen mot Rogaland i sør til Selbjørnsfjorden/Langenuen/Bjørnafjorden i nord og omfatter kommunene Sveio, Etne, Bømlo, Stord, Kvinnherad, Tysnes og Fitjar som utgjør 2860 km2 og hadde 58 680 innbyggere i 2014.

Sunnhordland har hatt en sammenhengende befolkningsvekst siden 1950; i årsperioden 2007-17 med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet.

I de ytre delene er en rekke små og store øyer, de største er Stord (241 km2), Tysnesøy (197 km2) og Bømlo (171 km2). Sør for de største øyene skjærer Bømlafjorden/Hardangerfjorden seg inn i nordøstlig retning. Fra denne går flere fjorder mot sør og øst, lengst er Åkrafjorden på sørsiden av Folgefonnhalvøya. På sørsiden av Hardangerfjorden domineres berggrunnen av grunnfjell som når 1662 moh. på Folgefonna.

I nordvest er grunnfjellet dekket av fyllitt, som i sin tur er dekket av skyvedekker med prekambriske bergarter, kambrosiluriske skifere og kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skiferene. Her er landskapet åpnere, og når ikke så høyt som i øst; Tysnessåta når f.eks. 753 moh.

På Stord har det vært drift på svovelkis, på Varaldsøy på kobber, ellers har flere mindre malm- og steinbrudd vært drevet. Mer spesielt er grønnsteinsbruddene på Hespriholmen i Bømlo, som er Norges eldste kjente steinbrudd med drift allerede i steinalderen.

Større industri finner en i dag ved Leirvik på Stord (produksjon av oljeinstallasjoner), på Husnes (aluminiumsverk), på Rubbestadneset i Bømlo (maskinindustri) og på Halsnøy i Kvinnherad (skipsbygging). Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold. Fiske av betydning i ytre strøk; fiskeoppdrett.

Sunnhordland har atskillig kraftproduksjon. Per 2015 er utbygd i alt 755 MW i maksimal ytelse (maskininstallasjon) og 2888 GWh i midlere årsproduksjon, 16,8 prosent av fylkets midlere årsproduksjon. Det aller meste av produksjonen skjer på Folgefonnhalvøya, først og fremst i elvene med munning i Matersfjorden i sør (blant annet Blåelva) og vassdragene i Maurangsfjorden i vest (blant annet Øvrehuselva) er utbygd med i alt henholdsvis 1337 og 1267 GWh i midlere årsproduksjon. 

Alle sunnhordlandskommunene har fergefrie fastlandsforbindelser, men er likevel til dels avhengige av sjøveis kommunikasjon. Viktigste veiforbindelser er E 134 (Haugesund–Haukelifjell–Drammen) og E 39 (Kristiansand–Trondheim) over Stord. På E 39 inngår Bømlafjordtunnelen og Stordabrua (Trekantsambandet). Fv. 48 forbinder E 134 i Etne med Rv. 7 i Kvam og er hovedforbindelse gjennom Kvinnherad. Trekantsambandet har gjort også Bømlo landfast fra sør.

Det går en rekke bilfergeforbindelser nordover til Bergenshalvøya, bl.a. Sandvikvåg–Halhjem på E 39, samt internt i Sunnhordland. Hurtigbåtforbindelser nordover til Bergen. Kortbaneflyplass på Stord. Kvinnherad har forbindelse med Odda i øst gjennom Folgefonntunnelen (Fv. 551), og med Jondal i nord gjennom Jondalstunnelen (Fv. 550).

Kjente historiske steder er Rosendal med Baroniet, og Etne, der Stødle-ætten (Erling Skakkes og Magnus 5 Erlingssons ætt) rådde; Stord er ofte nevnt i sagaene, mest kjent er slaget på Fitjar i 961. På Halsnøy er det ruiner etter et gammelt augustinerkloster, grunnlagt av Erling Skakke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.