Sunnhordland

Artikkelstart

Sunnhordland er den sørvestlige delen av tidligere Hordaland fylke, nå Vestland. Det utgjør et tingrettsdistrikt og et prosti som strekker seg fra fylkesgrensen mot Rogaland i sør til Selbjørnsfjorden/Langenuen/Bjørnafjorden i nord og omfatter kommunene Sveio, Etne, Bømlo, Stord, Kvinnherad, Tysnes og Fitjar som i alt utgjør 2860 kvadratkilometer og har 58 680 innbyggere (2019).

Sunnhordland har hatt en sammenhengende befolkningsvekst siden 1950; i tiårsperioden 2010–2020 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig i Vestland fylke som helhet.

Natur

I de ytre delene har Sunnhordland en rekke små og store øyer, de største er Stord (241 kvadratkilometer), Tysnesøy (197 kvadratkilometer) og Bømlo (171 kvadratkilometer). Sør for de største øyene skjærer Bømlafjorden/Hardangerfjorden seg inn i nordøstlig retning. Fra denne går flere fjorder mot sør og øst, lengst er Åkrafjorden på sørsiden av Folgefonnhalvøya. På sørsiden av Hardangerfjorden domineres berggrunnen av grunnfjell som når 1662 meter over havet på Folgefonna.

I nordvest er grunnfjellet dekket av fyllitt, som i sin tur er dekket av skyvedekker med prekambriske bergarter, kambrosiluriske skifere og kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skiferene. Her er landskapet åpnere og når ikke så høyt som i øst; for eksempel når Mehammarsåta på Stord 749 meter over havet og Tysnessåta på Tysnesøya 752 meter over havet.

Næringsliv

På Stord har det vært drift på svovelkis (se pyritt), på Varaldsøy på kobber, ellers har flere mindre malm- og steinbrudd vært drevet. Mer spesielt er grønnsteinsbruddene på Hespriholmen i Bømlo, som er Norges eldste kjente steinbrudd med drift allerede i steinalderen.

Større industri finner en i dag ved Leirvik på Stord (produksjon av oljeinstallasjoner), på Husnes (aluminiumsverk), på Rubbestadneset i Bømlo (maskinindustri) og på Halsnøya i Kvinnherad (skipsbygging). Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold. Fiske av betydning i ytre strøk; fiskeoppdrett.

Sunnhordland har atskillig kraftproduksjon. Per 2015 er utbygd i alt 755 MW i maksimal ytelse (maskininstallasjon) og 2888 GWh i midlere årsproduksjon, 16,8 prosent av fylkets midlere årsproduksjon. Det aller meste av produksjonen skjer på Folgefonnhalvøya, først og fremst i elvene med munning i Matersfjorden i sør (blant annet Blåelva) og vassdragene i Maurangsfjorden i vest (se også Mauranger kraftverk) er utbygd med i alt henholdsvis 1337 og 1267 GWh i midlere årsproduksjon.

Samferdsel

Alle sunnhordlandskommunene har fergefrie fastlandsforbindelser, men er likevel til dels avhengige av sjøveis kommunikasjon. Viktigste veiforbindelser er E 134 (Haugesund–Haukelifjell–Drammen) og E 39 (Kristiansand–Trondheim) over Stord. På E 39 inngår Bømlafjordtunnelen og Stordabrua (Trekantsambandet). Fylkesvei 48 forbinder E 134 i Etne med Riksvei 7 i Kvam og er hovedforbindelse gjennom Kvinnherad. Trekantsambandet har gjort Bømlo landfast fra sør.

Det går en rekke bilfergeforbindelser nordover til Bergenshalvøya, blant annet Sandvikvåg–Halhjem på E 39, samt internt i Sunnhordland. Det er hurtigbåtforbindelser nordover til Bergen og kortbaneflyplass på Stord (Stord lufthamn, Sørstokken). Kvinnherad har forbindelse med Odda i øst gjennom Folgefonntunnelen (Fylkesvei 551), og med Jondal i nord gjennom Jondalstunnelen (Fylkesvei 550).

Sunnhordland har flere kjente, historiske steder som Rosendal med Baroniet, og Etne, der Stødle-ætten (Erling Skakkes og Magnus 5 Erlingssons ætt) rådde; Stord er ofte nevnt i sagaene, mest kjent er slaget på Fitjar i 961. På Halsnøya er det ruiner etter et gammelt augustinerkloster, grunnlagt av Erling Skakke.

Kart

Sunnhordland
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg