Stavkirke er en høyt utviklet kirketype, oppført i reisverk av tre, kjent fra norsk kristen middelalder. Stavkirkene er Norges betydeligste bidrag til den europeiske bygningskunst.

Tømmeret som ble brukt i oppføringen av kirkene var tørt furutømmer med stort harpiksinnhold, noe man fikk ved å ringbarke stammene eller kappe toppene av trærne og la dem tørke på rot noen år før man felte dem. Man regner med at det i Norge har vært minst 750 stavkirker, sannsynligvis mange flere. 28 er bevart i mer eller mindre fullstendig stand. Flere andre kirker inneholder deler fra den tidligere stavkirken på stedet. Den best bevarte er Borgund stavkirke. En stavkirke fra Gol står på Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo, hvor den er restaurert tilbake til antatt opprinnelig form. Vang (ty. Wang) stavkirke fra Vang i Valdres står i Karpacz, Polen, etter at den ble fraktet hit i 1842 (da området lå under Preussen) og gjenreist i forvansket form.

De norske stavkirkene er kristenhetens eldste bevarte kirker av tre. De eldste som fremdeles står, går tilbake til 1100-tallet. Det har vært reist tvil om stavkirkenes datering, idet de er blitt tidfestet opptil 100 år senere enn tidligere antatt. Dendrokronologiske dateringer fra den seneste tid synes imidlertid å vise at de tidligere dateringer stort sett er riktige. De ble lenge regnet som de eneste kjente stavbygg fra den tid da Europa ennå var trebyggende, men de tallrike utgravninger som er foretatt i mellomeuropeiske områder, viser en rik tradisjon av stavbygg, og nyere utgravninger i Norge har også kastet nytt lys over stavkirkenes opprinnelse og utvikling.

Stavkirkene kan inndeles i ulike typer, fra de enkle med et rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg, til de med hevet midtrom. I stavkirkene med hevet midtrom danner skipet et sentralrom med tilnærmet kvadratisk grunnplan og består av et hovedrom som reiser seg tårnaktig på høye stolper over en lavere omgang. Det ligger nær å anta at bygningstypen ikke er utformet for å tjene som kirke, men at den er tatt som utgangspunkt da kirken hadde behov for et gudshus med slike egenskaper. I bygningshistorisk sammenheng er det naturlig å oppfatte skipet som bygningens eldste del, mens koret synes å være en senere tilføyelse.

Man kan forutsette tre stadier i selve stavveggens utvikling: først en enkel type med reisverkvegg av jordgravde stokker satt side om side (Sankta Maria Minor i Lund, Sverige, fra midten av 1000-tallet), dernest en skjelettvegg med jordgravde stolper og utfyllende plankevegg på svill (første kirke på Urnes ca. 1050), og til sist den fullt utviklede stavvegg med hjørnestolper som hviler på en svill som igjen ligger på stein for å unngå råte. Dette systemet bygger på en ramme av sviller, som de kraftige hjørnestolpene (stavene) rir på; oventil var disse igjen bundet sammen av et tilsvarende rammeverk (stavlægjer). Mellom disse rammer var veggplankene (tilene) felt inn. Over dette reiste taket seg bratt, med avstivede sperrer.

En videre utvikling betegnes ved at denne konstruksjonen ble stående som en kjerne, omgitt av en lavere, beskyttende omgang. På den måten fikk man en bygningstype som i prinsippet stemmer overens med steinbasilikaen, med dens frittstående søyler i interiøret, og sideskip utenfor. Urnes stavkirke i sin nåværende form, fra ca. 1130 (etter enkelte forskeres mening noe senere), er antagelig eldste prøve på denne type. Hit hører stavkirkene i Hopperstad, Borgund, Torpo, Lom, Heddal med flere fra den norske stavkirkes blomstringstid på 1100-tallets siste halvdel og begynnelsen av 1200-tallet. Bygningene hadde dels fire, dels flere indre søyler og et effektivt avstivningssystem av plankekors, skråstivere og tenger.

Ved siden ble det også oppført stavkirker uten indre reising, dels med vinger, så man dels fikk korsformet plan som opprinnelig i Nore stavkirke, dels løsninger med en enkelt stav (søyle) midt i skipet, så takrytteren kunne bygge seg over og omkring den, som i Uvdal og Flå (Hallingdal) kirker, en skikk som finnes igjen i gotisk tid, blant annet i den nedrevne stavkirken i Nes (Hallingdal) og i Høyjord (i Andebu kommune, Vestfold). I denne perioden møter man også bygninger med kor av samme bredde og høyde som skipet, for eksempel i Reinli (Valdres).

Med sine tak i etasjer over hverandre, de omgivende svalganger nederst og tårnet øverst, gjorde den norske stavkirke et fantasifullt inntrykk, forsterket av den rike, skårne ornamentikken, særlig på portalene.

Da en rasjonell gjennomføring av søylekonstruksjonen bare synes å ha vært forenlig med byggverk av begrenset størrelse, gikk man fra midten av 1200-tallet over til en enklere form for reisverk med hjørnestolpene tappet inn i svillene, og avstivning ved skråbånd, som ved den nedrevne kirken i Hof, Solør. Fremfor alt på Møre ble det reist store korsbygninger i denne form, men alle er for lengst borte, kanskje på grunn av sin svakere konstruksjon. Foruten bygninger som er beslektet med den norske stavkirke, for eksempel den tidligere Hemse på Gotland, viser Hedared kirke at typen også har vært kjent i Sverige i middelalderen, likeledes den mer primitive konstruksjonstype i Sankta Maria Minor, Lund. I Greensted kirke i England er plankeveggene delvis bevart.

Også den ornamentale utskjæringen har vært trukket inn i diskusjonen. Den eldste Urnes-kirken hadde kraftige utskjæringer ikke bare ved portalene, men også på hjørnestavene og deler av veggene. Det har vært antydet at dette kan være trekk som er overtatt fra eldre byggverker, før kristendommen slo rot i landet (Urnesstilen). Senere ble utskjæringene samlet omkring portalene, og i det indre på søylenes kapitéler og øvre avslutning (utskårne masker) og noen få andre fremtredende ledd. Den rene dyreornamentikken avløses på 1100-tallet av romanske motiver, og den «klassiske» stavkirkeportal har en blanding av ranke- og drageornamenter. Senere opptrer også figurmotiver, fra både den norrøne (Hylestad i Setesdal) og den bibelske forestillingskrets (Hemsedal i Hallingdal). Det er sannsynlig at portalornamentikken har mottatt impulser fra så vel steinkirker som miniatyrer, men disse spørsmål er ikke fullt utredet, og ikonografien venter også på sin tolking.

Det er trolig at portalskjæringene, iallfall i enkelte tilfeller, har vært malt, og skjæringer og profiler inne i kirkene er delvis trukket opp med svart farge. Allerede i middelalderen er det i noen stavkirker lagt inn tak i koret og baldakiner over altrene, og det har forekommet at så vel tak som vegger har vært malt. To vesentlige takdekorasjoner fra 1200-tallet er bevart (Torpo og Ål i Hallingdal).

Om opphavet til stavkirkene er meningene høyst forskjellige. Anders Bugge, som på viktige punkter fører videre resonnementer fra Lorentz Dietrichson, mente at den enkle formen vi kjenner fra de eldste bygg, har engelske kirker som forbilde, og at stavkirker med indre søylerekker er en bevisst overføring til tre av den romanske basilikakirke i stein. Mot dette har det vært hevdet, blant annet av Kristian Bjerknes og Håkon Christie, at de eldste stavkirkene har så vesentlige særtrekk og står så høyt kunstnerisk og teknisk at de forutsetter en lang nasjonal tradisjon i stavbygging. Det har vært pekt på at stavkirker i Island og enkelte i Norge skiller seg ut som langstrakte byggverk med tre skip, og at denne type kan ha forbindelse med det norrøne langhus med to indre søylerekker. I denne diskusjonen har det vært minnet om at treskipede anlegg i stavkonstruksjon ikke bare er kjent fra forhistorisk tid, men også har holdt seg til våre dager, for eksempel i Norge (stavløer) og Tyskland (det niedersachsiske hus). Om én ting synes alle å være enige: Den karakteristiske utforming den treskipede stavkirke fikk i Norge, har mottatt sterke impulser fra dekorative bygningsledd i steinbasilikaen.

Stavkirkenes egenart og arkitekturhistoriske betydning ble først oppdaget av maleren J. C. Dahl. Senere arbeidet Foreningen for norske Fortidsminnesmerkers Bevaring for å redde dem og ervervet åtte kirker som på denne måten ble sikret.

Navn Beliggenhet
Borgund Lærdal, Sogn og Fjordane
Eidsborg Tokke, Telemark
Flesberg Flesberg, Buskerud
Garmo De Sandvigske Samlinger, Lillehammer, Oppland
Gol2 Norsk Folkemuseum, Oslo
Grip Kristiansund, Møre og Romsdal
Haltdalen Trøndelag Folkemuseum, Trondheim, Sør-Trøndelag
Hedalen Sør-Aurdal, Oppland
Heddal Notodden, Telemark
Hegge Øystre Slidre, Oppland
Hopperstad Vik, Sogn og Fjordane
Høre Vang, Oppland
Høyjord Andebu, Vestfold
Kaupanger Sogndal, Sogn og Fjordane
Kvernes Averøy, Sogn og Fjordane
Lom Lom, Oppland
Lomen Vestre Slidre, Oppland
Nore Nore og Uvdal, Buskerud
Reinli Sør-Aurdal, Oppland
Ringebu Ringebu, Oppland
Rollag Rollag, Buskerud
Rødven Rauma, Møre og Romsdal
Røldal Odda, Hordaland
Torpo Ål, Buskerud
Undredal Aurland, Sogn og Fjordane
Urnes Luster, Sogn og Fjordane
Uvdal Nore og Uvdal, Buskerud
Øye Vang, Oppland

1Fantoft stavkirke brant ned 1992, men ble gjenoppført som kopi. Gjenoppbyggingen var ferdig og kirken vigslet i 1997.

2En kopi av kirken, oppført på Gol, ble innviet 1994.

  • Anker, Leif: Kirker i Norge, b. 4: Middelalder i tre : stavkirker, 2005, isbn 82-91399-16-6, Finn boken
  • Anker, Peter: Stavkirkene : deres egenart og historie, 1997, isbn 82-02-15978-4, Finn boken
  • Hauglid, Roar: Norske stavkirker, 1973-76, 2 b., Finn boken
  • Hoftun, Oddgeir: Stavkirkene og det norske middelaldersamfunnet, 2002, isbn 87-21-01977-0, Finn boken
  • Hohler, Erla Bergendahl: Norwegian stave church sculpture, 1999, 2 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. august skrev Harald Boehlke

Hei,
dere skriver på websiden: "Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør."
Jeg har en barnslig tegning av en stavkirke. Jeg lurte på om dere kunne antyde sånn ca. århundre den ville ha hørt til om den var reell?
Har dere en e-mail adresse jeg kunne sende den til?
Med vennlig hilsen
Harald Boehlke

21. august svarte Erik Bolstad

Er det en tegning av en faktisk stavkirke? I så fall bør du sjekke artiklene om de enkelte stavkirker. Om det er en tegning av en tenkt stavkirke er det vanskelig å datere disse ut fra helt generelle trekk.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.