Jostedalsbreen, bre i Sogn og Fjordane på grensen mellom indre Nordfjord og indre Sogn. Østlige forgreninger går inn i Skjåk, Oppland

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. AustfonnaSvalbard er Europas største bre.

Breen har sin største utstrekning på 100 km i retning fra sørvest mot nordøst, mens bredden er 10–15 km. Den egentlige Jostedalsbreen mellom Lodalskåpa og skaret nord for Jostefonn er 415 km2. Jostefonni er en mindre platåbre som tidligere var forbundet med Jostedalsbreen. Hvis denne medregnes det sammenhengende området nord for Lodalskåpa i Jostedalsbreens, er arealet 487 km2. Hvis man dessuten inkluderer omliggende breer nordover mot Nordfjord og østover mot Skjåk og Skjolden, dekker breen 800 km2.

Flere isolerte fjelltopper stikker opp over breflaten, hvorav mange tidligere har vært dekket av breen. I nordkanten av breen ligger platået Lodalskåpa som med sine 2083 moh. er det høyeste punkt i området. Høyeste punkt på breen er Høgste Breakulen på 1957 moh.

Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme klimaperioden fra 6000–7000 år før nåtid. Den eldste isen i Jostedalsbreen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel. Den tykkeste delen av breen er i dag 500–600 meter tykk.

Tallrike brearmer grener seg ut fra hovedbreen til begge sider. Mot Sogn: Bøyabreen og Suphellebreen i Fjærland, Langedalsbreen og Austerdalsbreen i Veitastrond, Tunsbergdalsbreen, som er Jostedalsbreens største bretunge, 15 km lang, Bergsetbreen, Nigardsbreen, Fåbergstølsbreen, Lodalsbreen og Stegaholtbreen i Jostedalen. Mot nordsiden: Melkevollsbreen, Briksdalsbreen og Brenndalsbreen (Åbrekkebreen) i Olden, Kvanndalsbreen, Tjerndalsbreen (Kjendalsbreen) og Bødalsbreen i Loen og Erdalsbreen i Stryn.

Over Jostedalsbreen fører mange overganger, og i eldre tider foregikk atskillig ferdsel over breen mellom de indre bygder i Nordfjord og Sogn.

Under den lille istid i begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og flere av Jostedalsbreens utløpere rykket frem og ødela dyrket mark, slik som Nigardsbreen og Brenndalsbreen. Fremstøtet kulminerte omkring 1745. Den midlere sommertemperaturen var da antagelig 0,5–1 °C lavere enn i dag. 

I 1788 gikk Ole Bøyasva Jostedalsbreen på langs. I 1844 besteg Gabriel Rustøen og to kamerater Lodalskåpa. I 1874 gjorde William Slingsby den første turen til Jostedalsbreen. I 1898 gikk Kristian Bing, Per Grønfur og Absalon Hjelle Jostedalsbreen på langs. I 1895 klatret Kristian Bing og Rasmus Aabrekk brefallet på Briksdalsbreen. Senere klatret Kristian Bing og Anders Grov opp brefallet på Bergsetbreen i Krundalen.

Frem til 1960 gikk breene sterkt tilbake, hvorav Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake. På grunn av stor vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1988–95. Det har resultert i at flere brearmer har rykket frem de senere årene. Briksdalsbreen rykket over tre hundre meter frem i 1990-2000. Fra år 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum på grunn av flere år med relativt lite vinternedbør og svært varme somre. Resultatet er at flere brefronter har smeltet tilbake igjen og breene er mindre enn på 1980-tallet.

Bretungene til Jostedalsbreen tiltrekker betydlig turisme, og Jostedalsbreens utvikling og historie kan observeres på informasjonssentrene som er bygd opp rundt Jostedalsbreen: Breheimsenteret i Jostedalen, Norsk Bremuseum i Fjærland og Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn.

Berggrunnen i Jostedalsbreområdet er i hovedsak migmatittisk gneis som tilhører Gneisregionen.

Jostedalsbreen nasjonalpark på i alt 1310 km2 i kommunene Sogndal, Balestrand, Førde, Jølster, Gloppen, Stryn og Luster ble opprettet i 1991. Den omfatter også en rekke selvstendige breer, særlig i vest.

  • Bruaset, Oddgeir: Jostedalsbreen, 1996, isbn 82-521-4627-9, Finn boken
  • Weichert, Karen: Jostedalsbreen, 2008 (Reise Skald), isbn 978-82-7959-116-0, Finn boken
  • Wold, Bjørn & Leif Ryvarden: Jostedalsbreen : Norges største isbre, 1996, isbn 82-7683-090-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. oktober skrev JAL Shakal

Det blir ikke snakket så mye om at det er et reisemål for turister

18. oktober svarte Svein Askheim

Nå er det presisert ennå en gang. Takk for tipset.
Svein Askheim

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.