Jostedalsbreen

Jostedalsbreen.

Jostedalsbreen
Av .

Jostedalsbreen er en bre på grensen mellom indre Nordfjord og indre Sogn, Vestland fylke. Østlige forgreninger av Jostedalsbreen går inn i Skjåk, Innlandet.

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Breen har sin største utstrekning på 100 kilometer i retning fra sørvest mot nordøst, mens bredden er 10–15 kilometer. Den egentlige Jostedalsbreen mellom Lodalskåpa og skaret nord for Jostefonn har et areal på 415 kvadratkilometer. Jostefonni er en mindre platåbre som tidligere var forbundet med Jostedalsbreen. Hvis denne medregnes det sammenhengende området nord for Lodalskåpa i Jostedalsbreens, er arealet 487 kvadratkilometer. Hvis man dessuten inkluderer omliggende breer nordover mot Nordfjord og østover mot Skjåk og Skjolden, dekker breen 800 kvadratkilometer, men nedsmelting av breen siden 2000 har ført til at Jostedalsbreen har minket i utbredelse.

Europas største breer

AustfonnaSvalbard er Europas største bre. På det norske fastlandet er det Jostedalsbreen som er størst. De siste 20 årene har breene i Europa gått sterkt tilbake. Endringer i isens utbredelse kan knyttes til klimaendringer.

Landformer

Flere isolerte fjelltopper stikker opp over breflaten til Jostedalsbreen som nunataker, hvorav mange tidligere har vært dekket av breen. I nordkanten ligger platået Lodalskåpa, som med sine 2083 meter over havet er det høyeste punkt i området. Høyeste punkt inne på breen er Høgste Breakulen på 1957 meter over havet. Den tykkeste delen av breen er i dag 500–600 meter tykk.

Tallrike brearmer grener seg ut fra hovedbreen til begge sider. Mot Sogn: Bøyabreen og Suphellebreen i Fjærland, Langedalsbreen og Austerdalsbreen i Veitastrond, Tunsbergdalsbreen, som er Jostedalsbreens største bretunge, 15 kilometer lang, Bergsetbreen, Nigardsbreen, Fåbergstølsbreen, Lodalsbreen og Stegaholtbreen i Jostedalen. Mot nordsiden: Melkevollsbreen, Briksdalsbreen og Brenndalsbreen (Åbrekkebreen) i Olden, Kvanndalsbreen, Tjerndalsbreen (Kjendalsbreen) og Bødalsbreen i Loen og Erdalsbreen i Stryn.

Isens tilbaketrekning

For 10 000 år siden var Nord-Europa dekket av is. Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme klimaperioden fra 6000–7000 år før nåtid. Den eldste isen i Jostedalsbreen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel.

Under den lille istid i begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og flere av Jostedalsbreens utløpere rykket frem og ødela dyrket mark, slik som Nigardsbreen og Brenndalsbreen. Fremstøtet kulminerte omkring 1745, da isen igjen trakk seg tilbake. Den midlere sommertemperaturen var da antagelig 0,5–1 °C lavere enn i dag.

I årene frem til 1960 gikk breene sterkt tilbake, hvorav Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake. På grunn av stor vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1988–1995. Det har resultert i at flere brearmer rykket frem. Briksdalsbreen rykket over tre hundre meter frem i årene 1990–2000.

Fra 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum på grunn av flere år med relativt lite vinternedbør og svært varme somre. Resultatet er at flere brefronter har smeltet tilbake igjen, og breene er i dag mindre enn på 1980-tallet. Nigardsbreen har trukket seg tilbake 2,6 kilometer siden 1989, mens Briksdalsbreen har gått tilbake 800 meter siden midten av 1990-tallet.

Ferdsel over breen

Jostedalsbreen.

Over Jostedalsbreen fører mange overganger, og i eldre tider foregikk atskillig ferdsel over breen mellom de indre bygder i Nordfjord og Sogn.

I 1788 gikk Ole Bøyasva Jostedalsbreen på langs. I 1844 besteg Gabriel Rustøen og to kamerater Lodalskåpa. I 1874 gjorde William Slingsby den første turen til Jostedalsbreen. I 1898 gikk Kristian Bing, Per Grønfur og Absalon Hjelle Jostedalsbreen på langs. I 1895 klatret Kristian Bing og Rasmus Aabrekk brefallet på Briksdalsbreen. Senere klatret Kristian Bing og Anders Grov opp brefallet på Bergsetbreen i Krundalen.

Turisme

Bretungene til Jostedalsbreen tiltrekker betydelig turisme, og Jostedalsbreens utvikling og historie kan observeres på informasjonssentrene som er bygd opp rundt Jostedalsbreen: Breheimsenteret i Jostedalen, Norsk Bremuseum i Fjærland og Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn.

Berggrunnen under breen

Berggrunnen i Jostedalsbreområdet er i hovedsak migmatittisk gneis som tilhører Gneisregionen.

Vern

Jostedalsbreen nasjonalpark på i alt 1310 kvadratkilometer i kommunene Sogndal, Sunnfjord, Gloppen, Stryn og Luster ble opprettet i 1991. Den omfatter også en rekke selvstendige breer, særlig i vest.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruaset, Oddgeir: Jostedalsbreen, 1996.
  • Weichert, Karen: Jostedalsbreen, 2008 (Reise Skald).
  • Wold, Bjørn & Leif Ryvarden: Jostedalsbreen : Norges største isbre, 1996.

Kommentarer (2)

skrev JAL Shakal

Det blir ikke snakket så mye om at det er et reisemål for turister

svarte Svein Askheim

Nå er det presisert ennå en gang. Takk for tipset. Svein Askheim

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg