Sognefjorden, fjord i Sogn i Sogn og Fjordane, Norges lengste og  verdens nest lengste fjord; 205 km inklusive Sognesjøen målt fra Ytre Sula til Skjolden ved botnen av Lustrafjorden. Sognefjorden er også verdens lengste åpne fjord. Sognefjorden er 1308 m dyp utenfor Vadheimsfjorden og med det Norges dypeste fjord. Det er høy terskel ved munningen, som er 100–200 m dyp.

Sognefjorden kiler seg rett mot øst i nokså jevn bredde. Dens ytre del, mellom øyene i Solund i nord og Gulen i sør, kalles Sognesjøen. Dens indre armer skjærer seg inn i til dels svært høye fjellmassiver; botnen av Lustrafjorden ligger således bare snaue 12 km i luftlinje fra Austanbotntindane i Hurrungane (2204 moh.).

I den ytre delen er kysten skogbar, ikke særlig høy, og spredt bebygd. I den midtre og indre del er fjordsidene bratte og høydeforskjellen øker østover. I ytre del er fjordarmene korte; mens de fra og med Fjærlandsfjorden og østover er atskillig lenger. De lengste fjordarmene er foruten Fjærlandsfjorden, Sogndalsfjorden og Lustrafjorden mot nord; Årdalsfjorden mot øst; Lærdalsfjorden, Aurlands- og Nærøyfjorden mot sør. I midtre og indre del stedvis frodige bukter og fjordbredder med en del jordbruk, særlig husdyrhold og frukt- og bærdyrking. Fjellene stiger til over 2200 m i Jotunheimen. Det største relieffet finnes ved fjellet Bleia sør for Sogndal; 2850 m.

I og omkring Sognefjorden er det tre hovedtyper bergarter. Solund i vest har sandstein og konglomerat som tilhører devonfeltene på Vestlandet. De midtre og vestlige delene tilhører det vestnorske prekambriske gneiskomplekset. Den indre, østlige delen av Sognefjorden består av kaledonske bergarter.

Innerst i Sognefjorden renner flere store og bratte vassdrag ut: Flåmselva, Aurlandsvassdraget, Lærdalselva, Årdalselva og Fortun. Vassdragene drenerer høyfjellsområdet i Sør-Norge og har en middelhøyde på 1200-1400 moh. Vassdragene har vårflom vanligvis i juni. Fjorden er rik på stor fisk. I 2003 ble det fanget en sjøørret på 13 kg på sluk. Lakselus er påvist de siste årene i hele fjorden, som kan komme fra Lærdal, Aurland og oppdrettsanlegg i Høyanger.

Sognefjorden har størst bosetting på nordbredden. Rutebåter til Bergen trafikkerer Sognefjorden, bilferger krysser fjorden flere steder, blant annet på E 39 Lavik-Oppedal, Rv. 13 Vangsnes–Dragsvik/Hella og Rv. 5 Fodnes–Mannheller.

Det er livlig turisttrafikk om sommeren. Flest turister kommer med cruiseskip, som kan legge til havnene i Gudvangen, Flåm, Skjolden, Gulen, Bekkjarvik, Rosendal og Ullensvang. Det største skipet var Independence of the Seas, som kom med 3800 passasjerer i mai 2013. Skipet gikk helt inn til Flåm i Aurlandsfjorden og Skjolden i Lustrafjorden. Tilsammen gikk 5600 turister i land fra tre skip.

Anbefalte lenker

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 22.07.2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Sogn og Fjordane

Svein Askheim

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.