bredemt sjø

Bredemte sjøer kan gi raske uttømminger. De kan gi katastrofale flommer dersom bresjøene er store. På Island kalles slike uttømminger jøkulhlaup, og bruer og veier er der gjentatte ganger ødelagt av slike flommer. Også i Norge var det tidligere flere steder der bresjøer kunne tappes og gi farlige flommer, blant annet Brimkjelen ved Jostedalsbreen og flere sjøer under Svartisen.

Den meste kjente er Demmevatnet som demmes opp av Rembesdalskåki, en vestlig utløper fra Hardangerjøkulen. Dette vannet ble tappet ved at vanntrykket løftet opp breen og vannet rant ut under isen. Det ga store flommer nede i Simadalen der de største flommene i 1893 og 1937 forårsaket store ødeleggelser. Her ble det til og med bygget en tappingstunnel gjennom fjellet i årene etter flommen i 1893 for å hindre vannstanden i å bli høy nok til å løfte opp breen og gi flom.

Da den store innlandsisen smeltet ved avslutningen av siste istid, ble det dannet meget store bredemte sjøer. De kunne ligge mellom isskillet og hovedvannskillet eller danne lange, uregelmessige råker langs dalsidene. I nordre Gudbrandsdalen og Østerdalen finnes strandlinjer og terrasser (seter) med sand og silt (kvabb) fra disse sjøene, som kan ha blitt tømt under voldsomme flommer. Jutulhogget ble for eksempel gravd ut ved at vannet fra en stor sjø (Nedre Glomsjø) i Østerdalen flommet over i Tylldalen.

Avsetningene i bredemte sjøer er hovedsakelig grus og finmateriale, kvabb. Den siste danner et meget fruktbart jordsmonn, kjent blant annet fra Red River Valley i North Dakota, USA. I Norge ligger kvabben oftest for høyt for å ha betydning som dyrkningsjord.

• siste istid
• kvabb