Faktaboks

Bergens Tidende

BT

Offisielt namn
BERGENS TIDENDE AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Bergen
Dagleg leiar
Mari-Marthe Aamold
Styreleiar
Øyulf Hjertenes
Logo
Logo
Av .

Bergens Tidende er ei dagsavis i Bergen, grunnlagd i 1868, som kjem ut måndag til laurdag i papirformat og berre som nettavis på søndagar. Både redaksjonelt og økonomisk er Bergens Tidende det leiande norske mediehuset utanfor Oslo og den dominerande medieaktøren på Vestlandet.

Bergens Tidende eig delar av lokalaviser i Vestland fylke, som Askøyværingen, Fanaposten og Vestnytt. Avisa er eigd av Schibsted ASA. Sjefredaktør frå 2024 er Trond Olav Skrunes.

Digitalt

Bergens Tidende satsar på fleire digitale plattformer. Etter tusenårsskiftet har lesarane fått fleire alternative val når dei vil lesa BT: tradisjonelt abonnement på papirutgåva som òg gir full tilgang til alt digitalt stoff, eller berre abonnement på nettutgåva (e-avisa). Gjennom døgeret oppdaterer redaksjonen nyheitsbiletet frå time til time på internett, men berre abonnentar har tilgang til alt stoffet som blir publisert på nettet. BT har stundom også radio-, tv- og videosendingar. Dei har òg fleire podkastar, til dømes Nokon må gå, der kommentatorar diskuterer aktuelle saker.

BT hadde i 2023 (fjerde kvartal) registrert i gjennomsnitt totalt 226 700 daglege lesarar på papir og nett.

Historie

Johan Wilhelm Eide
I siste halvdel av 1800-talet var det fleire tusen unge som flytta til Bergen frå nabofylket i nord. Blant desse var Johan Wilhelm Eide (1832–1896) frå Stryn i Nordfjord. Som grunnleggjar av Bergens Tidende var J.W. Eide (biletet) den som sette sitt merke på avisa i starten. Politifullmektig Johan Hekleberg var den første tilsette redaktøren, men det var Eide som prega avisa, saman med agent John Lund. I 1869 vart David Christye Habel redaktør, men heller ikkje han prega avisa. Meir markant var Olav Loft hus, i redaktørstilling frå 1872, saman med Lars Holst, som seinare vart Dagblad-redaktør. Finn Bøgh Henrikssen inntok redaktørkrakken frå 1894, og han sat på sin post heilt til 1938 (med eit avbrot i 1902/03). I 1929 talte redaksjonen tolv medarbeidarar. Året før vart Esther Johannessen avisens første kvinnelege journalist.
Johan Wilhelm Eide
Bergens Tidende.

Bergens Tidende var ved etablering eit radikalt Venstre-blad som etterkvart blei storavisa på Vestlandet.

Boktrykkjar Johan Wilhelm Eide gav ut det første ordinære nummeret av Bergens Tidende i Bergen 2. januar 1868, etter at annonseprivilegiet til Bergens Adressecontoirs Efterretninger var oppheva. Bergens Tidende skreiv seg inn i ein liberal avistradisjon, med ambisjonar om å bidra til ein opplyst samfunnsdebatt. I eit prøvenummer presenterte boktrykkjaren også ein litterær føljetong for å «især paaregne Damernes Yndest og Bevaagenhed».

Venstre-blad

Bergens Tidende markerte seg tidleg som ei politisk avis, og som meir radikal enn den viktigaste konkurrenten, Bergensposten. Bergens Tidende ville vere «et rent Venstre-blad», slik Eide formulerte det, medan han også understreka at avisa skulle stå for eit «uafhengig og frisindet Standpunkt». BT vart etter kvart partiet Venstre sitt hovudorgan på Vestlandet, og etter Venstre sin valsiger i 1894 fekk avisa eit stort oppsving. I 1894 kunne BT overta Bergensposten, og fire år seinare kunne den framgangsrike avisa ta i bruk den første rotasjonspressa i Bergen.

I 1973, etter EF-striden og splittinga av Venstre året før, gjekk avisa over frå å vere Venstre-organ til å vere partipolitisk uavhengig.

Fyrste og andre verdskrigen

Bergens Tidende sin profil endra seg frå 1913, då det var slutt på den einerådande dominansen som annonsane hadde på førstesida. Eit meir moderne formspråk, med titlar over fleire spalter og med bilete, samt bruk av intervju, slo igjennom i mellomkrigstida i Bergens Tidende, slik som i mange andre aviser.

Bergensbrannen i 1916 la både utstyret og lokala til BT i oske, men avisa reiste seg igjen etter brannen. Bergens Tidende blei snart storavisa på Vestlandet. Frå rundt første verdskrig var avisa den største i Bergen. Opplaget nådde 18 000 midt i 1920-åra og var oppe i det doble i 1938.

Bergens Tidende kom ut under heile andre verdskrigen, frå 1942 med redaktør innsett av okkupasjonsmakta. I 1940 hadde avisa eit opplag på 35 220. I 1943 blei opplaget stipulert til cirka 43 000, og i 1949 var BT oppe i eit opplag på 47 522.

Moderne mediehus

Media City Bergen
I september 2017 flytta BT til Media City Bergen, saman med mellom anna TV2 og NRK Vestland.
Media City Bergen
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I 1987 og 1988 sette BT opplagsrekord, med så vidt over 100 000. Men ved 140-årsjubileet i 2008 var avisa nede i eit opplag på 86 000, og tilbakegangen for papiravisa har halde fram, på linje med utviklinga for andre riks- og regionaviser.

BT vart morgonavis frå 1993, sundagsavis og nettutgåve blei etablert i 1996. Frå mars 2016 kom ikkje lenger sundagsavisa ut på papir, men abonnentar kan lesa ho som nettavis.

BT var ein pådrivar for etableringa av selskapet Media Norge, saman med Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. I 2012 vart dette selskapet ein del av Schibsted-konsernet.

Opplag

Opplagstall for Bergens Tidende, 1986-2022

1986 98557
1988 100164
1990 98033
1991 98175
1992 95708
1993 95455
1994 95415
1995 95378
1996 95400
1997 94051
1998 94450
1999 94562
2000 91956
2001 92073
2002 91099
2003 90087
2004 88867
2005 88054
2006 87076
2007 87668
2008 85825
2009 83086
2010 82432
2011 79467
2012 76817
2013 73470
2014 73640
2015 70220
2016 69067
2017 71949
2018 83352
2019 83217
2020 84102
2021 89053
2022 89533
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
1932 30 000
1950 48 745
1962 70 005
1979 87 629
1987 100 608
2008 85 825
2015 70 220
2020 84 102
2021 89 053
2022 89 533
2023 89 158

Til og med 2015 gjeld opplagstala papirutgåva. Frå 2020 blir det brukt netto opplagstal for digitalt abonnement og papirabonnement. Kjelda er opplagstala avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

  • Første nummer 2. januar 1868.
  • I åra 1919–1921 vart avisa grunna arbeidskonfliktar i kortare periodar gjeven ut saman med ei rad andre Bergens-aviser under tittelen Bergenske Blade.

Redaktørar

Årstall Redaktør
1868–1869 Johan Hekleberg
1869–1871 David Chr. Habel
1872–1894 Olaf Lofthus
1874–1883 Lars Holst
1894–1939 Finn Bøgh Henriksen
1939–1942 Haakon Torsvik
1942–1945 Vidkunn Nitter Schreiner
1945–1956 Haakon Torsvik
1956–1977 Ingemund Fænn
1977–1986 Kjartan Rødland
1986–1991 Einar Eriksen
1991–1994 Magne Gaasemyr
1994–1997 Hans Erik Matre
1997–2008 Einar Hålien
2008–2012 Trine Eilertsen
2012–2015 Gard Steiro
2015–2019 Øyulf Hjertenes.
2019–2023 Frøy Gudbrandsen
2024– Trond Olav Skrunes

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eriksen, Einar m.fl.: År i forandring, 1992
  • Fasting, Kåre: Hundre års kavalkade: Bergens tidende: 1868–1968, 1967
  • Skjeldal, Gudmund: Vestover. Bergens Tidende i 150 år, 2017

Faktaboks

Bergens Tidende
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg