Bergens Tidende

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
I siste halvdel av 1800-tallet var det tusener av unge som flyttet til Bergen fra nabofylket i nord. Blant disse var Johan Wilhelm Eide (1832–1896) fra Stryn i Nordfjord. Som grunnlegger av Bergens Tidende var J.W. Eide (bildet) den som satte sitt merke på avisen i starten. Politifullmektig Johan Hekleberg var første ansatte redaktør, men det var Eide som preget avisen, sammen med agent John Lund. I 1869 ble David Christye Habel redaktør, men heller ikke han preget avisen. Mer markant var Olav Loft hus, i redaktørstilling fra 1872, sammen med Lars Holst, som seinere ble Dagblad-redaktør. Finn Bøgh Henrikssen inntok redaktørkrakken og distriktets talerstoler fra 1894, og han ble på sin post helt til 1938 (med et avbrudd i 1902/03). I 1929 talte redaksjonen tolv medarbeidere. Året før ble Esther Johannessen avisens første kvinnelige journalist.
Johan Wilhelm Eide
Bergens Tidende.

Bergens Tidendes avishus stod ferdig i 2000 og er tegnet av Bjerk og Bjørge Arkitekter.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bergens Tidende er ei dagsavis i Bergen, grunnlagt 1868, som kjem ut mandag til laurdag, Både redaksjonelt og økonomisk er Bergens Tidende det leiande norske mediehuset utanfor Oslo. Bergens Tidende har eig delar av lokalaviser i Vestland, som Askøyværingen, Fanaposten og Vestnytt. Eigd av Schibsted ASA. Sjefredaktør: Frøy Gulbrandsen.

Historie

Bergens Tidende er det radikale Venstre-bladet som blei storavisa på Vestlandet.

Straks annonseprivilegiet til Bergens Adressecontoirs Efterretninger var oppheva, var boktrykkjar Johan Wilhelm Eide ute med det første ordinære nummeret av Bergens Tidende, 2. januar 1868. Avisa skreiv seg inn i ein liberal tradisjon, med ambisjonar om å gi sitt bidrag til ein opplyst samfunnsdebatt. I eit prøvenummer presenterte boktrykkjaren også ein litterær føljetong for å «især paaregne Damernes Yndest og Bevaagenhed».

Bergens Tidende (BT) markerte seg tidleg som ei politisk markant avis, meir radikal enn den viktigaste konkurrenten, Bergensposten. BT ville vere «et rent Venstre-blad», som Eide formulerte det, medan han også understreka at avisa skulle stå for eit «uafhengig og frisindet Standpunkt».

Etter Venstre sin valsiger i 1894 fekk BT folket sin gunst. I referatet frå feiringa heitte det at «... velvillige hænder truet med at løfte herværende blads redaktør paa gullstol ...», og at ei svær folkemasse med norske flagg hylla avisa «på den mest smigrende maade».

I 1894 kunne BT overta Bergensposten, og fire år seinare kunne den framgangsrike avisa ta i bruk den første rotasjonspressa i Bergen. Bergensbrannen i 1916 la både utstyret og lokala til avisa i oske, men ho reiste seg etter «den grufulle røde natt».

Avisa sitt ansikt endra seg frå 1913, då det var slutt på den einerådande dominansen som annonsane hadde på førstesida. Eit meir moderne formspråk, med titlar over fleire spalter og med bilete, og dessutan bruk av intervju, slo igjennom i mellomkrigstida i BT, som i mange andre aviser.

Bergens Tidende blei Venstre sitt hovudorgan vestpå og snart også storavisa på Vestlandet. Frå rundt første verdskrigen var avisa den største i Bergen. Opplaget nådde 18 000 midt i 1920-åra og var oppe i det doble i 1938.

Bergens Tidende kom ut under heile krigen, frå 1942 med redaktør innsett av okkupasjonsmakta. I 1940 hadde avisa eit opplag på 35 220. I 1943 blei opplaget stipulert til ca. 43 000, og i 1949 var BT oppe i eit opplag på 47 522.

BT blei morgenavis frå 1993, sundagsavis og nettutgave blei etablert i 1996. Frå mars 2016 kjem ikkje lenger sundagsavisen.

I 1987 og 1988 sette BT opplagsrekord, med så vidt over 100 000. Men ved 140-årsjubileet (2008) var avisa nede i eit opplag på 86 000, og tilbakegangen for papiravisa har halde fram, på linje med utviklinga for andre riks- og regionaviser.

Posisjonen som den dominerande medieaktøren på Vestlandet er likevel framleis sterk. BT framstår som eit moderne mediehus, med sterk satsing på nye digitale plattformer, og med styrke til å gå i allianse med tungvektarane i bransjen. BT var ein pådrivar for etableringa av selskapet Media Norge, saman med Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. I dag er dette selskapet ein del av Schibsted-konsernet.

Opplag

År Opplag
1932 30000
1950 48745
1962 70005
1979 87629
1987 100608
2008 85825
2015 140000

Fakta

  • Første nr. 2.1.1868. Pga. arbeidskonflikter ble avisen i flere perioder (23.9.–27.9.19, 22.6.–26.8.1920, 30.5.–10.6.1921) utgitt sammen med en rekke andre Bergens-aviser under tittelen Bergenske Blade

Redaktører

Årstall Redaktør
1868–69 Johan Hekleberg
1869–71 David Chr. Habel
1872–94 Olaf Lofthus
1874–83 Lars Holst
1894–1939 Finn Bøgh Henriksen
1939–42 Haakon Torsvik
1942–45 Vidkunn Nitter Schreiner
1945–56 Haakon Torsvik
1956–77 Ingemund Fænn
1977–86 Kjartan Rødland
1986–91 Einar Eriksen
1991–94 Magne Gaasemyr
1994–97 Hans Erik Matre
1997–2008 Einar Hålien
2008–2012 Trine Eilertsen

2012-2015

Gard Steiro

2015-2019

Øyulf Hjertenes.

2019-

Frøy Gulbrandsen

Les mer i Store leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg