Lysekloster

Lysekloster. Ruinene av cistercienserklosteret slik de fremstår i dag, etter restaurering omkring 1930. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Lysekloster er en storgård og tidligere kloster i Bjørnafjorden kommune (Os til og med 2019), Vestland fylke, ved Lysefjorden sør for Bergen. Lysekloster omfatter i dag cirka 8000 dekar, hvorav 600 dekar dyrket mark.

Klosteret ble grunnlagt i 1146 og nedlagt ved reformasjonen i 1536. Klosterbygningene ble senere brukt som materiale til nye bygg, men ruinene er godt bevarte.

Klosteret

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lysekloster er Norges eldste cistercienserkloster, grunnlagt i 1146 av munker fra klosteret Fountains Abbey ved York, England. Klosterets bygninger ble reist på en gård som var en gave fra biskop Sigurd i Bergen, og det ble etter hvert et av landets største gods. Munkene i Lysekloster brakte fruktdyrkingen til Hardanger.

Klosterbygningene ble trolig bygd over en periode på flere hundre år, og klosterkirken ble gjort stor nok til også å kunne brukes som sognekirke. Da klosteret ble oppløst ved reformasjonen, ble dets siste abbed, Matthias, utnevnt til sogneprest i Os, mens jordegodset ble lagt under de kongelige lensherrene. En av dem, Erik Rosenkrantz, brukte materialer fra klosterbygningene blant annet til bygging av Rosenkrantztårnet i Bergen. Stein fra Lysekloster ble også brukt ved oppførelsen av Kronborg slott i Danmark.

Klosterruinene ble utgravd i 1822 og 1838, undersøkt av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1888–1889 og restaurert av arkitekt Johan Lindstrøm (1893–1958) omkring 1930, da også litt av korsgangen ble satt i stand.

Godset

Kapellet fra 1663.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lysekloster ble pantsatt i 1661 og 1670 solgt til stiftsskriver i Bergen, Niels Hansen Schmidt. Ved hans sønns død i 1699 overtok kjøpmann Jacob Anderssøn Widing godset, og hans sønner solgte i 1724 til Hans Henriksen Formann. Slekten Formann døde ut i mannslinjen i 1871, og hovedgården med en del bygselgårder gikk i arv til slekten Nicolaysen. Frøken Wibeche Nicolaysen solgte i 1917 Lysekloster til skipsreder Georg von Erpecom, hvis etterslekt fremdeles eier gården.

Lyseklosters gods omfattet opprinnelig omkring 200 gårdsbruk, og fra 1833 også storgården Stedje i Sogndal. Godset ble delt flere ganger i løpet av 1800-tallet, og mot slutten av århundret ble leilendingsgodset frasolgt ved at staten overtok 36 000 dekar i Fana og Os, som ble solgt til leilendingene. Lysekloster omfatter i dag cirka 8000 dekar, hvorav 600 dekar dyrket mark.

Den gamle hovedbygningen på Lysekloster var et lavt trefløyet hus, oppført i 1724. Dette ble revet i 1939–1940 og erstattet av en villa. Til anlegget hører et gårdskapell, innviet i 1663. Ved siden av kapellet ligger familien Formanns gravkapell.

Navnet

Første ledd i navnet er visstnok egentlig navn på fjorden utenfor; det betyr «den lyse». Klosteret ble i middelalderen på latin kalt Coenobium Vallis Lucidae (klosteret i den lyse dal).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 337-48

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg