Lysekloster. Ruinene av cistercienserklosteret slik de fremstår i dag, etter restaurering omkring 1930
Lysekloster er en storgård og tidligere kloster i Bjørnafjorden kommune (Os til og med 2019) i Vestland fylke, ved Lysefjorden sør for Bergen. Klosteret ble grunnlagt i 1146 og nedlagt ved reformasjonen i 1536. Klosterbygningene ble senere brukt som materiale til nye bygg, men ruinene er godt bevarte.
Lyse kloster
Lysekloster omfatter i dag 4479 dekar, hvorav 182 dekar dyrket mark, 134 dekar innmarksbeite og 3233 dekar produktiv skog.
Lysekloster er Norges eldste cistercienserkloster, grunnlagt i 1146 av munker fra klosteret Fountains Abbey ved York i England. Klosterets bygninger ble reist på en gård som var en gave fra biskop Sigurd i Bergen, og det ble etter hvert et av landets største gods. Munkene i Lysekloster brakte fruktdyrkingen til Hardanger.
Klosterbygningene ble trolig bygd over en periode på flere hundre år, og klosterkirken ble gjort stor nok til også å kunne brukes som sognekirke. Da klosteret ble oppløst ved reformasjonen, ble dets siste abbed, Matthias, utnevnt til sogneprest i Os, mens jordegodset ble lagt under de kongelige lensherrene. En av dem, Erik Rosenkrantz, brukte materialer fra klosterbygningene blant annet til bygging av Rosenkrantztårnet i Bergen. Stein fra Lysekloster ble også brukt ved oppførelsen av Kronborg slott i Danmark.
Klosterruinene ble utgravd i 1822 og 1838, undersøkt av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1888–1889 og restaurert av arkitekt Johan Lindstrøm (1893–1958) omkring 1930, da også litt av korsgangen ble satt i stand.
Lysekloster ble pantsatt i 1661 og 1670 solgt til stiftsskriver i Bergen, Niels Hansen Schmidt. Ved hans sønns død i 1699 overtok kjøpmann Jacob Anderssøn Widing godset, og hans sønner solgte i 1724 til Hans Henriksen Formann. Slekten Formann døde ut i mannslinjen i 1871, og hovedgården med en del bygselgårder gikk i arv til slekten Nicolaysen. Frøken Wibeche Nicolaysen solgte i 1917 Lysekloster til skipsreder Georg von Erpecom, hvis etterslekt fremdeles eier gården.
Lyseklosters gods omfattet opprinnelig omkring 200 gårdsbruk, og fra 1833 også storgården Stedje i Sogndal. Godset ble delt flere ganger i løpet av 1800-tallet, og mot slutten av århundret ble leilendingsgodset frasolgt ved at staten overtok 36 000 dekar i Fana og Os, som ble solgt til leilendingene.
Lysekloster omfatter i dag 4479 dekar, hvorav 182 dekar dyrket mark.
Den gamle hovedbygningen på Lysekloster var et lavt trefløyet hus, oppført i 1724. Dette ble revet i 1939–1940 og erstattet av en villa. Til anlegget hører et gårdskapell, innviet i 1663. Ved siden av kapellet ligger familien Formanns gravkapell.
Kommentarer (5)
skrev Trond Fuhrmeister
Hei,
du skriver at Lyse kloster ble grunnlagt i 1146 av munker fra Fountains Abbey i England. Den franske abbeden Bernhard av Clairvaux gjelder som personen som stod bak den raske utbredelsen av cistercienserordenen. Er det mulig at Lyse kloster ble grunnlagt på ordre fra ham? Finnes det skrifter som beviser hvem som initierte opprettelsen av dette klosteret?
Hilsen
Trond Fuhrmeister
svarte Ida Scott
Takk for kommentar. Ifølge vår artikkel om Bernhard grunnla han 68 nye cistercienserklostre, men jeg kan ikke finne noen opplysninger om at han har gitt ordre om grunnleggelsen av Lysekloster. P. A. Munch skriver i Det norske folks historie (https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_1-2.djvu/872) at det var biskop Sigurd fra Bergen som grunnla klosteret, som vi også nevner som den som opprinnelig eide bygningene klosteret ble reist på. Også Lyse kloster hovedgård (http://lyseklostergard.no/om-garden/klosterruinene) skriver at det var Sigurd som beordret grunnleggelsen av klosteret. Dette fremstår som sannsynlig med tanke på at han gav gården sin til klosteret. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
skrev Roger Ødegaard
Hei
Her sender vel hyperkoblingen oss til feil Lysefjord?
svarte Terje Bratberg
???
svarte Ida Scott
Hei! Takk for tips. Det ser slik ut, ja. Jeg har fjerna lenka. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.