Balestrand - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
411 km²
innbyggertall:
1 279 (2019)
administrasjonssenter:
Balestrand
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
balestrending
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1418 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Sunnfjordbjørnen på Jostefonni (1615 moh.)

Kommunevåpenet til Balestrand har et oppvoksende nedvendt sølv sverd mot en blå bakgrunn.

Balestrand.

Kart som viser plasseringen av Balestrand kommune.
Av /Store norske leksikon ※.

Balestrand.

Balestrand. Balholm med Kviknes Hotel, bygd i sveitserstil rundt år 1900. I bakgrunnen Esefjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Balestrand var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Sogndal kommune, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var del av den landsomfattende kommunereformen.

Kommunegrensene ved sammenslåingen i 2020 ble fastlagt i 1964 og 2000. Kvamsøy sogn ble i 1964 overført fra Vik kommune og Vangsnes sogn til Vik. Hellaområdet øst for Fjærlandsfjordens munning ble samtidig overført til Leikanger kommune. I 2000 ble Fjærland sogn, som ligger rundt Fjærlandsfjorden, overført til Sogndal kommune.

Natur

Landskapet i Balestrand er preget av dypt nedskårne daler og fjorder mellom fjell. I nord ligger Jostefonn, som er kommunens største isbre og høyeste fjell på 1615 meter over havet. Berggrunnen består av gneis som tilhører Gneisregionen.

Bosetning

Nesten all bosetning i området finnes langs fjordsidene der det ikke er for bratt for bebyggelse. Bare i botnen av Vetlefjorden strekker bosetningen seg oppover i dalen. Hovedtyngden av befolkningen bodde ved sammenslåingen i de sentrale delene av kommunen.

Kommunesenteret Balestrand var det eneste tettstedet og hadde 824 innbyggere i 2017. Det lokale navnet er Holmen.

Næringsliv

Kviknes Hotel.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Topografien i Balestrand medfører at bare rundt ti prosent av arealet er produktiv mark, og herav var ved sammenslåingen vel én prosent dyrket jord. Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold og fruktdyrking. Sammen med Vik er Balestrand den vestligste av de betydelige fruktbygdene i Sogn.

Balestrand er en relativt liten kraftkommune. Det var ved sammenslåingen fem kraftverk i den tidligere kommunen, største fallhøyde er 95 meter. Industrien er meget beskjeden, men det fantes ved sammenslåingen plastvare-, trevare- og møbelindustri.

Turisttrafikken var ved sammenslåingen en betydelig næring, først og fremst i tettbebyggelsen Balestrand, som er et kjent turiststed siden siste halvdel av 1800-tallet. Her er flere hoteller og pensjonater. Mest kjent er Kviknes Hotel fra 1877, hvor keiser Vilhelm 2 mottok budskapet om utbruddet av første verdenskrig i 1914.

Samferdsel

Fra tettbebyggelsen Balestrand går veier nordvestover til Sunnfjord over Gaularfjellet på riksvei 13, og langs Sognefjorden vestover til Høyanger på riksvei 55 gjennom den 7,5 kilometer lange Høyangertunnelen.

Dragsvik nordøst for kommunesenteret har hyppige fergeforbindelser med Hella på riksvei 55 og Vangsnes på riksvei 13. Disse fergene forbinder Balestrand med Indre Sogn og områdene sør for Sognefjorden. Bilferge går om sommeren inn Fjærlandsfjorden fra Balestrand, Leikanger og Vangsnes.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Balestrand hørte til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Den tidligere kommunen var med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Balestrand kommune tilsvarer soknet Balestrand i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Balestrand til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Balestrand

For statistiske formål var Balestrand kommune inndelt i ett delområde med til sammen sju grunnkretser: Vetlefjord, Sværefjorden, Esefjorden, Balestrand, Thue, Kvamsøy og Nessane.

Historikk og kultur

St. Olafs stavkirke i Balestrand, som også kalles den engelske kirke.

Balehaugane er to gravhauger fra 800 evt. som ligger ved Balestrand. På den ene haugen er det en statue av sagnkongen Bele, som ble reist i 1913 av den tyske keiser Vilhelm 2.

Kvamsøy kirke fra 1200-tallet ligger på Kvamsøya i Sognefjorden. Her lå kong Sverre med sin hær før slaget ved Fimreite i 1184. Ved Målsnes sør for kommunesenteret er det avdekket rike funn fra vikingtiden.

Den tidligere kommunen har en engelsk kirke fra 1897. Hovedbygningen til Norsk Reiselivsmuseum åpnet her i april 2016. Første etappe av Tour des Fjords 2017 startet ved Kviknes.

Kommunevåpenet

Våpenet (godkjent 1989) hadde et oppvoksende nedvendt sølv sverd mot en blå bakgrunn. Motivet var hentet fra statuen av kong Bele som står ved Balehaugane, og assosieres med oldtidsfunn i den tidligere kommunen.

Navn

Navnet Balestrand er brukt fra 1849 om prestegjeldet og om kommunen som ble opprettet dette året, av gårdsnavnet Bale, norrønt bali, ‘jevn bakke ved stranden’. Etter sagnet stammer navnet fra kong Bele (Bale) som skulle være gravlagt her.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Balestrand, utgitt av Balestrand kommune, 1985-, to bind.
  • Fett, Per: Balestrand prestegjeld, 1954 (Førhistoriske minne i Sogn, bind 8).
  • Laberg, Jon: Balestrand : bygd og ætter, 1934.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg