Norges første nasjonalpark, Rondane, ble opprettet i 1962. I 2014 har Norge 37 nasjonalparker med et samlet areal på 31 920 km2. Dette utgjør om lag 10 prosent av Norges landareal på fastlandet. På Svalbard ble det 1973 opprettet tre nasjonalparker; med nye opprettelser 2003 og 2005 er det per 2006 sju nasjonalparker på Svalbard med et samlet landareal på 14 483 km2. Se for øvrig tabell.

Høyfjellsområder dominerer arealet i Norges nasjonalparker. Det er flere grunner til dette. I fjellet finnes de delene av Norge som er minst påvirket av menneskelig virksomhet. Det har også vært av avgjørende betydning at de fleste av statens utmarksstrekninger ligger i slike områder. Flere av nasjonalparkene har en særpreget fjellvegetasjon og er viktige leveområder for villrein, rovdyr og rovfugler. Fjellområdene er dessuten i utgangspunktet skrinne og karrige, og det knytter seg derfor ikke så sterke næringsinteresser til disse områdene som til mer produktive jord- og skogbruksarealer i lavlandet. Av det skogkledte arealet i nasjonalparkene er fjellbjørkeskogen mest utbredt. Barskog utgjør et lite, men viktig innslag ettersom det er svært få områder med urørt barskog igjen i Norge. Vern av urskogpreget barskog har vært et motiv for opprettelsen av nasjonalparker som Femunden, Gutulia og Ormtjernkampen (nå en del av Langsua) på Østlandet og Gressåmoen (nå del av Blåfjella-Skjækerfjella) i Nord Trøndelag.

Kyst- og sjøområdene er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. Ca. 2188 km2 av Norges sjøareal er vernet etter naturvernloven. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord- og kystområdene som en ikke finner tilsvarende av andre steder i verden. I 2009 ble Ytre Hvaler nasjonalpark opprettet og i 2013 Færder nasjonalpark. Fjordområder er likevel i liten grad representert, men noen nasjonalparker befinner seg i kyst- og fjordnære strøk.

Hjemmel for fredning av naturområder ble første gang gitt i Lov om naturvern av 1954, mens nasjonalparkbegrepet først ble innført i naturvernloven av 19. juni 1970. Norges nåværende system av nasjonalparker bygger på en landsplan som ble lagt frem 1964 av Statens Naturvernråd. De fleste av de foreslåtte verneområdene ble opprettet i 1960- og 1970-årene. I 1986 ble det lagt frem en ny landsplan for nasjonalparker. Først 1992 resulterte denne i en stortingsmelding, som planla opprettelse av 17 nye nasjonalparker og utvidelse av 14 eksisterende nasjonalparker frem til 2008. Verneforslagene innebærer at det totale vernearealet vil øke til 10–15 prosent av Norges landareal. Per 2014 er det etablert i alt 37 nasjonalparker på fastlandet og sju på Svalbard.

Hensikten med å opprette nasjonalparker i Norge er å bevare større naturområder, med planteliv, dyreliv og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og gi allmenheten muligheter til å oppleve slik natur, samt å bevare naturverdiene for våre etterkommere. Nasjonalparkene gir videre muligheter for undervisning og forskning i urørt eller nær urørt natur. Det er vedtatt alminnelige regler for ferdsel i og bruk av nasjonalparker. Blant tekniske inngrep som ikke må forekomme, er vei- og jernbanebygging, oppføring av kraft- og telefonlinjer, vassdragsregulering, taubaner og bygninger av alle slag. Pattedyr og fugler er generelt fredet, men det kan gis unntak for småviltjakt som har vært drevet fra gammel tid. Alle planter, også levende og døde trær, skal være fredet. Bærplukking er likevel tillatt, og det skal være adgang til å drive sportsfiske etter gjeldende regler. Motorisert trafikk til lands, til vanns og i luften er forbudt med mindre det skjer i politi- eller sikringsøyemed.

I en del tilfeller kan det gjøres unntak fra vernebestemmelsene, for eksempel oppføring av turisthytter, enkle traktorveier, motorisert trafikk om vinteren i forbindelse med reindrift og lignende. For Hardangervidda Nasjonalpark, som dels ligger på privat grunn, gjelder mindre strenge bestemmelser. For eksempel er villreinjakt tillatt.

Se også artikler om de enkelte nasjonalparkene.

Fylke Fredningsår (med evt. utvidelser) Areal i km2
Rondane Hedmark/Oppland 1962/2003 963
Børgefjell Nord-Trøndelag/Nordland 1963/1971/2003 1447
Ormtjernkampen Oppland 1968 1)
Gutulia Hedmark 1968/2004 23
Gressåmoen Nord-Trøndelag 1970–2004 2)
Ånderdalen Troms 1970/1975/2004 125
Stabbursdalen Finnmark 1970/2002 747
Øvre Pasvik Finnmark 1970/2003 119
Rago Nordland 1971 171
Femundsmarka Hedmark/Sør-Trøndelag 1971/2003 573
Øvre Dividal Troms 1971 750
Dovrefjell Oppland/Sør-Trøndelag 1974–2002 3)
Øvre Anárjohka Finnmark 1975 1390
Jotunheimen Oppland/Sogn og Fjordane 1980 1151
Hardangervidda Buskerud/Telemark/Hordaland 1981 3422
Reisa Troms 1986 803
Saltfjellet-Svartisen Nordland 1989 2102
Jostedalsbreen Sogn og Fjordane 1991 1310
Forollhogna Sør-Trøndelag/Hedmark 2001 1062
Dovrefjell-Sunndalsfjella Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Oppland 2002 1693
Møysalen Nordland 2003 51
Dovre Hedmark/Oppland 2003 289
Junkerdal Nordland 2004 682
Skarvan og Roltdalen Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag 2004 441
Blåfjella-Skjækerfjella Nord-Trøndelag 2004 1924
Lierne Nord-Trøndelag 2004 333
Folgefonna Hordaland 2005 545
Hallingskarvet Buskerud/Hordaland/Sogn og Fjordane 2006 450
Reinheimen Oppland/Møre og Romsdal 2006 1969
Seiland Finnmark 2006 316
Varangerhalvøya Finnmark 2006 1805
Ytre Hvaler Østfold 2009 354 4)
 Breheimen Oppland/Sogn og Fjordane 2009 1671
 Lomsdal-Visten Nordland 2009 1102
 Sjunkhatten Nordland 2010 417,5
 Langsua Oppland 2011 537
 Rohkunborri Troms 2011 571
 Fulufjellet Hedmark 2012 83,5
 Láhko Nordland 2012 188
 Færder Vestfold 2013 340

1) Ormtjernkampen var på 9 km2; fra 2011 del av Langsua nasjonalpark

2) Gressåmoen var på 180 km2; fra 2004 del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark

3) Dovrefjell nasjonalpark ble 2002 erstattet av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

4) Ytre Hvaler har 14 km2 landareal og 340 km2 marint areal

  • Ryvarden, L.: Norges nasjonalparker, 3. utg., 1997, isbn 82-525-3561-5

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.