Stølsheimen landskapsvernområde

Begrunnelsen for å frede Stølsheimen som landskapsvernområde var særlig de mange kvalitetene som her løper sammen til et hele, som i forvaltningsplanen er oppsummert slik: «et særpreget og vakkert vestlandsk fjell- og fjordlandskap med kulturminner, kulturlandskap og naturmiljø som er lite påvirket av tekniske inngrep».

Mange større og mindre vann i et småkupert terreng med brede daler preger de indre delene av Stølsheimen med vide myrområder, forsenkninger med slyngende elver og frodige smådaler og snaufjell i et litt uryddig mønster. Det er tallrike større og mindre vann i et litt uryddig mønster, men hvor de fleste har avløp til Sognefjorden, færre til Eksingedalen.

Terrenget endrer seg fra vest mot øst. Det er vilt og snørikt ut mot fjordene, og den noe sure gneisen med sitt sparsomme planteliv framhever det skrinne landskapet. Her er det vanligvis mye snø, så det er et fint skiterreng, særlig for vårskiløping, og ofte er det godt klisterføre ut juni i denne delen av Stølsheimen.

Øst- og sørover er terrenget mer avdempet, med bredere dalganger og mindre krevende terreng, både sommer og vinter. Hist og her ligger det noen mer markante topper som gir stort utsyn sommerstid, eller lange utforrenn på vinterføre.

Geologien i Stølsheimen er i store trekk nokså enkel. I vest er vesentlig gneis av variabel sammensetning, stort sett hard og sur, men det er også store områder med båndgneis, med linser av myke og mineralrike bergarter. I øst dominerer fyllitt og amfibolitt, begge er myke bergarter som forvitrer lett og gir et rikt jordsmonn. Det er denne geologiske profilen som gjør deler av Stølsheimen så frodig, og svært tiltrekkende som beiteområde.

Et par kilometer nordøst for Selhamarhytta ligger Gryteberget, en gammel klebersteinslokalitet. Steinen er grønngrå og består av myke magnesiumsilikater. Det som gjorde den ytterst ettertraktet, var at den lett lot seg skjære i og forme, men også at den var ildfast.

Kleberstein kom i bruk til gryter allerede i bronsealderen, men det er ukjent når forekomsten ved Selhamar ble oppdaget, men det sies at stein fra bruddet her inne også er brukt i Voss kirke, som ble bygd omkring 1200. Når grytene skulle lages, var det vanlig først å skjære til formen utvendig, før en begynte med uthulingen. Flere halvveis utskårne gryter står ennå fast i fjellet ved Gryteberget og gir et godt inntrykk av virksomheten. Alle fornminner i Norge er fredet, det gjelder også klebersteinsbruddet her inne i Stølsheimen.

Raudberget like nordøst for Selhamarhytta er særpreget både ved sin rødfarge og sitt manglende planteliv. Hele fjellet består av serpentin, en magnesiumholdig bergart. Navnet kommer av latin serpentinus (slangelignende), på grunn av det flekkete utseendet, det vil si som et slangeskinn. I Raudberget inneholder serpentinen nesten 40 prosent magnesiumoksid, dessuten seks prosent jernoksid. Ved forvitring går jernoksidet over til rust, og det er det som har gitt fjellet den karakteristiske rødfargen.

Det høye innholdet av magnesium virker som gift på de fleste blomsterplanter, moser og lav, og fjellet er derfor nesten bart og uten vegetasjon. En av de plantene som tåler å leve på serpentin, er fjelltjæreblomsten. Andre metalltolerante arter er fjellarve, småsyre, tuearve og grønnburkne. Den siste er en liten, beskjeden bregne som klorer seg fast i tynne sprekker i fjellet og som er svært vanlig i Raudberget.

Voss tamreinlag kjøpte i sin tid rein og satte dem ut i fjellet nord for Voss. Etter noen år ble laget oppløst, og reinen ble villrein hvor stammen i dag er på cirka 600 dyr for å hindre overbeiting. Det vanligste større pattedyret i Stølsheimen er hjorten, men det er ikke så synlig terrenget som villreinen.

Bergen Turlag og Voss Utferdslag har et svært godt nett av selvbetjente hytter i Stølsheimen-området. Avstandene er til dels korte, noe som gjør området godt egnet for familier med barn.

• Vestland
• landskapsvernområder

• Monsen, K.Ø.: Turar i Modalen og Stølsheimen, fra slott til støl, Modalen kommune 1999
• Brendehaug E. (red.): Vestafjells, Bergen Turlag 1990
• Aase, T. R. (red.): Stølsheimen, Eide Forlag 2003
• Kart: Turkart Stølsheimen Nærøyfjorden 1:100 000, Statens Kartverk