Hardanger

Hardanger. Hardangerfjorden med Aksnesholmene og eldre naust. Øystese og Fykse i bakgrunnen. Kvamsøy til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hardanger er området rundt Hardangerfjordens indre del og dens armer Granvinfjorden, Osafjorden, med Ulvikpollen, Eidfjorden med Simadalsfjorden og Sørfjorden og fjelltraktene omkring. Området utgjør den sørøstre delen av Vestland fylke.

Faktaboks

uttale:
hardˈanger

Inntil 2020 var Hardanger vanligvis avgrenset til de sju daværende kommunene Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvam, Granvin og Ulvik. Disse «tradisjonelle» hardangerkommunene utgjorde et område på 6303 km² og hadde 2019 en befolkning på 22 529 innbyggere.

Endringene i kommuneinndelingen i 2020 resulterte i enkelte brudd med den tradisjonelle avgrensningen av Hardanger. Tingrettsdistriktet Hardanger ble således redusert med Granvin som etter sammenslåingen med Voss i 2020 hører til Bergen tingrett. Hardanger tingrettsdistrikt utgjør etter dette 6092 km² og har en befolkning på 21 491 innbyggere (2020).

I kirkelig sammenheng omfatter Hardanger fra 2020 et noe større område enn tidligere. I Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme (i Den norske kirken) inngår foruten de sju tradisjonelle hardangerkommunene også Voss herad (tidligere Granvin og Voss kommuner) og i tillegg Samnanger og Vaksdal kommuner utenfor det «egentlige» Hardanger. Hardanger og Voss prosti utgjør 9093 km²og har 43 693 innbyggere (2020).

Natur

Grunnfjellet ligger i dagen i det meste av det tradisjonelle Hardanger. Kambrosiluriske skifre, til dels betydelig foldet og omvandlet, dekker imidlertid grunnfjellet på store deler av Hardangervidda og stedvis langs nordsiden av Hardangerfjorden. Sør i Hardanger, dels også i nordvest, er skifrene dekket av eldre, motstandsdyktige bergarter av grunnfjellsalder, men omdannet i kaledonsk tid (se Den kaledonske orogenese), og skjøvet fra nordvest over skifrene. Disse harde, overskjøvne bergartene danner de høyeste fjellene i Hardanger og fylket: Hardangerjøkulen i nordøst (1861 moh. på fast fjell), Hårteigen sentralt på Hardangervidda (1690 moh.) og Sandfloegga i sørøst (1721 moh.).

Fjordene og dalene innenfor skjærer seg dypt ned i berggrunnen. Innenfor fjordbotnene er det flere steder morenedemte sjøer (for eksempel Sandvinvatnet i Odda, Eidfjordvatnet og Granvinvatnet). Vest for Sørfjorden ligger Folgefonna, en av Norges største isbreer. Langs fjordene er det mange steder lune lier med frodig vegetasjon og dyrket jord med blant annet store frukthager.

Bosetning

Bosetningen er konsentrert til fjordsidene og de nedre deler av enkelte daler. De største tettstedene er basert på industri som nytter lokal vannkraft (for eksempel Odda, Tyssedal, Ålvik) og sentralsteder med viktige administrasjons-, kommunikasjons- og handelsfunksjoner (for eksempel Norheimsund).

De største tettstedene i Hardanger er (innbyggertall 2019): Odda (4876), Norheimsund (4399; omfatter fra 2019 også det tidligere selvstendige tettstedet Øystese), Tyssedal (601), Kinsarvik (555), Eidfjord (544), Ulvik (534), Ålvik (487) og Granvin (485).

Det tradisjonelle Hardanger er relativt tynt bosatt med bare 3,6 innbyggere per km² (2020), mot 18,8 i Vestland fylke som helhet, og skyldes innslaget av store folketomme fjellstrekninger i hardangerkommunene. Folketallet i Hardanger har vært synkende siden andre verdenskrig, vesentlig som følge av redusert sysselsetting i jordbruket og i den kraftkrevende industrien. I tiårsperioden 2010–2020 utgjorde nedgangen gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,8 prosent årlig i Vestland fylke (etter dagens fylkesgrenser).

Næringsliv

Utenom lokal administrasjon og tjenesteyting er industri, jordbruk og turisttrafikk viktige næringer. Viktigste industribransje er primær jern- og metallindustri basert på vannkraft (Odda, Tyssedal og Ålvik). Viktigste driftsform i jordbruket er saue- og storfehold, samt fruktdyrking. Både fruktdyrkingen og saueholdet er driftsformer som er betydelige også i landsmålestokk.

Hardanger har betydelig kraftproduksjon. I 2019 var det utbygd en maskininstallasjon på i alt 2086 MW og med en midlere årsproduksjon på 7973 GWh. Dette utgjør 23,6 prosent av fylkets produksjon. Eidfjord og Odda er de viktigste kraftkommunene. De største kraftanleggene er i Simavassdraget i Eidfjord der Lang-Sima og Sy-Sima kraftverker har i alt 3524 GWh i midlere årsproduksjon (2019).

Samferdsel

Viktigste veiforbindelser fra Hardanger til Østlandet er Rv.7 over Eidfjord og den nordlige delen av Hardangervidda til Hallingdal og E134 fra Jøsendal i Odda over Røldal og Haukelifjell til Telemark. Disse to forbindelsene fører også vestover; Rv.13 fører fra Rv.7 ved Hardangerbrua til Voss der den møter E 16 til Bergen, og E134 fører fra Jøsendal til Haugesund. Viktigste nord–sør-forbindelse er Rv.13, indre stamvei på Vestlandet, som fører fra Voss over Granvin og langs Sørfjordens østside til Odda og Røldal og videre til Suldal i Ryfylke.

Åpningen av Folgefonntunnelen mellom Odda og Kvinnherad i Sunnhordland (Fv.551) i 2001 og forbindelsen videre via Jondalstunnelen fra Mauranger i Kvinnherad til Jondal i 2012 (Fv.107) har gitt bedre interne forbindelser i Hardanger og mellom Hardanger og Sunnhordland, likeledes kortere forbindelser ut av området for mange. For Indre Hardanger og Bergens-området har åpningen av Hardangerbrua i 2013 (Rv.13) vært viktig selv om trafikken foreløpig er lavere enn prognosene.

Hardangerbana Voss–Granvin ble nedlag for persontrafikk i 1985. Det går fortsatt godstrafikk fra Voss stasjon til næringsområdet og terminalen på Palmafoss stasjon på den gamle Hardangerbana. Personbåttrafikken i Hardanger er lagt ned i takt med utviklingen i veiforbindelsene; bare rene turistruter er i drift om sommeren. Også bilfergetrafikken er redusert i kjølvannet av bedringene i veinettet. Nå er det bare to fergesamband igjen i Hardanger: Kinsarvik–Utne–Kvanndal og strekningen Jondal–Tørvikbygd.

Navnet

Hardanger er opprinnelig et fjordnavn, sammensatt av folkenavnet norrønt hǫrðar eller adjektivet harðr, 'hard', andre ledd angr, 'trang fjord'.

Kart

Hardanger
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bruaset, Oddgeir: Nådelaust liv i gåvmilde Hardanger, 2001, isbn 82-476-0199-0, Finn boken
  • Fett, Per: Førhistoriske minne i Hardanger, 1954-75, 7 b., Finn boken
  • Hardanger i manns minne, utg. av Hardanger folkemuseum, 1981
  • Hardanger samlinger: Gamle Kildeskrifter til Belysning av Hardangers Kultur og Personalhistorie, udg. af Hardanger historielag, 1911-41, 7 b., Finn boken
  • Måge, Knut L.: Hardanger-bibliografi, 1978, Finn boken
  • Olafsen, O.: I gamle dage: fortællinger og skildringer fra Hardanger, 1908, Finn boken
  • Opedal, Halldor O.: Makter og menneske: folkeminne ifrå Hardanger, 1930-88, 17 b., Finn boken
  • Opedal, Halldor O.: Gamle handverk i Hardanger, 1982, isbn 82-7101-099-9, Finn boken
  • Opedal, Halldor O.: Hardingmålet: ord og vendingar og stil, ny utg., 2005, isbn 82-90616-13-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg