Hardanger

Hardanger. Hardangerfjorden med Aksnesholmene og eldre naust. Øystese og Fykse i bakgrunnen. Kvamsøy til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hardanger er området rundt Hardangerfjordens indre del og dens armer Granvinsfjorden, Osafjorden, Ulvikafjorden med Ulvikapollen, Eidfjorden med Simadalsfjorden og Sørfjorden, samt fjelltraktene omkring. Området utgjør den sørøstre delen av Vestland fylke.

Faktaboks

Uttale
hardˈanger

Inntil 2020 var Hardanger vanligvis avgrenset til de sju daværende kommunene Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvam, Granvin og Ulvik. Disse sju «tradisjonelle» hardangerkommunene utgjorde til sammen et område på 6303 kvadratkilometer og hadde i 2019 en befolkning på 22 529 innbyggere. Sammenslåingen av Voss og Granvin i 2020 medførte et brudd med den «tradisjonelle» avgrensningen av Hardanger som var basert på kommuneinndelingen. Dette har ført til at det er skjedd endringer i avgrensningen i enkelte forvaltninger basert på kommuneinndelingen og har resultert i at det er blitt mer komplisert å avgrense Hardanger på en entydig måte.

I 2021 ble for eksempel Hardanger tingrettsdistrikt innlemmet i Hordaland tingrett, men med bibehold av Lofthus i Ullensvang som fast bemannet rettssted i Hardanger for kommunene Eidfjord, Kvam, Ullensvang og Ulvik. Hardanger avgrenset som disse fire kommunene utgjør 6067 kvadratkilometer og har en befolkning på 21 570 innbyggere (2024).

I kirkelig sammenheng utgjør Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme (i Den norske kirke) foruten de sju «tradisjonelle» hardangerkommunene også Voss herad (tidligere Granvin og Voss kommuner) og dessuten Samnanger og Vaksdal kommuner, det vil si et klart større område enn det «egentlige» Hardanger. Prostiet utgjør på denne måten 9093 kvadratkilometer og har 44 395 innbyggere (2024).

Natur

Sandvin ved sørenden av Sandvinvatnet, en moredemt sjø innenfor botnen av Sørfjorden i tettstedet Odda
Hardanger. Fra Sandvin i Ullensvang.
Vesoldo sett frå Krokavatnet i Hardanger

Grunnfjellet ligger i dagen i det meste av det tradisjonelle Hardanger. Kambrosiluriske skifre, til dels betydelig foldet og omvandlet, dekker imidlertid grunnfjellet på store deler av Hardangervidda og stedvis langs nordsiden av Hardangerfjorden. Sør i Hardanger, dels også i nordvest, er skifrene dekket av eldre, motstandsdyktige bergarter av grunnfjellsalder, men omdannet i kaledonsk tid (se Den kaledonske orogenese), og som er skjøvet fra nordvest over skifrene. Disse harde, overskjøvne bergartene danner de høyeste fjellene i Hardanger og fylket: Hardangerjøkulen i nordøst (1861 meter over havet; på fast fjell), Hårteigen sentralt på Hardangervidda (1690 meter over havet) og Sandfloegga i sørøst (1721 meter over havet).

Fjordene og dalene innenfor skjærer seg dypt ned i berggrunnen. Innenfor fjordbotnene er det flere steder morenedemte sjøer (for eksempel Sandvinvatnet i Odda, Eidfjordvatnet og Granvinsvatnet). Vest for Sørfjorden ligger Folgefonna, en av Norges største isbreer. Langs fjordene er det mange steder lune lier med frodig vegetasjon og dyrket jord med blant annet store frukthager.

Bosetning

Bosetningen er konsentrert til fjordsidene og de nedre deler av enkelte daler. De største tettstedene er basert dels på industri som nytter lokal vannkraft (for eksempel Odda, Tyssedal, Ålvik) og er dels sentralsteder med viktige administrasjons-, kommunikasjons- og handelsfunksjoner (for eksempel Norheimsund).

De største tettstedene i Hardanger (avgrenset til de fire kommunene Eidfjord, Kvam, Ullensvang og Ulvik) er (innbyggertall 2023):

  • Odda (4764)
  • Norheimsund (4619; omfatter fra 2019 også det tidligere selvstendige tettstedet Øystese)
  • Kinsarvik (764)
  • Tyssedal (587)
  • Lofthus (596)
  • Eidfjord (575)
  • Ulvik (530)
  • Ålvik (426)

Hardanger er relativt tynt bosatt; samlet i de fire kommunene Eidfjord, Ullensvang, Ulvik og Kvam bor det bare 3,9 innbyggere per kvadratkilometer (2024), mot 20,4 i Vestland fylke som helhet. Den tynne bosetningen i Hardanger skyldes i første rekke det store innslaget av store, folketomme fjellstrekninger.

Folketallet i Hardanger har stort sett vært synkende siden andre verdenskrig, vesentlig som følge av redusert sysselsetting i jordbruket og i den kraftkrevende industrien. I tiårsperioden 2014–2024 gikk folketallet tilbake med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig (Hardanger avgrenset til dagens fire kommuner: Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Kvam. Inkludert Voss/Granvin hadde Hardanger en vekst i denne perioden på gjennomsnittlig 0,5 prosent. Til sammenligning økte folketallet i Vestland fylke med 0,6 prosent årlig i denne perioden (etter dagens fylkesgrenser).

Næringsliv

Utenom lokal administrasjon og tjenesteyting er industri, jordbruk og turisttrafikk viktige næringer. Viktigste industribransje er primær jern- og metallindustri basert på vannkraft (Odda, Tyssedal og Ålvik). Viktigste driftsform i jordbruket er saue- og storfehold, samt fruktdyrking. Både fruktdyrkingen og saueholdet er driftsformer som er betydelige også i landsmålestokk.

Hardanger har betydelig kraftproduksjon. I 2023 var det utbygd en maskininstallasjon på i alt 2156 MW med en midlere årsproduksjon på 7720 GWh. Dette utgjør 22,7 prosent av fylkets midlere årsproduksjon, 27,6 prosent dersom inkluderer også Voss i Hardangers produksjon. Eidfjord og Ullensvang er de viktigste kraftkommunene. De største kraftanleggene er i Simavassdraget i Eidfjord der Lang-Sima og Sy-Sima kraftverker har i alt 2890 GWh i midlere årsproduksjon (2023).

Samferdsel

Viktigste veiforbindelser fra Hardanger til Østlandet er riksvei 7 over Eidfjord og den nordlige delen av Hardangervidda til Hallingdal og E134 fra Jøsendal i Odda over Røldal og Haukelifjell til Telemark. Disse to forbindelsene fører også vestover; riksvei 13 fører fra riksvei 7 ved Hardangerbrua til Voss der den møter E16 til Bergen, og E134 fører fra Jøsendal til Haugesund. Viktigste nord–sør-forbindelse er riksvei 13, indre stamvei på Vestlandet, som fører fra Voss over Granvin og langs Sørfjordens østside til Odda og Røldal og videre til Suldal i Ryfylke.

Åpningen av Folgefonntunnelen mellom Odda og Kvinnherad i Sunnhordland (fylkesvei 551) i 2001 og forbindelsen videre via Jondalstunnelen fra Mauranger i Kvinnherad til Jondal i 2012 (fylkesvei 107) har gitt bedre interne forbindelser i Hardanger og mellom Hardanger og Sunnhordland, likeledes kortere forbindelser ut av området for mange. For Indre Hardanger og Bergens-området har åpningen av Hardangerbrua i 2013 (riksvei 13) vært viktig selv om trafikken foreløpig er lavere enn prognosene.

Hardangerbana Voss–Granvin ble nedlagt for persontrafikk i 1985. Det går fortsatt godstrafikk fra Voss stasjon til terminalen på Palmafoss stasjon på den gamle Hardangerbana. Personbåttrafikken i Hardanger er lagt ned i takt med utviklingen i veiforbindelsene; bare rene turistruter er i drift fra april og ut oktober. Også bilfergetrafikken er redusert i kjølvannet av bedringene i veinettet. Nå er det bare tre fergesamband igjen i Hardanger: KinsarvikUtne, Kvanndal–Utne og Jondal–Tørvikbygd.

Navnet

Hardanger er opprinnelig et fjordnavn, sammensatt av folkenavnet norrønt hǫrðar eller adjektivet harðr, 'hard', andre ledd angr, 'trang fjord'.

Kart

Hardanger
/Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bruaset, Oddgeir: Nådelaust liv i gåvmilde Hardanger, 2001, isbn 82-476-0199-0
  • Fett, Per: Førhistoriske minne i Hardanger, 1954-75, 7 b.
  • Hardanger i manns minne, utg. av Hardanger folkemuseum, 1981
  • Hardanger samlinger: Gamle Kildeskrifter til Belysning av Hardangers Kultur og Personalhistorie, udg. af Hardanger historielag, 1911-41, 7 b.
  • Måge, Knut L.: Hardanger-bibliografi, 1978
  • Olafsen, O.: I gamle dage: fortællinger og skildringer fra Hardanger, 1908
  • Opedal, Halldor O.: Makter og menneske: folkeminne ifrå Hardanger, 1930-88, 17 b.
  • Opedal, Halldor O.: Gamle handverk i Hardanger, 1982, isbn 82-7101-099-9
  • Opedal, Halldor O.: Hardingmålet: ord og vendingar og stil, ny utg., 2005, isbn 82-90616-13-9

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg