Hardanger

Grunnfjellet ligger i dagen i det meste av Hardanger. Kambrosiluriske skifre, til dels betydelig foldet og omvandlet, dekker imidlertid grunnfjellet på store deler av Hardangervidda og stedvis langs nordsiden av Hardangerfjorden. Sør i Hardanger, dels også i nordvest, er skifrene dekket av eldre, motstandsdyktige bergarter av grunnfjellsalder, men omdannet i kaledonsk tid, og skjøvet fra nordvest over skifrene. Disse harde, overskjøvne bergartene danner de høyeste fjellene i Hardanger og fylket: Hardangerjøkulen i nordøst (henholdsvis 1861 moh. på fast fjell og 1863 moh. på breen), Hårteigen sentralt på Hardangervidda (1690 moh.) og Sandfloegga i sørøst (1721 moh.).

Fjordene og dalene innenfor skjærer seg dypt ned i berggrunnen. Innenfor fjordbotnene er det flere steder morenedemte sjøer (Sandvinvatnet i Odda, Eidfjordvatnet, Granvinvatnet). Vest for Sørfjorden ligger Folgefonna, en av Norges største isbreer. Langs fjordene er det mange steder lune lier med frodig vegetasjon og dyrket jord med bl.a. store frukthager.

Bosetningen er konsentrert til fjordsidene og de nedre deler av enkelte daler. De største tettstedene er basert på industri som nytter lokal vannkraft (eks. Odda, Tyssedal, Ålvik) og sentralsteder med viktige administrasjons-, kommunikasjons- og handelsfunksjoner (eks. Norheimsund/Øystese, Lofthus).

De største tettstedene i Hardanger er (innbyggertall 2016): Odda (5022), Norheimsund (2276), Øystese (2046), Kinsarvik (551), Eidfjord (539), Lofthus (521) og Ulvik (516). Samlet har befolkningen i Hardanger en tettstedsandel på 66 prosent mot 83 prosent i Hordaland som helhet (2016).

Hardanger er Hordalands tynnest bosatte delområde med bare 3,7 innbyggere per km² (32,7 i fylket som helhet) og er en følge av de store fjellområdene i hardangerkommunene. Folketallet i området har vært synkende siden siste krig, vesentlig som følge av redusert sysselsetting i jordbruket og i den kraftkrevende industrien. I tiårsperioden 2007-17 var imidlertid folkemengen i Hardanger stabil mot en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 prosent i Hordaland.

Utenom lokal administrasjon og tjenesteyting er industri, jordbruk og turisttrafikk viktige næringer. Viktigste industribransje er primær jern- og metallindustri basert på vannkraften (Odda, Tyssedal og Ålvik). Viktigste driftsform i jordbruket er saue- og storfehold, samt fruktdyrking. Både fruktdyrkingen og saueholdet er betydelige virksomheter i landsmålestokk.

Hardanger har betydelig kraftproduksjon. I 2015 var det utbygd en maskininstallasjon på i alt 1911 MW i maks. ytelse med en midlere årsproduksjon på 7321 GWh, 42,5 prosent av fylkets produksjon. Eidfjord og Odda er dominerende kraftkommuner; største kraftanlegg finnes i Simavassdraget i Eidfjord der Lang-Sima og Sy-Sima kraftverker har i alt 3 516 GWh i midlere årsproduksjon (2015).

Viktigste veiforbindelser fra Hardanger til Østlandet er Fv. 7/Rv. 7 over Eidfjord og den nordlige delen av Hardangervidda til Hallingdal og E 134 fra Jøsendal i Odda over Røldal og Haukelifjell til Telemark. Disse to forbindelsene fører også vestover, Rv. 7/Fv. 7 til Trengereid der den møter E 16 til Bergen, og E 134 som fører til Haugesund. Viktigste nord–sør-forbindelse er Rv. 13, indre stamvei på Vestlandet, som fører fra Voss over Granvin og langs Sørfjordens østside til Odda og Røldal og videre til Suldal i Ryfylke.

Åpningen av Folgefonntunnelen mellom Odda og Kvinnherad i Sunnhordland (Fv. 551) i 2001 og forbindelsen videre via Jondaltunnelen fra Mauranger i Kvinnherad til Jondal i 2012 (Fv. 107) har gitt bedre interne forbindelser i Hardanger og mellom Hardanger og Sunnhordland, likeledes kortere forbindelser ut av området for mange. For Indre Hardanger og Bergens-området har åpningen av Hardangerbrua i 2013 (Fv./Rv. 7) vært viktig selv om trafikken foreløpig er lavere enn prognosene.

Hardangerbana Voss–Granvin ble nedlagt 1985 for persontrafikk; det går fortsatt godstrafikk fra Voss stasjon til næringsområdet og terminalen på Palmafoss stasjon på den gamle Hardangerbana. Personbåttrafikken i Hardanger er lagt ned i takt med utviklingen i veiforbindelsene; bare rene turistruter er i drift om sommeren. Også bilfergetrafikken er redusert i kjølvannet av bedringene i veinettet. Nå er det bare to fergesamband igjen i Hardanger: Kinsarvik-Utne-Kvanndal og strekningen Jondal-Tørvikbygd.

Hardanger er opprinnelig et fjordnavn, sammensatt av folkenavnet norrønt hǫrðar eller adjektivet harðr, 'hard', andre ledd angr, 'trang fjord'.

• Dialekter i Hardanger
• Sunnhordland
• Midhordland
• Nordhordland
• Hordaland

• Bruaset, Oddgeir: Nådelaust liv i gåvmilde Hardanger, 2001, isbn 82-476-0199-0, Finn boken
• Fett, Per: Førhistoriske minne i Hardanger, 1954-75, 7 b., Finn boken
• Hardanger i manns minne, utg. av Hardanger folkemuseum, 1981
• Hardanger samlinger: Gamle Kildeskrifter til Belysning av Hardangers Kultur og Personalhistorie, udg. af Hardanger historielag, 1911-41, 7 b., Finn boken
• Måge, Knut L.: Hardanger-bibliografi, 1978, Finn boken
• Olafsen, O.: I gamle dage: fortællinger og skildringer fra Hardanger, 1908, Finn boken
• Opedal, Halldor O.: Makter og menneske: folkeminne ifrå Hardanger, 1930-88, 17 b., Finn boken
• Opedal, Halldor O.: Gamle handverk i Hardanger, 1982, isbn 82-7101-099-9, Finn boken
• Opedal, Halldor O.: Hardingmålet: ord og vendingar og stil, ny utg., 2005, isbn 82-90616-13-9, Finn boken