Meander, regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger. Når buen til svingene blir større enn en halvsirkel, kalles de serpentiner (slangebuktninger).
Dannelsen av meandere er blitt forklart ved at elvevannet kommer i stående svingninger på tvers av strømretningen. Buktningene vil bli forsterket fordi elvevannet får størst hastighet i yttersvingene og vil grave der, men legger opp materiale i innersvingene. Slik blir en meander stadig større. Undertiden bryter elven gjennom tangen mellom to svinger, og buktningen blir til et bueformet tjern, en kroksjø. Meanderen vil dessuten ha en tendens til å flyttes nedover i strømretningen. Elven kan derfor forandre sitt løp. Meandrenes størrelse vokser med størrelsen på elven.
Eksempler på meandrerende elver i Norge er Storelva på Ringerike, Leira på Romerike, Glomma i Solør og Målselva i Troms.
Du kan også lese om den greske bordtypen meander her.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.