Store Skagastølstind, Storen, er høyeste fjell i Hurrungane, Vest-Jotunheimen. Fjellet ligger på grensen mellom Årdal og Luster kommuner i Sogn og Fjordane. Med en høyde på 2406 meter over havet er Store Skagastølstind Norges tredje høyeste fjell.

Berggrunnen i Storen består av gabbro slik som det meste av Jotunheimen. Fjellene er blant de høyeste i Nord-Europa og tilhører Den skandinaviske fjellkjeden.

Briten William Cecil Slingsby besteg Storen den 21. juli 1876. Dette markerte starten på norsk fjellsport. Første vinterbestigning av toppen var påsken 1923 ved Boye Schlytter og Fridtjov Vogt Lorentzen. De klatret en rute i sydvestveggen gjennom Andrews Renne som er oppkalt etter den engelske fjellklatreren Arthur Westlake Andrews. Denne ruta ble senere den mest benyttede vinterruta. Sommeren 1927 klatret Boye Schlytter, Ola H. Furuseth og Asbjørn Gunneng den 350 meter høye Sydveggen. Ruta var i mange år regnet som Norges vanskeligste klatrerute.

100 år etter Slingsbys førstebestigning sommeren 1976 klatret Hans Petter Fernander og Ulf Geir Hansen Vestveggen. Ruta har bratt og vanskelig klatring, men har fast fjell og er en av de flotteste i Jotunheimen.

I dag er det omkring 20 forskjellige rutealternativer opp til toppunktet. Vanskelighetsgraden varierer, men alle alternativene krever klatrekompetanse og bred fjellerfaring. Storen er sammen med Stetind og Romsdalshorn blant Norges mest krevende fjell å bestige. Det vanlige startstedet for en tur på Storen er Turtagrø Hotel som ligger 884 meter over havet. En bestigning av toppen tar normalt 10–20 timer. På fine sommerdager er det ofte kø på de mest populære rutene.

  1. William Cecil Slingsby klatret alene opp Nordeggen - Slingsbys rute - 21. juli 1876.
  2. Harald Petersen klatret alene opp Slingsbys rute 26. juli 1878.
  3. Johannes Thomassen Heftye med førerne Jens Klingenberg og Peder Melheim klatret Heftyes rute 14. juli 1880.
  4. Danske Alf Lehmann, C. F. Weis-Ernst og nordmannen I. N. Brun med førerne Peder Melheim og Nils Vetti klatret Heftyes rute 19. august 1882.
  5. Carl Hall med førerne Matias Soggemoen og Thorgeir Sulheim. Heftyes rute 5. august 1885.
  6. F. H. Fox og H. Fox med føreren Thorgeir Sulheim. Heftyes rute 1888.
  7. Hans Olsen Vigdal fra Luster klatret alene opp ny rute til venstre for Heftyes rute: Vigdals sva, 1890.
  8. E. James Wooley og Benjamin Goodfellow med føreren Johannes Vigdal. Heftyes rute 29. juli 1891.
  9. J. Hoddinot med førerne Knut Forthun og Ole Øiene. Heftyes rute 27. juli 1894.
  10. Therese Bertheau (første kvinne på toppen), Johannes Aarestrup, Andreas Saxegaard og Torstein Røine. Vigdals sva eller Tandbergs renne. 30. juli 1894.
  • Ben Johnsen: Jotunheimens stortopper: folk og fjell gjennom tidene (1991).
  • Helge Giverholt: Jotunheimens erobring (1946).
  • Arne Larsen: Storen. Historien om menneskene og klatringen på Store Skagastølstind i Jotunheimen. Fri Flyt 2014.
  • Norsk Tindeklub: Klatrefører for Jotunheimen (2015).
  • Den Norske Turistforening: Hovedregister til Den Norske Turistforenings Aarbøker 1868-1918 og 1919-1943.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.