verdensmusikk

Angélique Kidjo er en av de store artistene innen verdensmusikk.

Folkemusikkfestivalene har blitt viktige areaner for norsk og internasjonal folkemusikk. Dette er den shetlandske gruppa Fiddlers Bid på Osafestivalen på Voss

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Verdensmusikk er et begrep som brukes om musikk som blander elementer fra ulike deler av verden, og som en generell betegnelse for folkemusikk fra kulturer utenfor den vestlige verden. Begrepet oppsto i Storbritannia tidlig på 1980-tallet. Bakgrunnen var musikkindustriens behov for å finne en god kategori til markedsføringen av populære musikksjangere produsert av artister fra ikke-vestlige deler av verden.

Faktaboks

Også kjent som

world music

Som sjangerbetegnelse er begrepet verdensmusikk upresist fordi det favner et mangfold av musikkformer med svært ulike opphav og historier, men som kategori for markedsføring har det vært en suksess. Plateselskap og festivaler som promoterer verdensmusikk har siden 1980-tallet bidratt til at artister fra svært ulike sjangere møtes. Dette har skapt kreative og hybride musikkuttrykk som er blitt svært populære. Samtidig har verdensmusikk-begrepet hjulpet små, lokale musikkformer å nå et stort internasjonalt publikum.

Verdensmusikkbegrepets omfang og bruk viser stor geografisk variasjon: Norsk folkemusikk formidles som verdensmusikk i Spania, mens spanske flamencoartister, som betraktes som lokale tradisjonsmusikere i Andalucía, kan opptre på en verdensmusikkfestival i Norge. På den måten kan verdensmusikk beskrives som «lokal musikk som ikke er herfra».

I dag brukes begrepet verdensmusikk som kategori på musikkutgivelser og strømmetjenester, på konserter og festivaler og i musikk- og kulturstudier.

Ideologisk dimensjon

Begrepet verdensmusikk har en politisk og ideologisk dimensjon som kan knyttes til en form for multikulturalisme. Alle verdens musikkformer betraktes som likeverdige, og vellykket musikalsk samspill på tvers av kulturelle sjangere formidler en visjon om at menneskelige relasjoner også kan oppstå og blomstre uavhengig av opphav og bakgrunn.

Kritikk som har vært reist mot begrepet verdensmusikk peker på at det tar utgangspunkt i et vestlig ståsted, ved at det på en uheldig måte skiller ut «de andres» musikk og plasserer den i en egen kategori på tvers av store kulturelle forskjeller, ofte med undertoner av eksotisering eller orientalistisk tenkning. Det kan også spørres om ikke begrepet verdensmusikk har utspilt sin rolle ved at mange av musikksjangrene som har vært plassert i denne kategorien – som salsa, tango, bhangra eller rai-musikken – har etablert seg så godt i det internasjonale markedet at publikum ikke lenger trenger hjelp fra en slik overordnet klassifisering.

Historikk

Fra 1980-tallet og framover ble en rekke utøvere markedsført som verdensmusikkartister. Paris ble et senter for verdensmusikk, der særlig vestafrikanske musikere skapte nye musikalske uttrykk i samarbeid med europeiske musikere og produsenter. Sentrale navn fra denne perioden er Youssou N'Dour, Salif Keita, Mory Kanté og Angélique Kidjo.

I 1982 tok Peter Gabriel initiativet til den første store festivalen for verdensmusikk, WOMAD (World of Music, Arts and Dance). I 1989 etablerte han selskapet Real World Records som ble en sentral aktør i produksjon og distribusjon av verdensmusikk. Gjennom Real World Records fikk artister som Nusrat Fateh Ali Khan, Papa Wemba, The Blind Boys of Alabama og Mari Boine gjennomslag hos et stort internasjonalt publikum. Flere av utgivelsene til Real World, som for eksempel Afro Celt Sound System der Gabriel selv bidro, innebar utvikling av musikalske uttrykk på tvers av sjangere og kulturell forankring.

Fra 1990-tallet ble det opprettet studietilbud i verdensmusikk ved universiteter og høgskoler, spesielt i Europa og USA. Disse er gjerne knyttet til fagdisiplinen etnomusikologi. Ved flere verdensmusikkstudier inngår praktisk undervisning på ikke-vestlige instrumenter som marimba, gamelan og mbira.

I Norden

I Norden vokste interessen for verdensmusikk parallelt med en styrking og revitalisering av folkemusikken mot slutten av 1900-tallet. Festivaler som Kaustinen Folk Music Festival (fra 1968), Falun Folk Music Festival (1986–2004), Førdefestivalen (fra 1990), urfolksfestivalen Riddu Riđđu (fra 1991) og Oslo World (fra 1994, tidligere Oslo World Music Festival) ble viktige konsertarenaer og kunstneriske møteplasser.

Rikskonsertene, som grunnla Oslo World, utviklet seg til å bli en betydelig formidler av verdensmusikk med en spesiell satsing på samarbeid med musikere fra land utenfor den vestlige kulturkrets. Gjennom Rikskonsertenes landsdekkende skolekonsertordning har så godt som alle norske barn fått møte framstående artister fra Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg