Hurrungane

Hurrungane, det vestligste og villeste tindeområdet i Jotunheimen, i Årdal og Luster kommuner, Sogn og Fjordane.

Hurrungane ligger mellom den trange Utladalen i øst, Bergsdalen i nord og dens sidedal Berdalen i vest. Hurrungane utgjør et alpint fjellandskap som er bygd opp av hard gabbro, sterkt oppskåret av iserosjon. Restene av den gamle bergoverflaten, peneplan, står igjen som skarpe tinder med smale band og egger imellom. Berggrunnen tilhører Den skandinaviske fjellkjeden.

Fra Utladalen fører en rekke daler inn i fjellområdet: Fra sør kommer Gravdalen, Stølsmaradalen, Midtmaradalen, Maradalen og Jervvassdalen. Fra Bergsdalen/Berdalen fører fra sør Ringsdalen, Skagastølsdalen og Helgedalen inn i Hurrungane.

Skagastøls- og Styggedalstindanes forrevne rygg i nordøstre del av området utgjør Hurrunganes høyeste og mektigste parti. Den dominerende tinden er Store Skagastølstind, Storen, på 2405 moh. Storen er Norges tredje høyeste fjelltopp. Andre høye topper i denne fjellryggen i nordøst er Store Styggedalstind (2387 moh.), Gjertvasstind (2351 moh.) og Sentrale Skagastølstind (2348 moh.) som er henholdsvis nr. 4, 10 og 11 på listen over landets høyeste topper. Lengst sørvest i Hurrungane er Store Austanbotntind (2204 moh.), en ruvende topp. I nordvest ligger Store Dyrehaugstind (2147 moh.) og lengst vest Soleibotntindane (2083 moh.). Det er i alt 19 topper over 2000 moh. i Hurrungane, 13 over 2100. Hurrungane inngår i Jotunheimen nasjonalpark.

På Skagastølsbandet ved foten av Storen har Den Norske Turistforening hatt en steinbu gjennom mange år, og i 1938 fikk Norsk Tindeklub sin egen hytte, Skagadalshytta, ved bredden av det Nedre Skagastølstjernet. Skagadalshytta ligger nesten 1000 m over Turtagrø; 1350 moh. William Cecil Slingsbys førstebestigning av Storen i 1876 markerte starten for norsk klatresport, og Hurrungane er blitt et av Norges mest populære områder for fjellklatring.

Navnet kommer visstnok av hurre, 'dundre', sikter til larm i fjellet.

• Norges høyeste fjelltopper