Hallingskarvet, ca. 35 km lang fjellrygg i Hol kommune, Buskerud, og Ulvik kommune, Hordaland, mellom Ustedalen–Finsedalen (Ustekveikjas dalføre) i sør og Holsdalføret i nord, øst for vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet. Hallingskarvet er statsallmenning og nasjonalpark.

Den høyeste del av Hallingskarvet består av ulike typer, hard gneis som er skjøvet inn fra nordvest i kaledonsk tid. Gneisene ligger over løsere, omdannede kambrosilur-bergarter (fyllitt). Den harde topplaten danner bratte skråninger ned mot fyllitten, og derfra går det med slakere fall ned mot dalbunnen. Nivået på ca. 1800 moh. menes å være rester av den gamle paleiske overflate fra før den tertiære landhevning.

Sørsiden av Hallingskarvet viser en jevn, svakt buet linje, mens nordsiden er dypt innskåret av botner. To skar går tvers gjennom fjellryggen: Kyrkjedøri i vest på ruten Finse-Raggsteindalshytta, og Folarskardet lenger øst på ruten Haugastøl-Raggsteindalshytta. Gjennom skarene gikk tidligere gamle ferdselsveier; passhøyden i Kyrkjedøri er ca. 1540 m., i Folarskardet ca. 1650 moh.

Høyeste topp i Hallingskarvet er Folarskardnuten, 1933 moh., rett vest for Folarskardet, Buskeruds høyeste fjell. Vid utsikt fra alle kanter av fjellryggen.

Hallingskarvet har mer vind og tåke enn Hallingdalsfjella og Hemsedalsfjella. Det utgjør et eget værvarslingsdistrikt. Årlig arrangerres Skarverennet som går langs sørsiden av Hallingskarvet mellom Finse og Ustaoset.

Navnet. Siste ledd skarv, 'nakent fjell'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.