Hordaland - tidligere fylke

Faktaboks

landareal:
14 494 km²
innbyggertall:
524 495 (2019)
administrasjonssenter:
Bergen
innbyggernavn:
hordalending
målform:
nynorsk
kommunenummer:
12 (fra 01.01.2020 har Vestland 46)
høyeste fjell:
Hardangerjøkulen (1861 moh.)

Fylkesvåpen

Hordaland fylke.

Av /KF-arkiv ※.
Hardangerfjorden sett fra Ulvik.

Hordaland fylke. Broen over Fonnesstraumen binder Bakkøy til fastlandet (Lindåshalvøya). Hurtigbåtleia mellom Bergen og Sogn og Fjordane går gjennom her. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Osterøybrua på høyre side av bilde.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hordaland var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Sogn og Fjordane i 2020 og ble en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017.

Hordaland ligger sentralt på Vestlandet og grenset til Sogn og Fjordane i nord og Rogaland i sør, og i øst til Buskerud og Telemark.

Hordaland har opprinnelig bare vært navn på de ytre delene av det tidligere fylket. Hardanger og Voss lå således utenfor Hordaland. I den første amtsinndelingen fra tidlig i 1660-årene utgjorde Halsnøy kloster og Hardanger et eget amt i den søndre delen av det nåværende Hordaland, mens resten av fylket sammen med Sogn og Fjordane hørte til Bergen stiftsamt. Sine siste gjeldende grenser fikk Hordaland i 1763, da henholdsvis Søndre Bergenhus og Nordre Bergenhus amter, svarende til de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane, ble opprettet. Hordalands sørgrense ble endret i 2002, da daværende Ølen kommune ble overført til Rogaland. Ølen ble i 2006 lagt til Vindafjord kommune i Rogaland.

Kyststrøkene og de ytre delene av fjordstrøkene i det tidligere fylket kalles henholdsvis Nordhordland, Midhordland og Sunnhordland.

Navnet, norrønt Hǫrðaland, første ledd av stammenavnet hǫrðar, som kommer av urgermansk haruðóz, er trolig et opprinnelig keltisk navn som betyr ‘kriger, helt’. Siste ledd land er i betydningen ‘landskap’.

Natur

Geologi

Geologisk sett kan Hordaland deles i tre: Nederst er det et grunnfjellsunderlag med gneiser og granitter fra prekambrisk tid. Over dette ligger det mer eller mindre omdannete sedimentære bergarter fra kambrosilur (fyllitter og andre skifere, kalkstein. mv.), dels også vulkanske bergarter fra den kaledonske fjellkjeden. Øverst finner en overskjøvne, hardere bergarter, vesentlig fra prekambrium, men overskjøvets i kaledonsk tid.

Man regner med at grunnfjellet var slitt ned til en forholdsvis plan flate (peneplan) ved forvitring og erosjon før slutten av prekambrium. Da havet trengte frem over denne flaten i begynnelsen av kambrium for 545 millioner år siden eller tidligere, ble det avleiret sand, leire og kalkslam, som under den senere uroperioden, som vi kaller den kaledonske fjellkjedefoldningen, ble omdannet til sandstein, skifer, kalkstein og særlig fyllitt. Under fjellkjedefoldningen ble deler av grunnfjellsunderlaget og tidligere havbunn revet opp langt borte i nordvest og skjøvet inn som store dekker ovenpå fyllitten og de andre sedimentene.

Grunnfjellet består av gneiser og granitter med mindre innslag av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter. Disse skriver seg fra tidsrommet fra ca. 1500 til 900 millioner år tilbake. Den øverste delen av grunnfjellet er enkelte steder påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldning, spesielt i de vestre og nordvestre deler av fylket, f.eks. i Nordhordland øst for Fensfjorden, Osterøya og øyene vest for Bergen, der grunnfjellsunderlaget er blitt varmet opp og gitt en helt ny, kaledonsk struktur for noe over 400 millioner år siden; berggrunnen her går under navnet Bergensfeltet eller Bergensbuene.

Kambrosiluren inneholder fossiler fra ordovicium og silur ved Os og fra ordovicium ved Stord, men de opprinnelige leirrike sedimentene er de fleste steder omdannet til fyllitt. Fyllitten gir et meget godt jordsmonn, og fruktdyrkningen i Hardanger er fortrinnsvis utviklet i områder med denne kalkholdige og lettforvitrende bergarten.

De overskjøvne bergarter omfatter øvre del av fyllitten, men i langt større grad dypbergarter og omdannede bergarter som er skjøvet inn langveisfra. Man finner sterkt omdannede dypbergarter som gabbro-anortositt og monzonitt sammen med glimmerskifer og grønnskifer (omdannet kaledonsk havbunn) i Bergensbuene rundt Bergen. Et bredt belte av andre overskjøvne bergarter, mest gneiser, kvartsitter og omdannede, gamle vulkanske bergarter, opptrer langs nordsiden av Hardangerfjorden til Voss og som isolerte rester over store deler av Hardangervidda (f.eks. Hallingskarvet, Hardangerjøkulen og Hårteigen).

Etter at den kaledonske fjellkjede hadde reist seg, ble området på nytt slitt ned til en plan flate. Vulkanske smelter trengte inn langs sprekker i Sunnhordland, der de nå finnes som «lamprofyrganger». Utenfor Bjorøy ved Bergen er det ved undersjøisk tunnelarbeid funnet spaltefyllinger av kullholdig sandstein fra juratiden. Dette viser at overflaten i juratiden ikke var så langt fra den nåværende landoverflaten og forklarer at man har unge avleiringer fra jura, kritt og tertiær på sokkelen like utenfor de ytterste skjærene i vest.

Landformer

Berggrunnens hardhet og struktur har vært bestemmende for dagens landformer i fylket. Det høyestliggende terrenget finner man i grunnfjellsområdene (Folgefonna, 1662 moh.) og i områder med overskjøvne bergarter, f.eks Hårteigen (1690 moh.) og Hardangerjøkulen (1863 moh.på breen, Hordalands høyeste punkt). Hardangerfjordens løp følger strøkretningen i den kaledonske fjellkjeden. Fjordsidene er slakere og lavlandet mer omfattende der de kambrosiluriske avsetningene dominerer berggrunnen. Fjordene og dalene rundt Bergen er helt dominert av Bergensbuenes struktur, som danner konsentriske buer rundt granittåsene like sørvest for bysenteret.

Løsmassene er mest omfattende i dalene innenfor fjordbotnene og i kambrosilurområdene. Marine avsetninger finnes særlig innerst i fjordene. Landhevningen har medført at slike finnes i flere nivåer, f.eks. som terrasser i dalene innenfor fjordbotnene (opp til 107 moh. i Eidfjord). Eksempler på morenedemte sjøer innenfor fjordbotnen finnes flere steder, f.eks. Eidfjordvatnet, Sandvinvatnet i Odda og Granvinvatnet.

Om lag halvparten av Hardangervidda nasjonalpark ligger innenfor det tidligere fylket Hordalands grenser. Hordaland har ellers to av fastlands-Norges største breer: Folgefonna og Hardangerjøkulen, og her finnes flere av landets høyeste og mest kjente fosser. Blant de høyeste er Tyssestrengene og Ringedalsfossen i Odda og Skykkjedalsfossen i Eidfjord, alle med rundt 300 m loddrett fall. Av kjente fosser for øvrig er Vøringsfossen og Valurfossen i Eidfjord, Låtefoss i Odda, fossene i Kinso i Ullensvang, Skjervefossen i Granvin, Langfossen i Etne og Stalheimsfossen i Voss.

Befolkning

Hordaland er etter Oslo og Akershus landets folkerikeste fylke. Hele 68 prosent av fylkets innbyggere bor i Bergensområdet, 54 prosent i Bergen alene (2014). Andre betydelige befolkningskonsentrasjoner i det tidligere fylket er søndre del av Stord med Leirvik, deler av Bømlo, de sentrale delene av Voss og Odda, ytre del av Folgefonnhalvøya i Kvinnherad med i alt åtte tettsteder, Hardangerfjordens nordbredd mellom Ålvik og Norheimsund, Lindåshalvøya, samt de sørøstre delene av Holsnøy og Radøy.

Befolkningsutviklingen i de ulike delene av fylket var ujevn de siste tiårene før sammenslåingen med Sogn og Fjordane. I tiårsperioden fra 2004 til 2014 økte folketallet i hele fylket med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig. Veksten var særlig sterk i Bergensområdet (Bergen, Askøy, Os og Fjell) med gjennomsnittlig 1,5 prosent. Særlig merkes veksten Os og Askøy i denne perioden med henholdsvis 2,5 og 2,4 prosent i årlig gjennomsnitt.

Av fylkets hovedregioner ellers hadde de ytre strøkene, både Sunnhordland, Midhordland og Nordhordland, klar vekst i folketallet fra 2004 til 2014, henholdsvis 0,7, 1,3 og 1,5 prosent i årlig gjennomsnitt. Dette gir Sunnhordland nedgang i andelen av fylkets folkemengde i denne perioden, mens Midhordland hadde uendret og Nordhordland økende andel.

I de indre strøkene hadde Hardanger en nedgang i folketallet i perioden 2004 til 2014 på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mens Voss hadde en økning på 0,3 prosent. Dette ga begge områdene en redusert andel av fylkets befolkning i denne perioden.

De viktigste årsakene til ulikhetene i befolkningsutviklingen finnes i det ulike næringsgrunnlaget i de tidligere fylkets forskjellige deler. I denne sammenheng merkes sterk avhengighet av kraftkrevende industri og jordbruk i Hardanger, næringer som begge har hatt tilbakegang i sysselsettingen. Særlig avslutningen av større kraftanlegg hadde virkninger for befolkningsutviklingen, både i Hardanger og andre steder i fylket. I Bergensområdet har byen gitt vekstimpulser for befolkning og bosetning i et relativt stort område rundt byen, og ikke minst har utbyggingen av oljeutvinning og oljerelatert industri og service i de ytre strøkene gitt befolkningen her betydelige vekstimpulser. Dette gjelder hele kyststrekningen i fylket, men betyr relativt sett mest i Nordhordland, først og fremst i kommunene Øygarden, Meland og Lindås, i tillegg til Fjell.

Bergens arbeidsmarked eller pendlingsomland defineres gjerne som bestående av det meste av Midhordland og Nordhordland i tillegg til Bergensområdet. Slik sett består Bergensområdet av 77 prosent av Hordalands befolkning (2014). Sunnhordland hadde dette året 11,6 prosent, Hardanger 4,6 prosent og Voss 2,8 prosent av fylkets folkemengde.

Tettstedet Bergen, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen ut fra Bergen, hadde 237 731 innbyggere i 2013. Tettstedet ligger i sin helhet innenfor grensene til Bergen kommune.

Næringsliv

Primærnæringene

Primærnæringene stod ved sammenslåingen for 1,8 prosent av sysselsettingen i fylket. Hordaland hadde sammen med Vest-Agder lavest andel arbeidsplasser i disse næringene, Oslo unntatt. Til sammenligning var landsgjennomsnittet på 2,5 prosent. Høyest andel, 7,3 prosent, finner man i det tidligere Nord-Trøndelag.

Jordbruket i Hordaland er preget av særlig tre forhold: en liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, særlig på grunn av topografien, et høyt husdyrhold og et betydelig innslag av frukt- og bærdyrking.

Hordalands gjennomsnittlige bruksstørrelse på 126 dekar (2012) var den minste blant landets fylker for bruk med mer enn fem dekar dyrket jord. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 222 dekar og i fylket med størst gårder, Akershus, 336 dekar. De gjennomgående små brukene i Hordaland er et resultat av de topografiske forholdene og avspeiler seg i sin tur i driftsformene i landbruket.

Husdyrdriften domineres av storfe- og sauehold. Dette gir seg uttrykk i den store andelen eng og beite av jordbruksarealet, i 2012 hele 98 prosent. Fylket hadde dette året 95 storfe per km² jordbruksareal, mot 86 i landet som helhet. Hordaland var etter Rogaland og Oppland nummer tre av landets fylker når det gjaldt sauehold.

Mens husdyrholdet er av betydning i alle deler av det tidligere fylket, viser planteproduksjonen store regionale forskjeller. Fruktdyrking er den viktigste driftsformen i denne sammenheng, både etter areal og inntekt. Hordaland hadde i 2010 med sine 38 prosent størst areal til frukt av alle fylker. Det meste av fruktdyrkingen foregår i Hardanger, særlig i kommunene Ullensvang, Ulvik og Kvam.

I 2013 brakte hordalandsfiskerne i land rundt 23 vektprosent av norske fiskeres fangst, men stod for bare 16 prosent av førstehåndsverdien. Dette skyldes et relativt lite innslag av de mest verdifulle fangstartene, blant annet torskefisk og skalldyr. Av fangsten hordalandsfiskerne tar opp, føres svært mye i land utenfor fylket. Av den samlede fangsten til Norge i 2013 ble bare 1,7 vektprosent ilandført i Hordaland. Austevoll er fylkets viktigste fiskerikommune.

For øvrig har Hordaland en betydelig oppdrettsvirksomhet. I 2013 ble det ved oppdrettsanleggene i fylket slaktet 195 000 tonn matfisk til en førstehåndsverdi på 6,4 milliarder kroner, 16 prosent av verdien på landsbasis. Selv om laks sto for mer enn 80 prosent av slaktet fisk ved oppdrettsanleggene i Hordaland i 2013, er det verdt å merke seg at også mer enn halvparten av regnbueørreten som slaktes her i landet kommer fra virksomheter i Hordaland.

Hordaland har relativt lite skog. I 2017 var samlet avvirkning 318 000 m³, hvilket utgjør tre prosent av landets samlede avvirkning. Til sammenligning hadde fylket 3,7 prosent av landets skogareal. Voss er den viktigste skogkommunen.

Elektrisitetsforsyning

Kjeåsen fjellgård i Simadalen, Hardanger. Utsikt mot Eidfjord. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Elektrisitetsforsyningen til cirka 229 000 kunder på rundt 9700 gigawatt-timer per år (1993) ble ivaretatt av i alt om lag 40 enheter for produksjon, overføring og omsetning av elektrisk energi. Kraften ble formidlet gjennom hovedfordelingsnettet, som for størsteparten eies av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) AS, Haugaland Kraft AS og Sunnhordland Kraftlag AS, foruten til sammen 23 distribusjonsverk. Det største, BKK, som ble eid av Statkraft AS og 17 av det tidligere fylkets 33 kommuner, omsatte vel 5400 gigawatt-timer per år til distribusjonsverk og andre avtagere.

Industri

Hordaland var etter Rogaland landets viktigste industrifylke målt etter sysselsetting. I 2012 hadde fylket 25 600 sysselsatte i industri og bergverk, eller 10,9 prosent av landets sysselsetting i denne næringen. Tradisjonelt har verkstedindustrien og tekstilindustrien vært viktigste bransjer målt etter sysselsetting i Hordaland. I 2012 dominerte verkstedindustrien alene med hele 59 prosent av de sysselsatte i industrien i fylket. Av enkeltbransjene innen verkstedindustrien hadde maskinindustrien 28 prosent, bygging av skip og boreplattformer 16 prosent og jern- og metallvareindustrien 10 prosent av industriens sysselsatte.

Av de andre industribransjene er næringsmiddelindustrien viktigst. Den hadde 17 prosent av industriens sysselsetting i 2012. Den tradisjonsrike primære jern- og metallindustrien med hjørnesteinsbedrifter i Odda, Tyssedal, Husnes og Ålvik hadde dette året noe over 5 prosent av Hordalands industrisysselsetting. De andre industribransjene hadde alle 4 prosent eller mindre av den samlede sysselsettingen i industri, tekstilindistrien (inkl. beklednings-, sko- og lærvareproduksjon) hadde for eksempel 2,6 prosent.

Bergen hadde i 2012 40 prosent av fylkets industri etter sysselsettingen.

Sunnhordland hadde i 2012 20 prosent av industrisysselsettingen i Hordaland, Hardanger med Voss 8 prosent, Midhordland 7 prosent og Nordhordland 11 prosent. Av enkeltkommuner med mer enn 3 prosent av fylkets industri etter sysselsetting dette året merkes i tillegg til Bergen: Fjell, Stord, Lindås, Kvinnherad, Bømlo og Odda.

Hordaland hadde etter Rogaland størst sysselsetting i petroleumsnæringen og petroleumsrelaterte næringer blant landets fylker. Disse næringene hadde i 2011 14 100 ansatte bosted i Hordaland, 10 600 i petroleumsnæringen og 3 500 i petroleumsrelaterte næringer, noe som ga Hordaland 22 prosent av hele landets sysselsatte i disse næringene.

Det er grunn til å merke seg de geografiske forskjellene mellom områder med mange sysselsatt i petroleumsvirksomhet og områder med mange i petroleumsrelatert virksomhet. I enkelte nordhordlandskommuner har mange bosatte arbeid i førstnevnte virksomhetstype (særlig i Lindås, Øygarden og Austrheim), mens sunnhordlandskommunene har mange i sistnevnte (særlig Stord, Fitjar, Sveio og Bømlo). Av landets kommuner hadde Stord i 2011 den største andelen bosatte med arbeid i petroleumsrelatert virksomhet.

Turisme

Hordaland har mye turisme med svært varierte turistmål som storby, skjærgård, fjordlandskap, høyfjell og breer.

Det tidligere fylket hadde i 2013 8,6 prosent av sengene i landets hoteller og pensjonater og 9,5 prosent av gjestedøgnene. Særlig merkes det store innslaget av utlendinger blant gjestene. I 2013 hadde Hordaland 12,9 prosent av de utenlandske gjestene ved landets overnattingssteder og 9,4 prosent av de norske.

Voss er det viktigste turistsenteret etter Bergen, særlig er vinterturismen her av betydning. For øvrig er det svært stor turisttrafikk i Hardanger. Det er et tett fotrutenett på Hardangervidda. Fjellutspringet Trolltunga i Skjeggedal i Odda ble besøkt av 80 000 turister i 2016.

Kulturhistoriske severdigheter

Av kulturhistoriske severdigheter må nevnes de mange middelalderkirkene, blant annet Mariakirken, Korskirken og Domkirken (Olavskirken) i Bergen og steinkirkene i Voss, Kinsarvik, Ullensvang, Kvinnherad og Ænes i Kvinnherad, Moster i Bømlo og Støle i Etne. Det er svært få bevarte stavkirker i fylket; den mest kjente er den gamle valfartskirken i Røldal i Odda.

Av verdslige byggverk fra middelalderen merkes særlig Håkonshallen, kongsgården og deler av Rosenkrantztårnet på Holmen i Bergen, samt Finnesloftet i Voss; sistnevnte er et av landets aller eldste profane byggverk i tre. I Hordaland finnes relativt omfattende ruiner av to større klostre, Lysekloster i Os og Halsnøy kloster i Kvinnherad.

I Rosendal i Kvinnherad ligger Norges eneste baroni med det fullt ut bevarte gårdsanlegget fra 1600-tallet. Det er kulturhistoriske regionmuseer i Utne (Hardanger), Stord (Sunnhordland) og Voss, samt en rekke kunst-, kultur- og naturhistoriske museer i Bergen, dels av landsdekkende betydning. Mye besøkte turistattraksjoner i Bergen er Troldhaugen, Fløybanen, Ulriksbanen, Akvariet, Fisketorget og Bryggen.

Aga i Ullensvang og Havrå i Osterøy er bevart større, intakte klyngetun som illustrerer den gamle vestlandske jordbruket og gårdsbebyggelsen.

Administrasjon med mer

Bergen er Hordalands administrasjonssentrum og største by. Her er sentrum, Vågen, Puddefjorden og Byfjorden sett fra Fløyen. Bakerst i bildet er Askøybroen og Askøy.

Bergen var sete for både fylkesmannen, den fylkeskommunale administrasjonen i Hordaland og for biskopen i Bjørgvin bispedømme. Byen er et viktig senter for samferdsel, handel og tjenesteyting, kulturliv, undervisning og helsestell. Bergen har universitet og en rekke høyskoler. Fylkeskommunen drev 48 videregående skoler hvorav noe under halvparten i Bergen.

Hordaland hadde 33 kommuner. I 2013 omfattet det åtte prostier med 108 sogn. Fylket var omfattet av to politidistrikt, Vest politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt. Fylket utgjorde tre tingrettsdistrikter, Bergen, Hardanger og Sunnhordland. Av disse omfattet Bergen også Gulen kommune i Sogn og Fjordane, mens Etne hørte til Haugaland tingrett i Haugesund. Hordaland hadde 16 lensmanns- og politistasjonsdistrikter (2018). I tillegg kom Namsfogden i Bergen og Utlendingsseksjonen.

Samferdsel

Jernbanen Voss–Bergen ble åpnet i 1883, Bergensbanen over fjellet til Oslo i 1909. Sidelinjen Voss–Granvin (Hardangerbanen) ble åpnet i 1935; fra 1985 hadde den bare godstrafikk på strekningen Palmafoss–Voss.

Fire hovedveier fører over fjellet til Østlandet: stamveien E 16 fra Bergen over Voss, Gudvangen, Aurland, Lærdal og Filefjell, Fv. 50 Aurland–Hol, E 134 (Haugesund–Drammen) fra de søndre deler av Sunnhordland over Røldal og Haukelifjell og Fv. 7/Rv. 7 fra Granvin over Eidfjord og Hardangervidda, fra 2013 over Hardangerbrua.

De store fjordene skaper kommunikasjonsproblemer for nord–sør-forbindelsene i det tidligere fylket. Rv. 13 og E 39 (henholdsvis indre og ytre stamvei på Vestlandet) utgjør hovedforbindelsene nord–sør. Rv. 13 går fra Sandnes i Rogaland gjennom Ryfylke til Røldal, videre dels parallelt med E 134, over Odda og langs østsiden av Sørfjorden til Bu og Hardangerbrua, derfra parallelt med Rv. 7 til Granvin, og videre over Voss til Vik i Sogn. Rv. 13 har i alt to ferger på strekningen Sandnes–Voss. E 39 går, med 2 fergestrekninger, fra Stavanger over Sveio og Stord (jf. Trekantsambandet) og videre til Osøyro og Bergen. Herfra fører den over den søndre del av Lindåshalvøya, Romarheim og Masfjorden til Oppedal i Sogn. Verken E 39 eller Rv. 13 har fergestrekninger i Hordaland nord for henholdsvis Bergen og Voss.

De siste tiårene før sammenslåingen i 2020 ble det bygd en rekke broer og tunneler som knyttet fylket sammen, særlig vest for Bergen der alle de store, bebygde øyene i Sund, Askøy, Fjell og Øygarden kommuner fikk fergefri forbindelse med byen. Også nordhordlandskommunene har fergefri veiforbindelse med Bergen. Det samme gjelder Tysnesøy sør for Bergenshalvøya. Trekantsambandet Sveio–Stord–Bømlo gir øykommunene Bømlo og Stord/Fitjar fergefri forbindelse til fastlandet (Haugesundshalvøya). Forbindelse Kvinnherad–Odda ved tunnel under Folgefonna stod ferdig 2001 (Folgefonntunnelen), og i 2010 ble den videreført til Jondal (Jondalstunnelen). Disse forbindelsene har gitt Kvinnherad fergefri forbindelse til Hardanger/Ryfylke og Østlandet, og Jondal fergefri direkteforbindelse med Indre Hardanger og Sunnhordland, og dette området på sin side en mer direkte forbindelse til Bergen.

Fylket hadde én stamflyplass, Flesland sør for Bergen, som også har internasjonal trafikk og er landets nest største flyplass etter passasjertall. Også Stord har flyplass med fast rutetrafikk. Ellers er kommunikasjonene preget av et tett nett av busslinjer, særlig i Bergensområdet, bilfergetrafikk og et omfattende nett med lokalbåter og hurtigbåter. Bergen er utgangspunkt for Hurtigruten og en rekke kystruter. Fra Bergen går også en rekke hurtigbåtforbindelser til ytre Sunnhordland i sør og Sogn og kysten av Sunnfjord og Nordfjord i nord.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1961, hadde to korslagte gulløkser med gullkrone over mot en rød bakgrunn. Motivet hadde bakgrunn i Olavsgildet på Onarheims segl, brukt i 1344 av utsendinger fra Sunnhordland ved hyllingen av Håkon 6 MagnussonBåhus.

Kommuner

Hordaland fylke Voss, Bavallen. Fra skiheisen opp til Hangur med utsikt over Lønavatnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Areal (km²) Innbyggere 2018
Bergen 465 281 190
Etne 735 4 077
Sveio 246 5 721
Bømlo 247 11 960
Stord 144 18 699
Fitjar 142 3 201
Tysnes 255 2 846
Kvinnherad 1 091 13 137
Jondal 247 1 087
Odda 1 616 6 745
Ullensvang 1 399 3 320
Eidfjord 1 491 906
Ulvik 721 1 093
Granvin 212 937
Voss 1 806 14 606
Kvam 616 8 441
Fusa 378 3 861
Samnanger 269 2 465
Os 140 20 804
Austevoll 117 5 212
Sund 100 7 062
Fjell 148 26 166
Askøy 101 29 275
Vaksdal 715 4 045
Modalen 412 380
Osterøy 255 8 120
Meland 93 8 187
Øygarden 67 4 889
Radøy 111 5 091
Lindås 475 15 812
Austrheim 58 2 887
Fedje 9 562
Masfjorden 556 1 711
I alt 15 437 524 495

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere 2018
Bergen 255 464
Askøy 23 438
Leirvik 14 161
Osøyro 13 822
Knarrevik/Straume 11 284
Arna 9 905
Vossevangen 6 598
Knarvik 6 005
Odda 4 954
Ågotnes 4 108
Fanahammeren 3 863
Sagvåg 3 435
Frekhaug 2 931
Svortland 2 856
Espeland 2 447
Sunde/Valen 2 301
Norheimsund 2 290
Husnes 2 193
Øystese 2 054
Søfteland 1 827
Torsteinsvik 1 767
Fitjar 1 757
Knappskog 1 603
Søvik 1 591
Storebø 1 559

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brekke, Nils Georg, red.: Kulturhistorisk vegbok : Hordaland, [Ny utg.], 2009, isbn 978-82-7326-102-1, Finn boken
  • Hartvedt, Gunnar Hagen, red.: Hordaland og Bergen, 1976 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-08687-7, Finn boken
  • Helland-Hansen, William, red.: Naturhistorisk vegbok: Hordaland, 2004, isbn 82-7326-061-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg