I 1354 trengte de osmanske tyrkerne inn på Balkan, og i løpet av vel hundre år ble de fleste av de balkanske middelalderstatene erobret. Osmanene hadde en sterk og velorganisert hær, med janitsjarene som elitetropper.
I 1389 møttes en kristen hær, anført av den serbiske kong Lazar, og den osmanske hæren med sultan Murad i spissen, på Kosovo-sletten utenfor dagens Prishtina. Både Lazar og Murad ble drept. Etter Kosovo-slaget gikk den serbiske middelalderstaten til grunne, men slaget ble mytisk i serbisk nasjonal historie («hevne Kosovo»).
Det avgjørende var erobringen av Konstantinopel i 1453. Det betegnet slutten på Det bysantinske riket. Sultan Mehmed 2. (Erobreren) gjorde Konstantinopel, nå kalt Istanbul, til hovedstad i Det osmanske riket. Deretter fortsatte erobringen av Balkan. Adrianopel (Edirne) ble tatt i 1362, Bulgaria i 1396, resten av Serbia i 1459, Bosnia i 1463, Albania i 1479, Hercegovina i 1482 og Montenegro i 1499. Moldavia og Valakia ble vasallstater i 1504.
Albaneren Georg Kastriota Skanderbeg ledet en oppstand i 1443 med utgangspunkt i byen Krujë. Hans hær klarte å stå imot osmanene og vant flere slag. Skanderbeg døde i 1468, og i 1478 falt Krujë. Den katolske kirken så på Skanderbeg som kristendommens forsvarer. I dag feirer albanerne Skanderbeg som nasjonens store helt, også de som er muslimer, til tross for hans kamp mot islam.
Sultan Süleyman 1. den prektige erobret Beograd i 1521, slo den ungarske hæren i Mohács i 1526 og beleiret Wien i 1529. Han gjorde Ungarn til en osmansk provins og Transilvania til vasallstat. Sultanens mektigste mann var storvesir Sokollu Mehmed Pasha (Sokolović), som var blitt tatt fra sine bosniske foreldre ifølge devșirme, «blodskatten» – kristne guttebarn ble gjort til muslimske janitsjarer. Sokollu sto blant annet bak byggingen av broen over Drina i Višegrad. Osmanene behersket nå store deler av Ungarn, Kroatia og Slavonia. Balkan var viktig for Det osmanske riket, en betydelig del av rikets inntekter kom fra Balkan.
Etter den osmanske erobringen gikk en stor del av den slaviske befolkningen i Bosnia over til islam, og en del av den albanske befolkningen ble islamisert. Enkelte slaviske grupper ble muslimer, som torbeši i Makedonia og pomaker i Bulgaria og Hellas. Ellers på Balkan forble folk kristne. Den ortodokse kirken fikk stort sett beholde sine kirker, og patriarken var en høy embetsmann i Istanbul, som sto for skatteinnkreving av de kristne. Det osmanske riket var administrert etter millet-systemet som bygde selvstyre for de enkelte religiøse gruppene. Påvirkningen fra den orientalske kulturen var sterk på Balkan, ikke bare blant de som hadde gått over til islam, men i levevis, matretter, musikk og ordforråd. Hundreårene under osmansk styre gjorde at Balkan ble en egen kultursfære i Europa. Mange kulturminner er bevart, moskeer, broer og basarkvartaler.
Balkan var preget av religiøst mangfold. Da de sefardiske jødene ble forvist fra Spania i 1492, bosatte de seg på Balkan, i byer som Thessaloniki, Sarajevo, Sofia og Skopje. I de nordlige randområdene, under Habsburg-riket, fikk protestantismen grobunn på 1500-tallet, i Slovenia og Kroatia, men ble slått tilbake. I Transilvania ble den gresk-katolske (unierte) kirken etablert. I det flernasjonale osmanske riket levde folk med ulike språk sammenblandet, og det utviklet seg likhetstrekk i språkenes struktur, såkalte balkanismer.
Det var store migrasjoner, mange flyktet nordover til østerriksk territorium, og mange grekere til venezianske områder. Montenegrinerne og albanerne klarte til en viss grad å holde på sin frihet oppe i de utilgjengelige fjellene.
På 1600- og 1700-tallet var det mange kriger mellom Østerrike og osmanene. Vendepunktet kom med osmanenes mislykkede beleiring av Wien i 1683. Østerrikerne trengte langt inn på osmansk territorium, men trakk seg tilbake. Etter et østerriksk felttog gjennom Serbia til Kosovo i 1690 valgte ca. 40 000 serbere med patriarken i spissen å emigrere til Østerrike. Sete for den serbiske patriarken ble Sremski Karlovci ved Novi Sad. Prins Eugen av Savoi ledet er østerriksk felttog som plyndret og brente Sarajevo i 1697. Ved freden i Karlowitz i 1699 kom Ungarn, Transilvania og Kroatia-Slavonia under Habsburg-riket. Mange tyskere koloniserte de befridde områdene, blant annet i Banat og Slavonia. Østerrike opprettet en egen provins i Kroatia, Militærgrensen, mot de osmanske områdene, og mange serbere ble grensesoldater.
Opplysningstiden på 1700-tallet ga impulser til Balkan. Den greske lærde Eugenios Voulgaris opprettet et akademi på Athos. Den bulgarske munken Paisi utga Bulgarias historie i 1762. I Vojvodina, under Habsburg, kom en serbisk opplysningslitteratur, blant annet med historikeren Jovan Rajić og Dositej Obradović, som reformerte språket. Moderne vitenskap ble utviklet blant annet av kroaten Rudjer Bošković, fysiker og filosof.
Kommentarer (2)
skrev Sarah K
Hei, satt og jobbet med eksamen da jeg bemerket meg at hyperlinken til Makedonias historie sender deg til feil domene, Hellas' historie.
Sarah
svarte Ida Scott
Hei, takk for tilbakemelding, dette er nå rettet opp i. Lykke til med eksamen! Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.