Balkan er en halvøy i Sørøst-Europa, og brukes ofte noenlunde synonymt med Sørøst-Europa. Det er uenigheter om hvordan Balkan skal avgrenses, kulturelt, historisk eller geografisk, men en vanlig definisjon inkluderer AlbaniaBosnia-Hercegovina, Bulgaria, HellasKosovoKroatiaMontenegroMakedoniaSerbia, samt den sørlige delen av Romania og den europeiske delen av Tyrkia.

Balkan har opp gjennom historien vært et veikryss, et møtested for handel, og et område preget av invasjoner og migrasjon. Halvøyas historie er preget av at stormakter har kjempet om innflytelse. Store, multietniske statsdannelser er blitt avløst av mindre, og statsgrensene har vært omskiftelige og omstridte. For mange er "Balkan" blitt et negativt ladd ord og forbindes med politisk uro og etnisk konflikt.

Balkan er et av de eldste bebodde områdene i Europa, med en utpreget blandet befolkning både etnisk, språklig og kulturelt. Området har fra gammelt av også stort religiøst mangfold (islam og kristendom). 

De største folkegruppene på Balkan i dag er grekerealbanere, rumenere og forskjellige slavisktalende folk, som serberekroater, bulgarere med fler. Andre språklige og etniske grupper er blant annet tyrkerearmenerejøder, sigøynere og vlaker.

De eldste historisk dokumenterte folk på halvøya var grekere, makedonere, trakere, illyrere, geter og daker. På 400-tallet kom blant annet gotere og hunere. På 500-tallet begynte innvandring av slaviske folk i nordvest, etterfulgt av bulgarere på 600-tallet, et folk som snart ble slavisert. Så kom til slutt tyrkerne (osmanene) 1300–1500. Tyrkiske grupper bosatte seg vesentlig i det mest fruktbare slettelandet, i Bulgaria og Makedonia.

Med nasjonalismens fremvekst fra 1800-tallet vokste det frem nye statene som ble sett som tilhørende én folkegruppe, selv om befolkningen gjerne var blandet. Etter den første verdenskrig fant det sted store folkeforflytninger, spesielt i forbindelse med den tvungne utvekslingen av kristne og muslimer mellom Hellas og Tyrkia i 1923. Nesten 500 000 muslimer ble flyttet fra Hellas til Tyrkia, mens rundt 1,5 millioner gresktalende kristne tyrkere ble flyttet fra Tyrkia til Hellas. 

Et viktig kjennetegn ved Balkan er at etniske grenser ikke overlapper med de politiske grensene. For eksempel har det bodd store grupper serbere i Kroatia, kroater og serbere i Bosnia, albanere i Kosovo og Makedonia, osv. Siden 1800-tallet har imidlertid etnonasjonalistiske prinsipper blitt lagt til grunn for nasjonsbyggingen. Dette har til tider fått brutale konsekvenser når politikere har søkt å utvide staten til å omfatte grupper med samme etnisitet utenfor landets grenser, eller endre befolkningssammensetningen innad i landet ved for eksempel tvangsassimilering eller etnisk rensing

I det første århundret var hele Balkanhalvøya kommet under romersk kontroll. Da Romerriket ble delt i år 395, gikk delelinjen tvers gjennom Balkan. Den vestlige delen ble styrt fra Roma, og den østlige fra Bysants. Med det store skismaet i 1054 ble Balkan delt mellom den romersk-katolske og den ortodokse, bysantinsk innflytelsesfæren.

På midten av 1300-tallet gikk osmanske hærer over til Europa og skaffet seg på 1500-tallet kontroll over Balkanhalvøya. Et viktig slag fant sted i Kosovo i 1389, da tyrkerne overvant en styrke som bestod av kristne Balkan-folk. I 1444–66 ga den albanske fyrstesønnen Skanderbeg osmanerne betydelig motstand i det som nå er Albania, men Balkan var snart underlagt osmansk styre. I århundrene som fulgte, gikk mange etterhvert over til islam, spesielt folk i midt i skjæringspunktet mellom øst- og vestkirken, slik som Bosnia og de albansktalende områdene. 

På 1700-tallet gjorde Østerrike og Russland de viktigste landevinningene på Balkan. På slutten av 1800-tallet begynte osmanerne å miste herredømmet over halvøya, og stormaktene kjempet om å overta makten i forskjellige områder. Nye, mindre stater oppstod etter hvert som det store osmanske riket raknet, men store territorier forble osmansk-kontrollert frem til første verdenskrig, 

Med ustabile, omstridte grenser, mange kriger og svake demokratiske tradisjoner har de forskjellige folkegruppene mange ganger blitt satt opp mot hverandre. De fleste statene har i perioder hatt regimer som har undertrykt, fordrevet og sogar utryddet folkegrupper ansett som uønsket på et gitt territorium.

Den kalde krigen var med visse unntak preget av relativt rolige interetniske forhold. Da Jugoslavia gikk i oppløsning i i 1991–92, ble det imidlertid ny uro, og nittitallet var preget av krig og etnisk rensning i flere av de jugoslaviske etterfølgerstatene. I dag lever det millioner av mennesker fra Balkan i vesteuropeiske land og i USA. 2000-tallet er også preget av stor intern migrasjon på Balkan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.