Diokletians palass

Det antas at Diokletian fikk komplekset bygget som en residens han kunne trekke seg tilbake til etter sin abdisering fra keisertronen i år 305 evt. Det fremstår som en hybrid-bygning med den uvanlige kombinasjonen av romersk aristokratisk villa-arkitektur og en befestet romersk militærleir, castrum. Grunnplanen er utformet som en militærleir, mens residensdelen mer har en karakter av villa, med en øst-vestgående hovedgate, decumanus, og en nord-sydgående hovedgate, cardo. Hovedgatene krysser hverandre i palassets sentrum.

Diokletians palass er omgitt av massive murer, som har en port i hver himmelretning. Alle fasadene, bortsett fra den som vender mot havet, er utstyrt med forsvarstårn. Den sydlige porten, som førte direkte til havet, var antageligvis brukt som en inngang for varer og forsyninger som ble seilet med skip til palasset.

Decumanus deler komplekset i to deler. Den sydlige delen var keiserens private område, mens den nordlige delen var forbeholdt soldater og personalet i palasset, inkludert slaver. Den sentrale, åpne plassen (peristylet) utgjør overgangen fra den nordlige delen til keiserens private gemakker.

I keiserens del av palasset var det tre templer og et sentralt mausoleum som var avsatt for keiseren. Mausoleet er i hovedsak bevart helt intakt, siden det ble bygget om til byens katedral i middelalderen, St. Domnius. To av de opprinnelige tre templene er ødelagt, men det tredje, et Jupiter-tempel, som ble bygget om til et baptisterium, er uvanlig godt bevart.

Palasset ble forlatt i løpet av senantikken, men ble deretter et tilfluktssted for innbyggerne i det nærliggende Salona, da de måtte flykte fra avarenes invasjoner på begynnelsen av 600-tallet evt. Bosetningen ble opprinnelsen til byen Spalatum (Split), som senere vokste utover palassets murer.

Diokletians palass har siden 1979 stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

• Balkans historie
• Diokletian
• Romerrikets historie
• romersk arkitektur