akademi

I nyere tid er det først og fremst litterære og lærde selskaper som går under navnet akademi. Deres vekst må sees i forbindelse med utviklingen av nasjonalspråkene og moderne vitenskap. Forbildet for disse selskaper er det italienske Accademia della Crusca, som utga en italiensk ordbok, og Accademia delle scienze i Torino, som var et matematisk-naturvitenskapelig akademi. Særlig betydning fikk Accademia del Cimento i Firenze (opprettet i 1657) til tross for at det bare besto i 10 år, idet det satte seg som program å fremme den eksperimentelle forskningen.

Som følge av renessansekulturens utbredelse til Vest-Europa og Nord-Europa og i forbindelse med nasjonalstatenes fremvekst, fikk en rekke land nasjonale akademier. Størst betydning fikk disse på 1600-tallet i Frankrike og England. I 1635 opprettet Richelieu Académie française. I The Royal Society, som fra 1663 hadde sitt hovedsete i London, og som siden har hatt en sentral stilling innen matematikk og naturvitenskap, ble sentrale forskere med Isaac Newton i spissen innvalgt som medlemmer. Dessuten startet akademiet et av de aller første vitenskapelige tidsskriftene, Philosophical Transactions. I nær forbindelse med de engelske vitenskapsselskapene må sees det amerikanske Philosophical Society, som ble stiftet i Philadelphia i 1743 av Benjamin Franklin. En svært rik institusjon av denne art er Smithsonian Institution, som ble grunnlagt i Washington i 1846.

Det mest berømte tyske akademiet var Preussische Akademie der Wissenschaften i Berlin, som ble stiftet i 1700 av Fredrik 1 med navnet Societas Regia Scientiarum. Karakteristisk for dette akademiet var at det hadde to klasser, en matematisk-fysisk og en historisk-filosofisk. I Russland ble Vitenskapsakademiet opprettet i 1725, med hovedsete i Moskva.

Verdens vitenskapelige akademier er meget forskjellige, men har blant annet det felles at de selv velger sine medlemmer. I de fleste østeuropeiske land var akademiene statsinstitusjoner så lenge kommunistene hadde makten. De var snarere forskningsdirektorater med en betydelig instituttforvaltning. Det typiske vesteuropeiske akademiet rår over relativt beskjedne midler, men er politisk uavhengig. Akademienes samarbeid skjer vesentlig gjennom Union Académique Internationale (UAI) for de humanistiske vitenskaper, og gjennom International Council of Scientific Unions (CSU) for de matematisk-naturvitenskapelige disipliner.

I Norden fikk man i løpet av 1700-tallet en rekke lærde selskaper, særlig i Danmark og Sverige. Det var særlig det fransk-tyske mønsteret som her ble fulgt, og akademiene fikk derved en ikke liten betydning for den høyere allmenndannelsen. I 1742 ble Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab stiftet, og i Sverige fikk man lærde selskaper i Uppsala (1710) og Göteborg (1753), og Kungliga vitterhets-, historie- och antikvitetsakademien i Stockholm fra 1753. Mest kjent er Svenska akademien, som ble stiftet i 1786 av Gustav 3. Det har 18 medlemmer, som ofte blir kalt «de aderton».

I Norge fikk man i 1760 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, opprinnelig stiftet av Johan E. Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter F. Suhm under navnet Det Trondhjemske Selskab. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo ble konstituert 3. mai 1857. Det norske akademi for sprog og litteratur ble stiftet i 1953. Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim ble stiftet i 1955.

• høyere utdanning