Akademi er brukt om høyere undervisningsinstitusjoner og selskap av forskere eller kunstnere.

Den første betydningen er den opprinnelige, den siste den mest utbredte i våre dager. Det greske akademi var en filosofisk skole, grunnlagt av Platon. Den holdt til i en hage med et gymnasium (øvelsesplass) som var viet den athenske heros Akademos, og etter ham fikk skolen navn. Skolen var, med visse avbrytelser, i virksomhet fra 387 f.Kr. til 529 e.Kr. Det aleksandrinske akademi eller Museion ble grunnlagt ca. 280 f.Kr. av Ptolemaios 2. Dette akademiet var både en skole for forskere, et slags universitet, og et samlingssted for forskere fra alle kulturland i datiden. Det er på en måte forbildet for senere tiders lærde selskaper.

Middelalderens trubadurlaug var den første begynnelse til de litterære akademier. En direkte fortsettelse av disse laug finnes ennå i Frankrike i Académie des jeux floraux (stiftet 1694). På 1400- og 1500-tallet oppstod en rekke akademier som tok de antikke filosofskoler til mønster. Mest berømt av disse var Accademia platonica, som ble stiftet i Firenze 1442 av Cosimo de' Medici.

I nyere tid er det først og fremst litterære og lærde selskaper som går under navnet akademi. Deres vekst må sees i forbindelse med utviklingen av nasjonalspråkene og moderne vitenskap. Forbildet for disse selskaper er det italienske Accademia della Crusca, som utgav en italiensk ordbok, og Accademia delle scienze i Torino, som var et matematisk-naturvitenskapelig akademi. Særlig betydning fikk Accademia del Cimento i Firenze (opprettet 1657) til tross for at det bare bestod i 10 år, idet det satte seg som program å fremme den eksperimentelle forskning. Som følge av renessansekulturens utbredelse til Vest- og Nord-Europa, og i forbindelse med nasjonalstatenes fremvekst fikk en rekke land nasjonale akademier. Størst betydning fikk disse på 1600-tallet i Frankrike og England. I 1635 opprettet Richelieu Académie française. I The Royal Society, som fra 1663 hadde sitt hovedsete i London, og som siden har hatt en sentral stilling innen matematikk og naturvitenskap, ble sentrale forskere med Newton i spissen innvalgt som medlemmer. Dessuten startet akademiet et av de aller første vitenskapelige tidsskrifter, Philosophical Transactions. I nær forbindelse med de engelske vitenskapsselskaper må sees det amerikanske Philosophical Society, som ble stiftet i Philadelphia 1743 av Benjamin Franklin. En svært rik institusjon av denne art er Smithsonian Institution, som ble grunnlagt i Washington 1846.

Det mest berømte tyske akademi var Preussische Akademie der Wissenschaften i Berlin, stiftet 1700 av Fredrik 1 med navnet Societas Regia Scientiarum. Karakteristisk for dette akademiet var at det hadde to klasser, en matematisk-fysisk og en historisk-filosofisk. I Russland ble Vitenskapsakademiet opprettet 1725, med hovedsete i Moskva.

Verdens vitenskapelige akademier er meget forskjellige, men har bl.a. det felles at de selv velger sine medlemmer. I de fleste østeuropeiske land var akademiene statsinstitusjoner så lenge kommunistene hadde makten. De var snarere forskningsdirektorater med en betydelig instituttforvaltning. Det typiske vesteuropeiske akademi rår over relativt beskjedne midler, men er politisk uavhengig. Akademienes samarbeid skjer vesentlig gjennom Union Académique Internationale (UAI) for de humanistiske vitenskaper, og gjennom International Council of Scientific Unions (CSU) for de matematisk-naturvitenskapelige disipliner.

I Norden fikk man i løpet av 1700-tallet en rekke lærde selskaper, særlig i Danmark og Sverige. Det var særlig det fransk-tyske mønster som her ble fulgt, og akademiene fikk derved en ikke liten betydning for den høyere allmenndannelsen. I 1742 ble det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab stiftet; i Sverige fikk man lærde selskaper i Uppsala (1710) og Göteborg (1753), Kungliga vitterhets-, historie- och antikvitetsakademien i Stockholm fra 1753. Mest kjent er Svenska akademien, stiftet 1786 av Gustav 3. Det har 18 medlemmer, som ofte blir kalt «de aderton». I Norge fikk man 1760 Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, opprinnelig stiftet av Johan E. Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter F. Suhm under navnet Det Trondhjemske Selskab. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo ble konstituert 3. mai 1857. Det norske akademi for sprog og litteratur ble stiftet 1953. Norges tekniske vitenskapsakademi i Trondheim ble stiftet 1955.

Canada Royal Society of Canada (1882), Ottawa; Royal Canadian Academy of Arts (1880), Toronto
Danmark Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1742), København; Akademiet for de tekniske Videnskaber (1937), Lyngby
Finland Suomen Akatemia (Finlands Akademi, 1947/1970), Helsinki; Societas Scientiarum Fennica (Finska Vetenskaps-Societeten,1838), Helsinki
Frankrike Institut de France (1795), som omfatter 5 akademier, bl.a. Académie française (1635), Paris
Island Vísindafélag Íslendinga (1918), Reykjavík
Norge Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1760), Trondheim; Det Norske Videnskabs-Akademi (1857), Oslo; Norges tekniske vitenskapsakademi (1955), Trondheim
Russland Russiske vitenskapsakademi (1725/1991), Moskva
Storbritannia Royal Society (1660), London; Royal Scottish Academy (1826), Edinburgh; British Academy (1901), London; Royal Society of Edinburgh (1783), Edinburgh
Sverige Svenska Akademien (1786), Stockholm; Kungl. vitterhets-, historie- och antikvitetsakademien (1753), Stockholm; Kungl. Vetenskapsakademien (1739), Stockholm
USA American Academy of Arts and Sciences (1780), Cambridge; National Academy of Sciences (1863), Washington D.C.; National Academy of Engineering (1964), Washington D.C.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.