akademi

Akademi. Fra et møte i Svenska Akademien. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Utført i 1509–1511 er Akademiet i Athen kanskje Rafaels mest kjente freske i Vatikanet.

Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940) var den store strateg i utviklingen av både akademiet og norsk forskning generelt fra 1890-årene til sin død i 1940.

Portrett av Brøgger
Av .

Artikkelstart

Akademi er brukt om høyere undervisningsinstitusjoner og selskap av forskere eller kunstnere.

Faktaboks

Uttale
akademˈi
Etymologi
av gresk, opprinnelig navnet på hagen i Athen hvor Platons skole lå

Den første betydningen er den opprinnelige, den siste den mest utbredte i våre dager. Det greske akademi var en filosofisk skole, grunnlagt av Platon. Den holdt til i en hage med et gymnasium (øvelsesplass) som var viet den athenske heros Akademos, og etter ham fikk skolen navn. Skolen var, med visse avbrytelser, i virksomhet fra 387 fvt. til 529 evt. Det aleksandrinske akademi, eller museion, ble grunnlagt cirka 280 fvt. av Ptolemaios 2. Dette akademiet var både en skole for forskere, et slags universitet, og et samlingssted for forskere fra alle kulturland i datiden. Det er på en måte forbildet for senere tiders lærde selskaper.

Middelalderens trubadurlaug var den første begynnelsen til de litterære akademiene. En direkte fortsettelse av disse laugene finnes ennå i Frankrike i Académie des jeux floraux (stiftet i 1694). På 1400- og 1500-tallet oppsto en rekke akademier som tok de antikke filosofskolene til mønster. Mest berømt av disse var Accademia platonica, som ble stiftet i Firenze i 1442 av Cosimo de' Medici.

Nyere tid

I nyere tid er det først og fremst litterære og lærde selskaper som går under navnet akademi. Deres vekst må sees i forbindelse med utviklingen av nasjonalspråkene og moderne vitenskap. Forbildet for disse selskaper er det italienske Accademia della Crusca, som utga en italiensk ordbok, og Accademia delle scienze i Torino, som var et matematisk-naturvitenskapelig akademi. Særlig betydning fikk Accademia del Cimento i Firenze (opprettet i 1657) til tross for at det bare besto i 10 år, idet det satte seg som program å fremme den eksperimentelle forskningen.

Som følge av renessansekulturens utbredelse til Vest-Europa og Nord-Europa og i forbindelse med nasjonalstatenes fremvekst, fikk en rekke land nasjonale akademier. Størst betydning fikk disse på 1600-tallet i Frankrike og England. I 1635 opprettet Richelieu Académie française. I The Royal Society, som fra 1663 hadde sitt hovedsete i London, og som siden har hatt en sentral stilling innen matematikk og naturvitenskap, ble sentrale forskere med Isaac Newton i spissen innvalgt som medlemmer. Dessuten startet akademiet et av de aller første vitenskapelige tidsskriftene, Philosophical Transactions. I nær forbindelse med de engelske vitenskapsselskapene må sees det amerikanske Philosophical Society, som ble stiftet i Philadelphia i 1743 av Benjamin Franklin. En svært rik institusjon av denne art er Smithsonian Institution, som ble grunnlagt i Washington i 1846.

Det mest berømte tyske akademiet var Preussische Akademie der Wissenschaften i Berlin, som ble stiftet i 1700 av Fredrik 1 med navnet Societas Regia Scientiarum. Karakteristisk for dette akademiet var at det hadde to klasser, en matematisk-fysisk og en historisk-filosofisk. I Russland ble Vitenskapsakademiet opprettet i 1725, med hovedsete i Moskva.

Verdens vitenskapelige akademier er meget forskjellige, men har blant annet det felles at de selv velger sine medlemmer. I de fleste østeuropeiske land var akademiene statsinstitusjoner så lenge kommunistene hadde makten. De var snarere forskningsdirektorater med en betydelig instituttforvaltning. Det typiske vesteuropeiske akademiet rår over relativt beskjedne midler, men er politisk uavhengig. Akademienes samarbeid skjer vesentlig gjennom Union Académique Internationale (UAI) for de humanistiske vitenskaper, og gjennom International Council of Scientific Unions (CSU) for de matematisk-naturvitenskapelige disipliner.

Norden

I Norden fikk man i løpet av 1700-tallet en rekke lærde selskaper, særlig i Danmark og Sverige. Det var særlig det fransk-tyske mønsteret som her ble fulgt, og akademiene fikk derved en ikke liten betydning for den høyere allmenndannelsen. I 1742 ble Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab stiftet, og i Sverige fikk man lærde selskaper i Uppsala (1710) og Göteborg (1753), og Kungliga vitterhets-, historie- och antikvitetsakademien i Stockholm fra 1753. Mest kjent er Svenska akademien, som ble stiftet i 1786 av Gustav 3. Det har 18 medlemmer, som ofte blir kalt «de aderton».

I Norge fikk man i 1760 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem, opprinnelig stiftet av Johan E. Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter F. Suhm under navnet Det Trondhjemske Selskab. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo ble konstituert 3. mai 1857. Det norske akademi for sprog og litteratur ble stiftet i 1953. Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim ble stiftet i 1955.

Et utvalg kjente akademier

Land Akademi
Canada Royal Society of Canada (1882), Ottawa; Royal Canadian Academy of Arts (1880), Toronto
Danmark Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1742), København; Akademiet for de tekniske Videnskaber (1937), Lyngby
Finland Suomen Akatemia (Finlands Akademi, 1947/1970), Helsinki; Societas Scientiarum Fennica (Finska Vetenskaps-Societeten,1838), Helsinki
Frankrike Institut de France (1795), som omfatter 5 akademier, blant annet Académie française (1635), Paris
Island Vísindafélag Íslendinga (1918), Reykjavík
Norge Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1760), Trondheim; Det Norske Videnskabs-Akademi (1857), Oslo; Norges tekniske vitenskapsakademi (1955), Trondheim
Russland Russiske vitenskapsakademi (1725/1991), Moskva
Storbritannia Royal Society (1660), London; Royal Scottish Academy (1826), Edinburgh; British Academy (1901), London; Royal Society of Edinburgh (1783), Edinburgh
Sverige Svenska Akademien (1786), Stockholm; Kungl. vitterhets-, historie- och antikvitetsakademien (1753), Stockholm; Kungl. Vetenskapsakademien (1739), Stockholm
USA American Academy of Arts and Sciences (1780), Cambridge; National Academy of Sciences (1863), Washington D.C.; National Academy of Engineering (1964), Washington D.C.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg