Illyria

Illyria er fjellandene øst for Adriaterhavet; og har fått navn etter et folk, illyrerne, som bodde der i oldtiden. Illyrerne skildres av greske historikere som et barbarisk folk; de tatoverte seg og ofret mennesker til gudene.

Illyriske stammer synes å ha hatt større utbredelse nordover i forhistorisk tid, men de ble der fordrevet av keltere. Gresk kolonisasjon langs kysten begynte ca. år 600 fvt. De viktigste byene var Epidamnos (Durrës) og Salona (nær Split).

Illyrerne kriget innbyrdes og mot naboene, og drev sjørøveri langs kysten. Etter to kriger (229 og 219 fvt.) la romerne under seg en del av landet, og 167 fvt. tok de resten, men Dalmatia holdt seg uavhengig til Octavian erobret landet i ca. 33 fvt. En ny og siste oppstand ble slått ned av Tiberius i 4 evt.

Latinsk språk og kultur bredte seg raskt, og Illyricum ble en av de viktigste romerske provinsene. Denne ble under Augustus delt i provinsene Pannonia og Dalmatia. Illyricum var også navn på et tollområde som dertil omfattet provinsene, Raetia, Noricum, Moesia og Dacia. Dette ble 379 evt. delt mellom den vestlige og østlige rikshalvdel, og kom under det østgotiske rike. Fra 537 kom det under Konstantinopel. Navnet ble tatt opp igjen i Napoleons De illyriske provinser i 1809 og Kongeriket Illyria i perioden 1816–49.