Revisjonisme, retning innen arbeiderbevegelsen som ville revidere marxismen, og la grunnlaget for de sosialdemokratiske partier.

Dens grunnleggende verk er Eduard Bernsteins Sosialismens forutsetninger og sosialdemokratiets oppgaver (1899).

Revisjonistene hevdet at den økonomiske utvikling ikke førte til skjerpede kriser med stigende elendighet for arbeiderklassen. Arbeidernes levevilkår ble tvert imot bedret, og de økonomiske kriser kunne bringes under kontroll.

Kapitalens stigende konsentrasjon utryddet ikke de små produsenter, og kapitalen ble demokratisert gjennom aksjeselskapsformen.

Ved å øke sin innflytelse i stat og kommune og ved å styrke sine fagforeninger ville arbeiderne gradvis kunne bedre sine arbeids- og lønnsvilkår.

Ved å utbygge demokratiet ville arbeiderklassen også kunne erobre den politiske makt og gjennomføre sosialismen skritt for skritt og ved fredelige midler.

Det revolusjonære innslag hos Karl Marx skyldtes etter revisjonistenes mening at hans teorier var utarbeidet under inntrykk av revolusjonene på fastlandet og av den engelske kapitalismens barnesykdommer.

Revisjonismen førte til en voldsom diskusjon, særlig i det ledende sosialistiske organ Neue Zeit. Bernsteins viktigste motstander var Karl Kautsky.

De fleste sosialdemokratiske partiers programmer etter 1920 ble påvirket av revisjonismen. Innenfor de kommunistiske bevegelser ble «revisjonist» til dels brukt som skjellsord mot dem som ønsket å slippe partidiktaturet og innføre mer demokratiske styreformer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.