Språket er delt i to hoveddialekter, toskisk (toskë) i Sør-Albania (sør for elven Shkumbi), Hellas, Italia og Tyrkia, og gegisk (gegë) i Nord-Albania, Montenegro og Kosovo.
Den sørlige gegiske dialekten i Elbasan ble i 1908 utpekt som grunnlag for skriftspråket, men fra 1972 ble toskisk allmenn skriftspråknorm i Albania, og i 1974 ble toskisk også tatt i bruk av albanerne i Jugoslavia som skriftlig standard i stedet for gegisk. Mange skriver imidlertid på sin egen dialekt og enkelte gegisktalende (i Kosovo og Nord-Albania) insisterer fremdeles på at skriftspråket burde bygge på deres dialekt.
Gegisk har forskjell på lange og korte vokaler, og også nasalvokaler, som toskisk ikke har. Dette markeres i tekster skrevet på gegisk med cirkumfleks (^) over vokalen, for eksempel âsht [ãʃt] for standard (og toskisk) është 'er'.
Nasalvokal vil i mange tilfeller vise til en tidligere -n, for eksempel gegisk gjû som tilsvarer toskisk gju (uten nasalvokal) 'kne' som kommer fra en tidligere form glun.
Mens gegisk uttaler stemte konsonanter som stemt, har tosksik overgang til ustemt konsonant i utlyd og foran ustemte konsonanter: zog [zok] 'fugl'
Gegisk bruker ofte n hvor toskisk har r, for eksempel gegisk emën med -n tilsvarer toskisk emër med -r 'navn'
Gegisk vo = toskisk va: vorr > varr 'grav'
Gegisk ue = tosksik ua: shkue > shkuar 'dratt'
Gegisk dropper ofte ë: urdhnoj med toskisk urdhëroj 'bestille'
I tillegg til forskjellige lyder, har dialektene også forskjeller i grammatikk, blant annet forskjellige endelser i verbbøyningen.
Gegisk bruker et eget ord for 'sin', mens toskisk har det samme ordet for 'hans' og 'sin'. Gegisk kan derfor som norsk skille på disse pronomenene: Ai përdor traktorin e vetë 'Han bruker traktoren sin' – Ai përdor traktorin e tij 'Han bruker traktoren hans', mens toskisk har bare formen med 'e tij' for begge betydninger.
Siden 1972 er altså standardalbansk hovedsakelig basert på toskisk, men det bruker allikevel noen gegiske former og ord, ofte for å innføre en forskjell i standardspråket som ikke finnes på toskisk, og unngå sammenfall av ordformer. Ett eksempel hvor forskjellige former er valgt fra de to dialektene til standardspråket: 'troverdig' heter i besueshëm på gegisk og i standardspråket, men i besuar på toskisk. I standardspråket betyr i besuar 'trodd' som på gegisk heter i besue(m). 'har trodd' heter besuar på toskisk og i standardspråket, men besue på gegisk. 'troende' er besues på standardspråket og gegisk, mens den toskiske formen besonjës også brukes.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.