albansk

Den eldste litteraturen er skrevet med det latinske alfabetet. Senere ble arabisk og gresk skrift tatt i bruk. I 1908 ble det holdt en kongress i Manastir (nåværende Bitola i Makedonia), hvor et nytt alfabet for albansk ble vedtatt og det latinske alfabetet har siden da vært enerådende. Albansk skrift er fonologisk: I prinsippet skrives hver lyd alltid med samme bokstav eller bokstavkombinasjon.

Alfabetet er ført opp i følgende tabell, med uttalen vist ved hjelp av lydskrift fra det internasjonale fonetiske alfabetet, IPA:

ë er i standardspråket og toskisk vanligvis stum i utlyd.

Albansk grammatikk holder seg hovedsakelig til to kjønn (hankjønn og hunkjønn), men rundt 15 substantiv har rester av intetkjønn, mens de fleste gamle intetkjønnsord har gått over til hankjønn, for eksempel gjalpi 'smøret' fra gammelt intetkjønn gjalptë.

Hankjønnssubstantiv slutter for det meste på konsonant og hunkjønnssubstantiv på -e, -ë eller -i. Intetkjønnssubstantiv skifter kjønn fra hankjønn til hunkjønn fra entall til flertall og kalles derfor heterogene.

Bestemt artikkel er etterhengt: -i for hankjønn gur 'stein' –guri 'steinen', -u for hankjønnsord som slutter på -g, -k eller -h: leku (navnet på myntenheten i Albania), mens hunkjønn har bestemt form på -a: postë – posta 'posten'.

Bestemt form brukes også ved navn (Tiranë – Tirana, Norvegji -Norvegjia 'Norge) og bestemt form er det vanligste, mens ubestemt form av navnet stort sett bare brukes for tiltale/anrop, og etter preposisjoner som styrer akkusativ: në Norvegji 'i Norge'. Nærmere bestemmelse krever bestemt form også i disse sammenhengene: në dhomen e tij 'i hans rom'.

Sammensatte substantiv har tre hovedformer:

1. Særskrevet med partikkel: festa e muzikës 'musikkfestival'
2. Særskrevet uten partikkel: konserva peshku 'fiskehermetikk'
3. Sammenskrevet: kryeqytet 'hovedstad'

Albansk har fem kasus (nominativ, akkusativ, dativ, genitiv og ablativ).

På albansk kan preposisjoner også styre nominativ. Styrelsen er da normalt i bestemt form, med mindre den har et ubestemt ord: Unë vij nga Norvegija (bestemt form) 'Jeg kommer fra Norge', men Unë vij nga një vend i bukur 'Jeg kommer fra et vakkert sted'.

Akkusativ brukes, foruten etter preposisjoner, som direkte objekt (po e lexoj librin 'jeg holder på å lese boken') og i tidsuttrykk (mëson gjithë ditën 'han lærer hele dagen')

Dativ har ganske bred anvendelse:

I tillegg til bruk etter preposisjoner (gjatë rrugës 'langs veien') og som indirekte objekt (më jep disa para! 'gi meg noen penger'), brukes dativ i forbindelse med følelser (ky libër u pëlqen shokëve 'vennene liker denne boken (egentlig: denne boken (dem) behager vennene)') og visse verb (na duhet të punojmë 'vi må jobbe').

Dativ og genitiv har identisk form på substantivet, men genitiv har i tillegg en partikkel: libri i djalit 'guttens bok'.

Ablativ brukes først og fremst i preposisjonsuttrykk som viser adverbialer for tid, sted og årsak, men dette kasuset kan også brukes uten preposisjon: dimrit 'om vinteren', prej dollapit 'ut av skapet', prej zhurmës 'på grunn av bråket'

Adjektiver knyttes til substantivet med partikler (i/e/të/së) som står etter substantivene (djali i mirë 'den snille gutten'), men noen adjektiv kan brukes uten partikkel, for eksempel djali shqiptar 'den albanske gutten'.

Komparativ og superlativ har samme bøyningsform, og det er partikkelen 'enn' eller bestemt form på substantivet, i tillegg til sammenhengen, som viser om det er snakk om 'mer' eller 'mest':

Tirana është një qytet më i madh se Durrësi 'Tirana er en større by enn Durrës'

Tirana është qyteti më i madh në Shqipëri 'Tirana er den største byen i Albania'

Pronomen:

Pronomen i subjektform trengs normalt ikke, ettersom verbendelsene viser hvilken person som utfører handlingen.

Høflig form er 2. person flertall.

Eiendomspronomen har dobbelt bestemthet som på norsk: nëna ime 'mora mi'.

Objektspronomen kan dobles for å vise trykk: Ai më njeh 'han kjenner meg' – Ai më njeh mua (jo ty) 'han kjenner MEG (ikke deg)'

Pronomen trekkes ofte sammen, særlig i forbindelse med vokalen ë: më '(til) meg' + e 'den' > ma: ma dha 'han gav meg den'. Sammentrekning skjer også med konjunktivspartikkelen të: mund ta shikojë 'han kan se den'

Verb:

Verbalsystemet er komplisert med mange tider og modi.

Infinitivsformen er gått ut av bruk og grunnformen som er oppgitt i ordbøker er 1. person entall nåtid: 'lære' finnes altså i ordboken under mësoj som betyr 'jeg lærer'.

Infinitiven erstattes av konjunktiv: dua të mësoj shqip 'jeg vil lære albansk (egentlig: jeg vil at jeg lærer albansk)'

Konjunktiv brukes også for høflig imperativ: të rrini këtu 'De burde bli her' i stedet for Rrini këtu! 'bli her!'

Et optativt modus uttrykker ønsker: Më rrofsh! 'Måtte du leve lenge'. Etter në eller në mos viser optativ at taleren tviler på utsagnet: Në takofshim atje 'hvis vi skulle møtes der'.

Verbene 'ha' og 'være' (hovedsakelig) har også en egen overraskelsesform: vanlig utsagn ka para 'han har penger' – sammenlignet med paska para 'men han har jo penger!'

Albansk har også en form som tilsvarer norsk s-form:

ai mbyll derën 'han lukker døren' – dera mbyllet/u mbyll dera 'døren lukkes', takojmë 'vi møter' – takohemi 'vi møtes'

Po foran verbet viser at handlingen er pågående.

Nektelse kan uttrykkes på forskjellige måter: s'kuptoj = nuk kuptoj 'jeg forstår ikke'. Imperativ har en egen nektelse mos: mos e bë! 'ikke gjør det!' Men disse formene kan kun brukes for verb. Når andre ord skal nektes, brukes ordet for 'nei': jo.

Spørsmål kan (men må ikke) dannes med partikkelen a: (a) më kuptoni? 'forstår dere meg?'

Grunntallene:

1 një 2 dy 3 tre 4 katër 5 pesë 6 gjashtë 7 shtatë 8 tetë 9 nëntë 10 dhjetë

11-19 føyer til -mbëdhjetë: 11 njëmbëdhjetë osv.

20 njëzet 40 dyzet ellers dannes tierne med -dhjetë: 30 tridhjetë 50 pesëdhjetë

100 qind 1000 mijë

Ordenstallene er for det meste identiske med grunntallene, pluss adjektivspartikkelen foran: 6. i/e gjashtë De fem første tallene har en utvidet form: 1. i/e parë 2. i/e dytë 3. i/e tretë 4. i/e katërt 5. i/e pestë

I tidsuttrykk står utgangspunktet først i albansk. På norsk sier vi for eksempel 'en uke fra i dag'. På albansk blir dette '(fra) i dag en uke': sot një javë. Det er verbet som viser om hendelsen er i fremtiden eller fortiden: Sot një javë bëjmë festën 'en uke fra i dag har vi en feiring'. Sot një javë shkuam në Prishtinë 'for en uke siden i dag dro vi til Prishtina'.