Habsburg

Habsburg, tysk og spansk fyrstehus, opprinnelig fra Alsace. Slekten tok navn etter borgen Habsburg (Habichtsburg) i Aargau, Sveits, som ble oppført ca. 1020 av biskop Werner. På 1100- og 1200-tallet fikk slekten landgrevskapet Elsass og greverettighetene i Aargau og Zürichergau. 1273 ble Rudolf av Habsburg valgt til tysk konge. 1276 tvang han Böhmen til å avstå Østerrike, Steiermark, Kärnten og Krain, som ble habsburgske arveland. Etter Rudolf ble hans sønn Albrecht 1298 valgt til tysk keiser. Da Albrecht ble myrdet 1308, mistet habsburgerne keiserverdigheten, og frem til 1437 tapte slekten det meste av sine besittelser i Sveits, men vant Tirol, Trieste og Gorizia.

1437–1806 tilhørte de tysk-romerske keiserne huset Habsburg (unntatt 1742–45). Slektens besittelser ble utvidet ved ekteskap og arv, og Karl 5 (keiser 1519–56) arvet Nederlandene og Burgund etter sin farmor og Spania, Sicilia, Napoli, Sardinia og det spanske koloniriket i Amerika etter sin mor. 1556 ble riket delt mellom Karls sønn Filip 2, som fikk de spanske, italienske, nederlandske og amerikanske besittelser, og Karls bror Ferdinand, som fikk keiserverdigheten og resten av riket, inklusive Böhmen og Ungarn, som han vant gjennom sitt ekteskap. Da den spanske gren av slekten døde ut på mannssiden 1700, reddet den østerrikske gren i Den spanske arvefølgekrig de søndre delene av Nederlandene (det nåværende Belgia) og kongeriket Napoli, Milano og andre besittelser i Italia.

På 1600- og 1700-tallet ble riket utvidet på Tyrkias og Polens bekostning, og hele Ungarn kom under habsburgerne, mens Schlesien gikk tapt til Fredrik den store. Den østerrikske gren døde ut på mannssiden 1740, men fortsatte gjennom kvinneledd; Maria Teresia (1717–80) ble gift med Franz Stephan av Lothringen (Frans, tysk-romerske keisere), som innehadde keiserverdigheten fra 1745, og fyrstehuset skiftet navn til Habsburg-Lothringen.

Belgia gikk tapt for habsburgerne under Napoleonskrigene, men slekten vant for en tid større områder i Italia. Milano gikk tapt 1859, Toscana og Modena 1860 og Venezia 1866. Fra 1806, etter at Napoleon hadde erobret hele Italia, hadde keiseren tittelen keiser av Østerrike. Keiser Franz Joseph (1830–1916, keiser fra 1848) hadde en sterk personlig stilling, og lojalitet mot ham var en vesentlig grunn til at riket kunne holdes sammen under den nasjonale frigjøringsperiode i tiden 1850–1918. Den siste keiser av huset Habsburg, Franz Josefs brorsønn Karl, ble avsatt 1918. Hans sønn er Otto av Habsburg-Lothringen.

Huset Habsburg-Lothringens medlemmer fører den enestående tittel erkehertug av Østerrike.