sentralmaktene

Postkort med sentralmaktenes monarker, fra venstre Vilhelm 2 av Tyskland, Mehmet 5 av Det osmanske riket, Ferdinand 1 av Bulgaria og Frans Josef av Østerrike-Ungarn. Teksten under lyder, fritt oversatt: «Et forbund av fire, men ikke av Englands nåde. Intet hemmelig britisk agitasjonsverk, [men] et fritt forbund av våpenbrødre for å bryte Englands folketyranni».

Verdenskart med de krigførende statene under første verdenskrig. Trippelententen med tilsluttede stater (de allierte) i grønt, og sentralmaktene i gult. Nøytrale stater i grått.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Sentralmaktene er en samlebetegnelse på de ulike diplomatiske, politiske og militære allianser som eksisterte mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig. Begrepet referer til statenes geografiske plassering i Europa og omfatter noen ganger også Italia og Romania.

Faktaboks

Også kjent som

tysk Mittelmächte

engelsk Central Powers

Under første verdenskrig kjempet sentralmaktene mot trippelententen som bestod av Frankrike, Russland og Storbritannia samt andre medkrigførende stater som Japan og USA, ofte omtalt som de allierte.

Fra dobbelt-allianse til trippelallianse

Tre av hovedpersonene i den tyske militærledelsen under første verdenskrig, fra venstre: Paul von Hindenburg, keiser Vilhelm 2 og Erich Ludendorff.

Kunnskapsforlaget.

Alliansen mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn fra 1879, kjent som dobbeltalliansen, utgjorde kjernen i samarbeidet mellom sentralmaktene. Avtalen mellom de to statene kom på plass etter at trekeiserforbundet (Dreikaiserbund) mellom Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn brøt sammen på slutten av 1870-tallet. Initiativet til en forsvarsallianse kom fra Østerrike-Ungarn, og avtalen fastslo at Tyskland og Østerrike-Ungarn forpliktet seg å komme den andre til unnsetning dersom Russland gikk til angrep på en av de to. Selv om avtalen i utgangspunktet var av militær karakter ble den i sin samtid oppfattet som noe mer, et uttrykk for lojalitetsbånd mellom tyske folkegrupper eller en Nibelungentreue, som den tyske rikskansleren Bernhard Heinrich Martin Bülow omtalte forholdet mellom de to stormaktene.

Dobbeltalliansen ble fornyet flere ganger før utbruddet av første verdenskrig og fra 1882 ble den omtalt som en trippelallianse, da den ble utvidet med Italia. I den nye alliansen forpliktet Østerrike-Ungarn seg til å komme de to andre til unnsetning dersom Frankrike gikk til angrep på enten Tyskland eller Italia. I tillegg forpliktet alle tre stater seg til å hjelpe de andre dersom to eller flere andre europeiske stormakter gikk til angrep på en av alliansepartnerne. Et år etter dannelsen av trippelalliansen ga også Romania, i hemmelighet, sin støtte til alliansen.

Både Italia og Romania kom imidlertid til å holde seg nøytrale da krigen brøt ut i 1914, og argumenterte for at betingelsene for avtalen (casus foederis) ikke var oppfylt. I løpet av første verdenskrig gikk Italia og Romania med på de alliertes side, henholdsvis i 1915 og 1916.

Første verdenskrig

Italia trakk seg fra trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn og gikk med på trippelententens/de alliertes side i 1915. Postkortet viser fire sentralmakt-soldater og teksten «Gud straffe troløse Italia!».

Den diplomatiske krisen som oppstod i kjølvannet av skuddene i Sarajevo sommeren 1914 kom til å teste styrken i trippelalliansen. Tyskland ga sin uforbeholdne støtte til alliansepartner Østerrike-Ungarn i konflikten med Serbia. Etter at Østerrike-Ungarn gikk til krig mot Serbia 28.juli, erklærte Tyskland krig mot Serbias støttespiller Russland 1. august, noe som markerte starten på storkrigen i Europa. Italia og Romania valgte å holde seg nøytrale. Dermed var det kun den opprinnelige dobbeltalliansen mellom de to europeiske sentralmaktene som overlevde krisen.

Det osmanske riket var ved utbruddet av første verdenskrig ikke formelt knyttet til noen av de to europeiske maktblokker. Fra 1913 hadde imidlertid en tysk militærmisjon under ledelse av general Liman von Sanders vært på plass i Konstantinopel for å trene den osmanske hæren. Medlemmene av trippelententen søkte også å påvirke Det osmanske rike i sin retning, men både Frankrike og Storbritannia var lite villige til å gi noen garantier til osmanerne når det gjaldt deres frykt for russisk ekspansjon sørover. Situasjonen mellom Det osmanske riket og Storbritannia ble ytterligere forverret ved krigsutbruddet, da den britiske marinen nektet å overlevere to slagskip som osmanerne hadde bestilt før krigen. Det osmanske riket svarte med å tillate to tyske krigsskip, Goeben og Breslau, å søke beskyttelse fra den britiske marinen ved Konstantinopel. Det osmanske riket kjøpte så de to tyske krigsskipene, men skipene beholdt sitt tyske mannskap og under tysk ledelse gikk de 29. oktober til angrep på russiske skip i Svartehavet. To dager seinere gikk Det osmanske riket formelt med på sentralmaktenes side. Trippelententen svarte med å erklære krig mot Det osmanske riket i begynnelsen av november, og sultanen svarte med å erklære hellig krig (jihad) mot alle fiender av sentralmaktene.

Bulgaria hadde holdt seg nøytral ved utbruddet av første verdenskrig, men gikk med på sentralmaktenes side i oktober 1915. Landets inntreden i krigen var blant annet motivert av sentralmaktenes store fremganger på østfronten, under Gorlice-Tarnow-offensiven sommeren 1915 samt løfter om å overta alle områder som var kontrollert av Serbia. Etter å formalisert sin tilslutning til sentralmaktene i løpet av september, erklærte Bulgaria krig mot Serbia 14. oktober.

Sentralmaktenes allianser og samarbeid gikk gradvis i oppløsning mot slutten av første verdenskrig. Bulgaria var den første som søkte fred med sine motstandere i slutten av september 1918, etterfulgt av Det osmanske riket, Østerrike, Ungarn og til sist Tyskland. De mange våpenhvilene la grunnlaget for fredsslutninger i etterkant av krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg