Venezia, by i Italia, hovedstad i regionen Veneto og provinsen Venezia. 261 728 innbyggere (2017). 

Årlig besøkes Venezia av rundt 13–15 millioner turister, og turisttrafikken er den klart største inntektskilde. Industrien er i stor grad konsentrert rundt turismen med fremstilling av smykker, kunstgjenstander, tekstilvarer m.m. Særlig berømt er fra gammel tid glassfabrikasjonen i Murano og kniplingsindustrien i Burano. Byen har handelshøyskole, kunstakademi og andre høyskoler og institutter. Universitet fra 1868. På den langstrakte sanddynen Lido mellom lagunen og Adriaterhavet er et mondent badested. Venezia er videre en betydelig sjøfartsby. Den eldre havnen ligger i vest, den nye og rommelige Porto Marghera på fastlandet.

Byen har over 40 km kanaler, mest kjent er Canal Grande, som slynger seg gjennom byen i store, slake svinger, kranset av mange kirker og mer enn 200 palasser. De øvrige kanalene, 180 i alt, er langt smalere, ofte bare 2–3 m brede. Mer enn 400 broer binder byen sammen. En 3,6 km lang vei- og jernbanebro forbinder Porto Marghera på fastlandet og det egentlige Venezia, som er bygd på 117 øyer i Laguna Veneta. En betydelig del av både person- og varetransport foregår på kanalene. Årlig karneval.

Venezia er en av verdens vakreste, rikeste og mest særpregede kunst- og turistbyer. Den gamle bydelen, som har bevart sin plan uforandret, er bygd på trepæler og gjennomkrysses av kanaler. Den mest kjente av broene er Ponte di Rialto. Kvarterene mellom kanalene er oppdelt i trange gater og er bare for fotgjengere. Trafikken ellers besørges av motorbåter og av de tradisjonsrike gondolene. I senere år har det vist seg at ikke bare enkeltbygninger, men byen som helhet er i ferd med å synke langsomt i havet. På lengre sikt kan det være aktuelt å bygge store demninger for å redde byen fra ødeleggelse.

Et sentralt punkt i byen er den monumentale Piazza San Marco (Markusplassen), 175 m lang, 82 m bred. Mot lagunen åpnes en mindre plass, Piazzetta San Marco, og herved oppnås en av verdens mest særegne plassdannelser. Her er to søyler fra 1100-tallet, den ene med bronseløve, den andre med byens opprinnelige skytshelgen, Theodor. Ved Markusplassen ligger den bysantinsk-romanske Basilica San Marco (Markuskirken) og il Campanile (98,5 m høy, 1100–1500-tallet, styrtet ned 1902, oppført på ny 1911).

Venezia har ca. 100 kirker, bl.a. barokkmesterverket Santa Maria della Salute, to kirker av høyrenessansearkitekten Andrea Palladio (San Giorgio Maggiore og Il Redentore) og fransiskanerkirken Santa Maria dei Frari (1300–1400-tallet) med Tizians grav. Det berømte operahuset Teatro La Fenice (Fugl fønix) ble totalskadd i brann (for annen gang) 1996. Operaen ble gjenoppbygd identisk med den gamle og på samme sted, og gjenåpnet 2003.

Ved siden av tallrike privatpalasser med marmorfasader i romansk, gotisk og renessansestil, til dels verker av Pietro Lombardo og andre mestere med bilder av bl.a. Tizian, fremtrer Palazzo Ducale (Dogepalasset) ved Piazzetta'en i gotisk stil, bl.a. med Piombi (Blykamrene), Ponte dei Sospiri (Sukkenes bro), Libreria Vecchia (Det gamle biblioteket) og statsarkivet (fra 883).

Foruten Dogepalasset finnes de mest berømte malerisamlingene i Museo Civico Correr, Gallerie dell'Accademia, med hovedverker fra venetiansk renessansemaleri, og palasset Cà d'Oro (oppført 1421–36). I Galleria Internazionale d'Arte Moderna finnes moderne venetiansk maleri og en stor samling moderne utenlandsk maleri, for en stor del samlet gjennom den internasjonale utstillingen som finner sted hvert annet år, Biennalen. Moderne kunst finnes også i Peggy Guggenheim-samlingen.

En av verdens mest berømte rytterstatuer er Andrea del Verrocchios minnesmerke over condottieren Bartolomeo Colleoni (1488, oppsatt 1496), utenfor kirken Santi Giovanni e Paolo.

Venezia har sitt navn etter den lite kjente stamme veneterne, som i tidlig oldtid bodde ved Pos munning. Roma fikk tidlig makt i området, og det ble helt latinisert. I folkevandringstiden var det gjennomgangsland for mange erobrerfolk; fastlandets byer, som Padova og Aquileia, ble ødelagt, og innbyggerne søkte tilflukt på øyene ute i lagunene. Men også der var de utsatt for angrep, og måtte slutte seg sammen til en slags statsorganisasjon under en hertug, dux eller doge. Den første doge ble ifølge tradisjonen valgt 697, og litt over 100 år senere flyttet regjeringen til øya Rialto. På grunn av sjørøvere måtte Venezia alltid holde en sterk flåte, som også ble brukt til å utvide landområdet.

I følge tradisjonen ble relikviene til st. Markus evangelisten stjelt fra Alexandria i 828, og Markuskirken ble bygd opp rundt disse. Evangelistsymbolet for st. Markus, den (bevingede) løven, ble brukt som symbol av bystaten Venezias. Med st. Markus som bystatens vernehelgen kunne Venezia hevde en viss teologisk autonomi fra st. Peters Roma i ulike konflikter med paven i løpet av bystatens historie.

Venezia lå fritt og uavhengig som det naturlige bindeledd mellom det frankiske og det bysantinske rike, og ble snart en betydelig handels- og markedsplass. Korstogene førte til et veldig oppsving for Venezias makt og rikdom, idet trafikken mellom Vest-Europa og Orienten økte sterkt, og Venezia hadde ennå ingen farlig konkurrent. Venezia spilte en avgjørende rolle ved det fjerde korstog (1204) som gikk til Konstantinopel, omstyrtet det bysantinske rike og opprettet et nytt «latinsk keiserdømme». Venezia fikk da store besittelser på Balkanhalvøya og en rekke greske øyer, bl.a. Kreta. Da det latinske keiserdømme ble styrtet og det bysantinske gjenopprettet 1261, skjedde det imidlertid med Genovas hjelp, og fra nå av var det i mer enn 100 år stadig krig mellom de to rivaliserende byene, inntil Genova 1381 måtte anerkjenne Venezias herredømme på havet. Venezia utviklet seg snart til Middelhavets mektigste handelsby, med monopol på orienthandelen. Forfatningen hadde da gjennomgått en utvikling i aristokratisk retning; ved siden av dogen var det innført et regjeringskollegium på seks medlemmer, Signoria, og et «stort råd» på 480 notabler; 1297 ble det bestemt at rådets medlemmer skulle utpekes fra noen bestemte, adelige familier. Da dette førte til oppstand, ble det dessuten opprettet et timannsråd – en domstol med nesten ubegrenset straffemyndighet. På 1400-tallet ble Venezias område til lands sterkt utvidet, og samtidig vant republikken en rekke øyer i det indre av Middelhavet, bl.a. Kypros. Til lands ble krigene ført av fremmede condottierer, mens flåtene stod under kommando av venetianske adelsmenn.

Fra 1400- til 1700-tallet var Venezia et midtpunkt for kunst, kultur og fornøyelsesliv. På 1500-tallet levde Tizian, Veronese og Tintoretto i Venezia. Fra annen halvpart av 1400-tallet hadde republikken fått en farlig fiende i det osmanske rike, og da sjøveien til India ble oppdaget, svant orienthandelen i Middelhavet etter hvert inn. Også i Europa fikk Venezia farlige fiender, og stillingen ble stadig vanskeligere. I 1571 falt Kypros, 1669 Kreta. I 1699 vant Venezia riktignok Peloponnes og øyene i Det joniske hav, men mistet det meste igjen 1718 og grep fra da av ikke mer inn i verdenspolitikken. I 1797 lot Napoleon franske tropper besette Venezia, men avstod det ved freden i Campo Formio samme år til Østerrike, og dermed var det ute med Venezia som selvstendig stat.

Østerrike mistet Venezia igjen 1805, men fikk det tilbake ved Wienkongressen sammen med Lombardia. Under revolusjonsbølgen 1848 gjorde Venezia oppstand, og «republikken San Marco» ble proklamert, men alt året etter tok østerrikerne byen tilbake. Under krigen mellom Østerrike og Preussen 1866 stod Italia på Preussens side, og Østerrike måtte avstå Venezia til Italia.

I dag er Venezia mest kjent som en stor turistattraksjon, en posisjon byen har hatt siden den europeiske overklassens dannelsesreiser begynte på 1600-tallet. Som en del av Veneziabiennalen, en kunst- og arkitekturfestival, arrangeres Venezias internasjonale filmfestival, verdens eldste. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.