Diokletian. Klassisk portrettbyste.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Diokletian, Gaius Aurelius Valerius Diocletianus, var romersk keiser i perioden 284–305. Han var født  i Dalmatia, og bar navnet Diocles som sønn av en frigitt slave. Han gjorde karrière som hærfører under Probus og ble senere konsul.

Ved Numerianus' død ble han i 284 utropt til keiser og fikk i 285 herredømmet over hele Romerriket etter seieren over Numerianus' bror Carinus. Kort etter delte han imidlertid regjeringen med en  medkeiser (augustus), Maximianus, og i 293 utnevnte de hver en underkeiser (caesar), Galerius og Constantius Chlorus; en styreform som ble kalt tetrarki (firemannsvelde). Diokletian gjennomførte deretter en stor provinsreform, hvor riket ble delt inn i nye og mindre provinser, med et økt sivilt byråkrati, mens den militære administrasjonen ble samlet i 12 store områder (diokeser). På toppen var det fire riksdeler, hver for seg styrt selvstendig av en av keiserne. Diokletian fikk selv Østen med Nikomedeia, Maximianus fikk Italia og Afrika med Milano, Galerius fikk Illyricum og Hellas med Sirmium og Constantius fikk Vesten med Trier (eller York) som hovedstad. Landets borgerlige styre ble helt skilt fra det militære; senatet tapte fullstendig sin betydning, og Roma ble tilsidesatt for Milano.

Diokletian er grunnleggeren av det absolutte keiserdømme og innførte et mer østerlandsk hoffseremoniell praksis (proskynesis) hvor keiseren brukte diadem, krevde knefall og lot seg tiltale som dominus ("herre"); herav betegnelsen "dominatet" på det senere romerske keiserdømmet).

Samfunnet ble strengt klassedelt for å lette skatteinndrivningen. I år 301 kunngjorde keiseren en alminnelig prisforordning med maksimalpriser, kjent som prisediktet, som imidlertid viste seg ugjennomførlig. Diokletian og hans medregenter førte mange stort sett seierrike kamper med nabofolk for å sikre grensene, og også innenrikspolitisk ble det styrt godt og dyktig. I 303 begynte Diokletian en planmessige kristenforfølgelse over hele riket: kirkene ble stengt, de hellige skriftene brent og kristne ble tvunget til å utføre pagane ofringer. Mange kristne ble drept, men forfølgelsene førte ikke til at kristendommens fremgang stanset. I 305 nedla Diokletian sammen med Maximianus regjeringen, de to underkeisere rykket opp til overkeisere og nye underkeisere ble valgt. Diokletian levde til sin død i Spalatum i Dalmatia (nåværende Split i Kroatia), men opplevde å se at hans kunstige tronfølgesystem ikke holdt seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.