Dalmatia

Dalmatia er et landskap i Kroatia, som utgjør cirka 12 700 kvadratkilometer. De viktigste byene er Split, Zadar, Šibenik og Dubrovnik. Dalmatia utgjør en smal kyststripe mellom Dinariske alper og Adriaterhavet, fra Kvarnerbukta i nordvest til Kotorbukta i sørøst. Bredden varierer fra 64 kilometer i nordvest til bare fire kilometer ved Dubrovnik i sørøst.

Faktaboks

Uttale
dalmˈatia
Også kjent som

kroatisk Dalmacija

italiensk Dalmazia

Langs kysten ligger en rekke øyer, som er restene av et oversvømmet kystland. De viktigste øyene er (fra nord til sør): Krk, Cres, Rab, Pag, Dugi Otok, Brač, Hvar, Vis, Korčula, Mljet og Lastovo. Elvene har dannet dype daler i den bløte kalkgrunnen og følger for en stor del underjordiske løp. Dalmatia har middelhavsvegetasjon med eviggrønne trær og busker.

Næringsliv

Jordbruk er viktigste næringsvei, med dyrking av oliven, fikener, sydfrukter, grønnsaker og fremfor alt vindruer; viden kjent er dessertvinen Prošek (italiensk Prosecco), og likøren maraština (italiensk Maraschino [-ski-]).

Forekomster av bauxitt og kalkstein nyttes i aluminiumsindustrien i Šibenik og sementindustrien i Split. I tillegg finnes en betydelig skipsbyggingsindustri i Split og Zadar. Turismen som tradisjonelt har vært en av de viktigste næringsveiene med Dubrovnik og Split som de fremste turiststedene, har vært i sterk vekst siden 2010.

Historie

Dalmatia var i oldtiden del av kongeriket Illyria. Langs kysten var det mange greske kolonier alt på 300-tallet fvt. Romerne erobret landet i 168 fvt. Ved delingen av Romerriket i 395 kom det til det vestromerske rike, i 535 til Bysants (østromerske rike). På 600- og 700-tallet trengte slaviske folk inn i landet, og den romaniserte (romerske) befolkning måtte ta tilflukt på øyer og i kystbyer. Dalmatia var en del av kongeriket Kroatia til foreningen med Ungarn i 1102. Det var langvarige kriger med venetianerne, som til slutt underla seg kysten, unntatt Ragusa (Dubrovnik), som bevarte sin uavhengighet.

I 1797 kom Dalmatia under Østerrike, i 1805 under Napoleon, fra 1809 som del av den franske provinsen Illyria. I perioden 1815–1918 tilhørte Dalmatia Østerrike (fra 1867 Østerrike-Ungarn) som titulært kongerike. Ved forfatningen i 1867 ble Dalmatia innordnet som kronland i den østerrikske halvdelen av monarkiet. Utover i århundret gikk kroatene sterkt fram i opplysning og politisk bevissthet, mens den italienske bybefolkningen mistet sin lederplass. Ved en hemmelig traktat i London i april 1915 hadde Storbritannia og Frankrike lovet Italia størsteparten av Dalmatia, men da innbyggerne etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd sluttet opp om det nye Jugoslavia, måtte Italia ved Rapallo-avtalen i 1920 nøye seg med Zadar (Zara) og øyene Lastovo (Lagosta), Pelagruž (Pelagosa) og Sušak (Cazza).

Etter Jugoslavias nederlag i 1941, under andre verdenskrig, ble Dalmatia innlemmet i Italia. Da Italia kapitulerte i 1943, kom Dalmatia under Kroatia, og ved freden i Paris ble hele Dalmatia jugoslavisk. Området inngikk i den kroatiske delrepublikken, og ble en del av det selvstendige Kroatia etter oppløsningen av Jugoslavia i 1992.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg