Makedonias eldre historie

I oldtiden var Makedonia bebodd av et folk som var nært beslektet med grekerne, men av grekerne ble de likevel betraktet som barbarer. De snakket et språk som var nær i slekt med gresk, men kulturnivået var lavt. Siden det ikke fantes historiske forfattere i Makedonia og landet ikke for alvor ble interessant for grekerne før på 300-tallet fvt., er det mye i deres tidlige historie som er ukjent for oss.

Kongeriket Makedonia var grunnlagt på 600-tallet fvt. Jorden ble dels eid av et sterkt aristokrati og dels av frie bønder. Det var få byer, viktigst kanskje den gamle residensbyen Aigai som antagelig er identisk med det moderne Vergina; de makedonske kongene ble gravlagt der. Handel og håndverk ser ut til å ha vært lite utviklet. Greske kolonier anlagt på Makedonias kyster i koloniseringstiden eksporterte makedonsk tømmer, bek og tjære til den øvrige greske verden. Rike gullforekomster fikk etter hvert betydning for rikets økonomi.

Makedonia støttet perserne i angrepet på grekerne i årene 481–479, under perserkrigene. På 400-tallet ble landet nærmere knyttet til grekerne kulturelt. Makedonia var et valgkongedømme, der kongen ble valgt av hæren, noe som åpnet for stadige tronstridigheter.

Fra å være et ubetydelig land i den greske verdens ytterkant ble Makedonia under Filip 2, som var konge i perioden 359–336, en maktfaktor av første rang. Han omorganiserte hæren og skapte en profesjonell armé, og innførte en ny slagformasjon med tungt bevæpnet fotfolk i midten utstyrt med lange lanser (sarissai) og rytteri på fløyene; dette var den mest effektive hæroppstilling verden inntil da hadde sett.

Etter kamper med andre tronpretendenter, vestmakedonske fyrster og trakere i nord og øst, utvidet Filip riket til å omfatte hele nordkysten av Egeerhavet, inkludert halvøya Khalkidiki, med det som fantes der av greske kolonibyer og deres innland. Samtidig lot han riket ekspandere sydover, la under seg Thessalia og blandet seg i innbyrdeskonfliktene mellom statene i Hellas. Etter angrepet på Byzantion i 340 lyktes det endelig Demosthenes i Athen å danne en «frihetsliga» rettet mot Makedonias ekspansjon. Det avgjørende slaget stod ved Khaironeia i Boiotia i 338, der en gresk hær tapte for makedonske stridsstyrker. Dermed var de greske bystatene, med unntak av Sparta, underlagt Makedonia.

Filips plan var hele tiden å gå til angrep på Perserriket og å ha grekerne med seg i oppgjøret med arvefienden. Etter Filips død ble denne oppgaven utført av hans sønn Aleksander den store, og Makedonia var en kort tid det mektigste riket i den antikke verden.

Under sin regjeringstid utvidet Aleksander riket kraftig både sørover og østover, til India og Persia.

Etter Aleksanders død i 323 fvt. falt hans erobringsrike fra hverandre, og Makedonia kom igjen til å bestå av sitt gamle kjerneland, samt Thessalia og deler av Hellas. Makedonia ble først styrt av Alexanders stattholder i Makedonia, Antipater, og siden av hans sønn Kassander. Etter dette etablerte antigonidene et kongedømme som varte fram til romernes erobring i 168 fvt.

Makedonia hadde et mer enhetlig preg og var mindre dominert av herskerkultus enn de øvrige hellenistiske stater. Hæren var fremdeles slagkraftig og gjorde at Makedonia kom til å spille en større rolle i hellenistisk tid enn landets beskjedne størrelse skulle tilsi.

Etter langvarige kriger opplevde landet en fredsperiode under Antigonos Gonatas midt på 200-tallet. Da Filip 5 (221–179) i 215 inngikk en allianse med Hannibal, ble landet dratt inn i romernes interessesfære. Den fordelaktige fredsslutningen etter første makedonske krig, i perioden 215–205, forledet Filip til å føre en aggressiv politikk mot romernes allierte i Øst-Middelhavet. Den andre makedonske krig, i perioden 200–197, ble avsluttet med romernes avgjørende seier ved Kynoskefalai i 197. Filip måtte gi fra seg landområder utenom Makedonia og utlevere flåten.

Filips etterfølger Persevs arvet farens antiromerske holdning og samarbeidet med romernes fiender i Hellas. Dette førte til den tredje makedonske krig i årene 171–167. Persevs led et nytt nederlag mot romerne i 168, og kongeriket ble oppløst og oppdelt i fire mindre stater. Makedonia ble romersk provins i 148, og i 395 evt. ble landet en del av det østromerske rike.

• Den greske antikken
• hellenismen
• Makedonia – landskap