Hagia Sofia av . CC BY NC ND 2.0

Hagia Sofia

En av de mange mosaikkene – denne fremstiller den bysantinske keiseren Alexander. Fra 900-tallet.

av . Begrenset gjenbruk
Hagia Sofia
av . Begrenset gjenbruk

Hagia Sofia sett fra vest. Foto fra 1980-årene.

Hagia Sofia (foto, sett fra vest) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Hagia Sofia

av . Begrenset gjenbruk

Hagia Sofia er en tidligere kirke og moské i Istanbul, Tyrkia, og er den bysantinske arkitekturens hovedverk. Siden 1934 har den vært museum. Hagia Sofia ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1985. Den er tegnet av Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet og ble oppført i 532–537.

Faktaboks

Uttale
ajas'ɔfia
Etymologi
gresk ‘den hellige visdom’
Også kjent som
Sofiakirken, Sofiamoskeen, tyrk. Aya Sofia

Hagia Sofia er en krysning mellom basilika og sentralbygg, siden den er treskipet og rektangulær (cirka 75 m x 70 m) samtidig som den er dominert av sin store sentralkuppel. Denne var opprinnelig en hengekuppel som ble ødelagt under et jordskjelv i 558. Den ble i 563 erstattet av en seks meter høyere pendentivkuppel. Dagens kuppel er en rekonstruksjon av denne, etter at den vestre halvdelen kollapset i 989 og den østre delen i 1346. Kuppelen hviler på fire enorme pilarer og støttes av en serie halvkupler i øst og vest.

På inngangssiden i vest ligger en dobbelt narthex. Hagia Sofia er innvendig rikt dekorert med marmor i ulike farger. Dens praktfulle mosaikker, hvorav bare en brøkdel er bevart, er fra 500- til 1300-tallet.

Etter tyrkernes erobring av Istanbul i 1453 ble Hagia Sofia omdannet til moské. Den fikk fire minareter som sammen med diverse tyrkiske tilbygg og støttemurer har endret dens opprinnelige ytre.

Hagia Sofia er også navn på en kirke i Thessaloniki, Hellas, bygd etter mønster av Istanbuls Hagia Sofia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg