Hagia Sofia

Hagia Sofia

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Hagia Sofia

Corel. Begrenset gjenbruk

Hagia Sofia er en tidligere kirke og moské i Istanbul, Tyrkia, og er den bysantinske arkitekturs hovedverk. Siden 1934 har den vært museum. Hagia Sofia ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1985. Den er tegnet av Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet og ble oppført i 532–537.

Hagia Sofia er en krysning mellom basilika og sentralbygg, idet den er treskipet og rektangulær (ca. 75 m × 70 m) samtidig som den er dominert av sin store sentralkuppel. Denne var opprinnelig en hengekuppel som ble ødelagt under et jordskjelv i 558. Den ble i 563 erstattet av en seks meter høyere pendentivkuppel. Dagens kuppel er en rekonstruksjon av denne, etter at den vestre halvdel kollapset i 989 og den østre del i 1346. Kuppelen hviler på fire enorme pilarer og støttes av en serie halvkupler i øst og vest.

På inngangssiden i vest ligger en dobbelt narthex. Hagia Sofia er innvendig rikt dekorert med forskjelligfarget marmor. Dens praktfulle mosaikker, hvorav bare en brøkdel er bevart, er fra 500- til 1300-tallet.

Etter tyrkernes erobring av Istanbul i 1453 ble Hagia Sofia omdannet til moské. Den fikk fire minareter, som sammen med diverse tyrkiske tilbygg og støttemurer har endret dens opprinnelige ytre.

Hagia Sofia er også navn på en kirke i Thessaloniki, Hellas, bygd etter mønster av Istanbuls Hagia Sofia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.