Hagia Sofia

Lars Mæhlum. begrenset

Hagia Sofia

Corel. begrenset

tidl. kirke og moské i Istanbul, Tyrkia, den bysantinske arkitekturs hovedverk. Siden 1934 har den vært museum. Står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Tegnet av Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet. Oppført 532–537.

Hagia Sofia er en krysning mellom basilika og sentralbygg, idet den er treskipet og rektangulær (ca. 75×70 m) samtidig som den er dominert av sin store sentralkuppel. Denne var opprinnelig en hengekuppel, som ble ødelagt under et jordskjelv 558. Den ble 563 erstattet av en 6 m høyere pendentivkuppel. Dagens kuppel er en rekonstruksjon av denne, etter at den vestre halvdel kollapset i 989 og den østre del i 1346. Kuppelen hviler på 4 enorme pilarer og støttes av en serie halvkupler i øst og vest. På inngangssiden i vest ligger en dobbelt narthex. Hagia Sofia er innvendig rikt dekorert med forskjelligfarget marmor. Dens praktfulle mosaikker, hvorav bare en brøkdel er bevart, er fra 500- til 1300-tallet.

Etter tyrkernes erobring av byen 1453 ble Hagia Sofia omdannet til moské. Den fikk 4 minareter, som sammen med diverse tyrkiske tilbygg og støttemurer har endret dens opprinnelige ytre.

Hagia Sofia er også navn på en kirke i Thessaloniki, Hellas, bygd etter mønster av Istanbuls Hagia Sofia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.