En kveld hos Madame Geoffrin av . Falt i det fri (Public domain)

opplysningstiden

Forsiden til Encyclopédie fra 1772. Tegningen forestiller fornuften (øverst til høyre) som river sløret av sannheten (i midten). De franske encyklopedistene var sentrale for opplysningstiden i Frankrike, og deres arbeid bidro sterkt til å forberede den franske revolusjon.
Encyclopédie av . Falt i det fri (Public domain)

Opplysningstiden, samlebetegnelse for en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske (1688) og den franske revolusjon (1789), en bevegelse som fremhevet fornuften som rettesnor i alle tilværelsens forhold.

Faktaboks

Etymologi
engelsk The Enlightenment, tysk Die Aufklärung, fransk Les Lumières

Bevegelsen hadde sine røtter i det nye vitenskapelige verdensbildet på 1600-tallet, og kalles gjerne også fornuftens eller rasjonalismens tidsalder. Den omfattet i første rekke Frankrike, Storbritannia og Tyskland, men fikk også betydning for Italia, Russland og Skandinavia.

Retningens tenkere inntok en rekke ulike filosofiske posisjoner, men var oftest eksponenter for en materialistisk metafysikk, deistisk teologi, naturalistisk etikk og empiristisk erkjennelsesteori, med en samlebetegnelse gjerne kalt opplysningsfilosofien.

Sentrale tenkere

I Frankrike var det særlig Voltaire, Jean Le Rond d'Alembert, Jean-Jacques Rousseau, Denis Diderot og andre encyklopedister som representerte denne bevegelsen.

I Storbritannia regnes lord Shaftesbury, Francis Hutcheson, John Locke og David Hume som opplysningstenkere. I Tyskland særlig Christian Wolff, Gotthold Ephraim Lessing og Immanuel Kant.

Idégrunnlag

Felles for bevegelsens ytringer var et opprør mot tradisjonelle autoriteter, især stat og kirke, og et krav om at de skulle vise sin berettigelse overfor fornuften, den nye autoritet. Sannheten ble således ikke lenger forvaltet av religionen alene, men fanget gjennom utfoldelsen av fornuften.

Opplysningsfilosofene var gjerne preget av en sterk fremtidsoptimisme, og de var ivrige etter å gjøre naturvitenskapens nye resultater tilgjengelige for allmennheten. På det praktiske område stod de gjerne for liberalisme og individualisme.

Kant formulerte opplysningstidens program slik: «Opplysning er menneskets utgang av dets selvforskyldte umyndighet». Fra Skandinavia kjenner vi noe senere Grundtvigs understrekning av en annen sentral tanke i opplysningstiden: «Hvad solskind er for det sorte Muld, er sand Oplysning for Muldets frænde».

Opplysningstiden forberedte i vesentlig grad den franske revolusjon 1789 og den norske grunnloven av 1814, som på mange viktige punkter influert av opplysningstidens politiske ideer.

Opplysningstidens vektlegging av fornuften på bekostning av fantasi og følelser møtte på begynnelsen av 1800-tallet en motreaksjon i form av romantikken.

Ekstern lenke

Kommentarer (4)

skrev Markus Larsson

Hei! Her var det veldige mye informasjon. Kan dere egentlige utdype/fortelle meg om hva som var det viktigste som skjedde i opplysningstiden og spesielt hvordan det var i Europa?

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, Vi har dessverre ingen fagansvarlig for dette fagområdet som kan svare utdypende på ditt spørsmål. Artikkelen skal gi et sammendrag og presentere den mest sentrale informasjonen om opplysningstiden, dersom du ønsker utdypning kan du få det ved å følge de enkelte lenkene. Når det gjelder hvordan det var i Europa på denne tiden kan du også lese artikler om landenes historie (blant annet Frankrikes historie). Beklager at vi ikke kan svare deg mer på spørsmålet! Med vennlig hilsen Marte, redaksjonen

skrev Victoria Brattås

Hei. Mangler et mellomrom: fornuftenseller i andre avsnitt.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg